Herold

– Meningsmålingen tyder på at folk er forvirret og usikre, sier Nato-ekspert.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Over en tredjedel tror det er sannsynlig at Donald Trumps utenrikspolitikk kan føre til at forsvarsalliansen Nato bryter sammen.

Nesten like mange mener det er usannsynlig. Det viser en ny måling InFact har gjennomført for Nettavisen.

24 prosent tror det er sannsynlig at Trumps utenrikspolitikk vil forårsake et Nato-sammenbrudd, og 12,8 prosent tror det er svært sannsynlig.

31 prosent mener det er enten usannsynlig (17 prosent) eller svært usannsynlig (14 prosent) at Trumps utenrikspolitikk kan føre til at Nato bryter sammen, mens 31,8 prosent svarer «verken eller».

Spørreundersøkelsen ble gjennomført mandag 6. januar blant 1.018 respondenter.

– Meningsmålingen tyder på at folk er forvirret og usikre, og det er det all grunn til å være fordi dette er det ingen svar på, sier seniorforsker ved Nupi, Karsten Friis, til Nettavisen.

– Det at det er usikkerhet knyttet til amerikanske sikkerhetsgarantier under Trump, er jeg ikke overrasket over i det hele tatt. Det er all grunn til å være usikker og stille spørsmål ved dette når han bryter med en rekke organisasjoner og trekker USA ut av internasjonale fora, sier Friis.

Onsdag kveld varslet Trump-administrasjonen at USA trekker seg ut fra 66 internasjonale organisasjoner, deriblant 31 FN-organisasjoner.

Trump har tidligere kunngjort at han skal trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Paris-avtalen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73577

– Ikke så pessimistisk

Friis selv tror det er usannsynlig at Nato vil bryte sammen under Trump.

– Jeg er kanskje ikke så pessimistisk. Jeg tror fortsatt at det er sterke krefter i USA som ser verdien av handel og sikkerhetspolitisk samkvem tvers over Atlanteren, og at det å rive det ned uten grunn er lite klokt.

– Jeg er kanskje en optimist, men jeg tror at dette fortsatt spiller en rolle i USA og i Det republikanske partiet, sier han.

Friis sier det er en viktig forskjell på usikkerhet rundt USAs Nato-forpliktelser og en formell uttrekking av forsvarsalliansen.

– Jeg har ingen tro på at USA formelt trekker seg ut av Nato. Ingenting tyder på det. Trump sa senest i går at USA står ved Nato. Men det hjelper ikke å ha Nato hvis ting han sier skaper usikkerhet om hvorvidt Trump-administrasjonen faktisk vil leve opp til artikkel 5, sier Friis.

– Den usikkerheten tror jeg kommer til å være der så lenge Trump sitter ved makten, legger han til.

Artikkel 5 er Natos bærebjelke og fastsetter gjensidige forsvarsgarantier, som slår fast at et angrep på ett Nato-medlem regnes som et angrep på alle medlemmer.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=240649

Avskrekkende effekt

Friis sier at usikkerheten også kan ha en avskrekkende effekt overfor Russland.

– Et viktig poeng er at denne usikkerheten virker også andre vei. Hvis du sitter i Moskva og er helt sikker på at Nato er dødt, ville du kanskje testet ut noe med Baltikum. Men nå er det usikkerhet rundt hva USA vil gjøre hvis et Nato-land blir angrepet. Den usikkerheten må også Russland ta innover seg, sier han.

– Denne usikkerheten har en avskrekkende effekt så lenge det også er en sjanse for at sikkerhetsgarantiene gjelder, påpeker Friis.

De baltiske landene Latvia, Estland og Litauen ble medlemmer av Nato i 2004. Etter Russlands storskala-invasjon av Ukraina har landene uttrykt bekymring for at Russland også kan angripe dem.

Friis understreker at USA er engasjert på en rekke områder nå, og peker også på positive trekk ved landets utenrikspolitikk.

– Ukraina-forhandlingene er i et positivt spor, og disse russiske skipene som ble tatt illustrerer også transatlantisk samarbeid og en brodd mot Russland. Så det er ikke alltid så lett å ha kontroll på hvor administrasjonen går, sier Friis.

USA bordet og tok kontroll over oljetankskipet Marinera på onsdag, som seilte under russisk flagg etter å ha forsøkt å unngå et amerikansk blokadeoppdrag i Nord-Atlanteren.

Amerikanske styrker tok i samme operasjon kontroll over tankskipet M/T Sophia i internasjonalt farvann ved Karibia. Russland har fordømt aksjonene og hevdet at USA har brutt internasjonal sjørett.

Grønland og Nato

Trumps ambisjoner om amerikansk kontroll over Grønland, som er en del av Kongeriket Danmark, har fått fornyet aktualitet etter USAs militære aksjon mot Venezuela sist helg.

Da Trump nylig ble spurt om Grønland av amerikansk presse om bord på presidentflyet Air Force One, svarte han at USA «må ha Grønland» av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har uttalt at en amerikansk annektering av Grønland kan være slutten på Nato.