Herold

Lage «Notodden great again».

Et uttrykk som har blitt nærmest vanlig, gjenskape den storhetstida som var.

For Notodden sin del må det bli å heve aktivitets nivået som Notodden hadde sin tid da Tinnfoss og Hydro gikk for fullt. Det kommer neppe til å skje.

Men rådmannen er inne på tanken, han ønsker å se på kommunestrukturen på nytt. Uttalelsen kommer i forbindelse med økte kostnader for ny skolestruktur, altså har kommunen en stram økonomi i likhet merd mange andre kommuner. Samtidig sier ordføreren «økonomien ble reddet i grevens tid». Dersom det er tilfelle, er det ikke nødvendig å foreta endring i kommunestrukturen.

Først og fremst må en ha klart for seg hva det menes med kommunestruktur.

Vi spør KI om hva som er en god kommunestruktur for en kommune:

«Nøkkelegenskaper for en god kommunestruktur:

Størrelse og robusthet:

• Minst 15 000–20 000 innbyggere for å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å løse komplekse oppgaver som helse, skole og sosiale tjenester.
• «Robuste» kommuner med større fagmiljøer.

Funksjonell organisering:

• Strukturen bør reflektere naturlige og funksjonelle bo- og arbeidsområder for innbyggerne, ikke bare gamle administrative grenser.

Sterkt lokaldemokrati:

• Sikre god politisk deltakelse og tilgjengelige demokratiske arenaer.
• Være en selvstendig arena for politiske beslutninger, ikke bare en underavdeling av staten.
• Effektiv tjenesteyting og samfunnsutvikling:
• Kunne levere likeverdige tjenester til innbyggerne (barnehage, grunnskole, etc.).
• Være en aktiv samfunnsutvikler.

Mindre detaljstyring fra staten:

• Økt grad av frihet til å tilpasse løsninger lokalt.
• Utfordringer og balanseganger:
• Størrelse vs. nærhet: Større kommuner kan gi bedre tjenester, men kan også skape avstand mellom innbyggere og beslutningstakere.
• Interkommunalt samarbeid: Kan være en løsning for mindre kommuner, men kan svekke demokratiet og gjøre forvaltningen mer kompleks.
• En god kommunestruktur handler altså om å finne den rette balansen mellom å være stor nok til å løse krevende oppgaver effektivt, og samtidig være nær nok til å ivareta lokaldemokrati og innbyggernes behov.»

Hvordan passer disse kriteriene Notodden kommune? Størrelsesmessig er det helt på grensen, men her må en se det i sammenheng med siste avsnitt i kriteriene. Kommunen er 983 km² og har ca. 13000 innbyggere, og av disse bor ca. 30 % utenfor det som er definert som tettsteder i kommunen. Avstanden for disse til beslutningstakere er relativ stor og ved en eventuell sammenslåing vil denne avstanden bli uforholdsmessig stor.

Når rådmannen ymter om sammenslåing av kommuner vil avstanden til beslutningstakerne være stor. Dessuten, de kommuner som en eventuelt slår seg sammen med har også dårlig økonomi, slik at det i seg selv er krevende.

Men uansett, før en går til et slikt skritt bør en rydde opp i sin egen kommune.

Og skal en da styre og lage en kommunestruktur som er basert på regnskapsførsel og økonomi alene, er på innbyggernes behov og ønsker. Velger en den første er det en defensiv holdning fordi det ikke er tiltak som skaper vekst og trivsel i kommunen. En ser på bunnlinja i budsjettet og er opptatt av den, men tallene i linjene mellom bunn og topplinjen bestemmer hva innbyggerne får av lovpålagte tjenester og kvaliteten av dem. Det blir en defensiv og administrativ styring av kommune, og ikke en politisk der en tar hensyn til innbyggernes behov.

Hva skjer dersom en for eksempel kutter i sosiale tjenester, og kutter ut tilskudd til frivillighet, hva skjer da med utenforskap, og de ca. 300 barn i kommunen som lever under fattigdomsgrensen? Svaret er enkelt: Det fører til mer utenforskap og enda flere havner under fattigdomsgrensen. Det samme vil gjelde minstepensjonister og eldre som trenger en hjelpende hånd.

Derfor må en snu den negative trenden, skape en optimisme gjennom et budsjett som satser på å skape nye jobber og virksomheter, virksomheter som er til nytte for alle, ikke slike ting som for eksempel bilbaner.

Det er 1816 personer som pendler ut av kommunen og 1385 personer som pendler inn i kommunen, det er en jobblekkasje på 431 personer. Det bør være et mål å få skaffet jobb til disse, og i tillegg få de som pendler til kommunen til å bosette seg her. Det vil skape en betydelig vekst. Og nøkkelen her er tilgang på rimelige hustomter og arbeidsplasser.

Når det gjelder bosetting, er det viktig at det blir oppretta boligfelt der folk bor. Når det er såpass mange som nesten en tredel av folk som bor utenfor tettbygd strøk, er det behov for å opprette nye boligfelt i bygdene. Ingolfsrud boligfelt er et undervurdert felt, og kommunen burde og inn å bygge boliger for førstegangs-boligsøkere. Boligfelt i nærheten av Vidarvoll ville være på sin plass for å skape balanse i boligtilbudene, som en motvekt til boligfeltene i Høgås og samt at det vil styrke sentrum av Heddal. For når det bor 3096 personer i Heddal så er det behov for et samlingssted og i prinsippet full skoledekning. Det som en burde satse på er boliger/leiligheter for småbarnsfamilier og førstegangs-boligsøkere. Det som nå bygges på Nesøya er ikke egnet for denne gruppen på grunn av prisen. De blir nærmest å betrakte som tilbud for godt situerte folk. Ett annet spørsmål er hvor kommer de fra, er det intern bevegelse innen kommunen og hva betyr det for balansen i boligmarkedet? Dette har med kommunestruktur å gjøre.

I en slik vidstrakt kommune som Notodden, så vil en god kommunestruktur også styrke bygdene i utkantene, Hjuksebø, Bolkesjø, Tinnoset, Gransherad. Alle disse har potensial som bør utnyttes. Bolkesjø, i foten av Ble, mestringshuset som blei lagt ned på grunn av mangel på støtte, bør få muligheten til å bli satt i sving igjen. Tinnoset stasjon, som har blitt en kirkegård for jernbanevogner fordi ingen vil ta ansvar, selv om det er endepunktet for Tinnosbanen. Hvorfor har ikke verdensarvkoordinatoren tatt affære?

Notodden har en stedsutvikler, sentrumsutvikler. Skal den kun være knyttet til Notodden sentrum, eller er det slik at bygdesentrene ikke trenger det? Målet må være at hele kommunen utvikler seg, og det er det en god kommunestruktur legger opp til.

Dersom politikere og administrasjon er villig til å tenke nytt og i slike baner og å ta punktene i kriteriene for en god kommunestruktur kan det være håp om å lage «Notodden great again». I tillegg vil kommunen sannsynlig bli bærekraftig. Og en bærekraftig kommune er avhengig av at alle områdene som kommunen har ansvar over er bærekraftige. Det som er haken her er at skolestrukturen er med på å trekke i feil retning, for det er nettopp på grunn av den en nå må foreta grep for å berge økonomien.

Ap, SV og Rødt, SP burde være de som tar tak i dette, for dette burde være et felles prosjekt ifølge deres ideologiske prinsipper.

Gransherad 08.01.2026

Harald Tjønnås