Herold

Rødt vil utvikle Finnmark. Det hevder Rødts stortingsrepresentanter Hanne Stenvaag og Geir Jørgensen i et tilsvar til Bjørn Blix på Nordnorsk debatt den 7. januar.

Spørsmålet det er grunn til å stille, er hvilken «utvikling» Finnmark vil få om man skulle følge Rødts oppskrift. For Rødt sier nei til det meste. Kraftlinjer. Vindkraft. Elektrifisering av Melkøya. Utbygging av Wisting-feltet. Gruvedrift. Fiskeoppdrett.

Rødt vil bygge landet - bare ikke i nord

Rødt vil utvikle Finnmark

Lista kunne gjøres lengre. Om Rødt hadde fått bestemme, ville det ha stått vesentlig verre til i Finnmark enn i dag. Og enda verre ville det ha blitt i framtida. Finnmark ville kort fortalt ha blitt låst fast i dødens posisjon om så galt hadde skjedd at Rødt hadde fått gjennomslag for sin politikk.

Monstermaster og vindturbiner

Stenvaag og Jørgensen vil ha et Finnmark uten «monstermaster». Da velger de bort 420 kV kraftlinjer. Det betyr nei til den nye kraftlinja fra Skaidi til Lebesby som det er gitt konsesjon for. Det samme gjelder forlengelse av linja videre østover i fylket. Nei til 420 kV linja fra Skaidi til Hammerfest som er under bygging. Rødt sa nei til 420 kV linja fra Narvik/Balsfjord til Skaidi.

Kort sagt: Rødt ville og vil at Finnmark skal klare seg uten kraftlinjer som er bygd ut i andre deler av landet.

Rødt vil også ha Finnmark uten vindturbiner. At det allerede er bygd vindturbiner i fylket, har visst ikke Stenvaag og Jørgensen fått med seg. Det er fem vindkraftverk i fylket. Holder man gasskraftverkene på Melkøya utenom, utgjør vindkrafta rundt 30 % av kraftproduksjonen i Finnmark. Uten denne vindkrafta ville Finnmark hatt et betydelig kraftunderskudd.

Av vasskraftproduksjonen i Finnmark utgjør Altakraftverket rundt 40 %. Også den kraftproduksjonen hadde man måttet sjå langt etter om Rødts forgjengere AKP og Rød Valgallianse hadde fått viljen sin. De var som kjent innbitte motstandere av utbygginga av Altakraftverket. Ett av medlemmene i AKP deltok i forsøket på å sprenge ei bru.

I sum ville Rødts politikk ha gjort at Finnmark i dag ville ha hatt under halvparten av dagens fornybare kraftproduksjon. I tillegg ville fylket ha mangla overføringskapasitet for strøm sørfra. Det hadde ikke akkurat gitt fylket et potensiale for utvikling.

Hva skjer i Nord-Norge nå?

Snøhvit

Hvis Stortinget for vel 20 år siden hadde lånt øre til Rødts politiske forgjengere i AKP og Rød Valgallianse, ville ikke gassfeltet Snøhvit ha blitt utbygd. Hammerfest LNG ville aldri ha sett dagens lys. Staten ville ha gått glipp av enorme inntekter. Arbeidsplasser og ringvirkninger for Hammerfest kommune og resten av Finnmark ville man ha måttet sjå langt etter.

Da er det temmelig freidig av Rødts to representanter på Stortinget å forsøke å framstille eget parti som best egna til å skape utvikling for Finnmark.

Med Rødts politikk ville det heller ikke ha vært mulig for Norge å forsyne land i Europa med gass fra Snøhvitfeltet til erstatning for gass fra Putins Russland etter invasjonen av Ukraina. Men det ville nok ikke ha skapt særlig bekymring hos disse to representantene. Dagen før invasjonen utmerka Geir Jørgensen seg med følgende uttalelse:

«Jeg er sjokkert over det spillet som nå foregår fra begge sider når det gjelder Ukraina. USA og Storbritannia har kjørt en provokasjonslinje.»

Etter invasjonen tok det som kjent langt over et år før et flertall i Rødt ga opp sin motstand mot norsk våpenhjelp til Ukraina. Geir Jørgensen tilhørte mindretallet. Og sjøl i dag – nesten fire år etter invasjonen – forfekter han fortsatt motstand mot å hjelpe Ukraina med våpen.

Det er mulig Geir Jørgensen meiner det vil skape meir utvikling i Finnmark om Putin klarer å legge under seg Ukraina. Men jeg vil tru at de fleste i fylket vil betakke seg for det alternativet.

Å tappe Finnmark for kraft er ikke løsningen på Nord-Norges utfordringer

Reindrift og landbruk

Ifølge Stenvaag og Jørgensen vil regjeringas industri- og kraftløfte «fortrenge reindrift og annet landbruk».

Hvis heile kraftbehovet for elektrifisering av Melkøya skal dekkes ved utbygging av vindkraft, handler det om ei utbygging med rundt 200 vindturbiner. Det vil legge beslag på 0.04 promille av arealet i Finnmark. Til sammenligning disponerer reindrifta rundt 95 prosent av alt areal i Finnmark.

Det er ikke mulig å påvise at de fem vindkraftverka som er allerede er bygd i Finnmark har fortrengt reindrifta i fylket. At ytterligere utbygging vil ha slike konsekvenser, har ingen rot i virkeligheten.

At «anna landbruk» vil bli fortrengt av vindkraft, slik Rødts representanter påstår, er grepet fullstendig ut av lufta.

Rødt jukser

Stenvaag og Jørgensen skriver at elektrifisering av Melkøya vil skape strømpriskrise og rasere naturen i fylket. Ingen av delene er sant. Men sjøl i Rødts verden kan i alle fall ikke begge deler være sant.

For hvis det bygges ut ny vindkraft til dekning av heile kraftbehovet ved elektrifisering, vil jo resten av Finnmark fortsatt kunne bruke øvrig kraftproduksjon i fylket. Hvorfor det da skulle oppstå en strømpriskrise, er det forsiktig sagt litt vanskelig å skjønne.

Hva har Rødt å tilby?

Det Rødt har å tilby folk i Finnmark, er å gå baklengs inn i framtida. Et kraftlaust fylke. Et fylke uten attraktive arbeidsplasser. Et fylke hvor reindrifta og såkalte samiske interesser skal ha vetorett mot alt og alle.

Et slikt Finnmark er verken de som bor der eller resten av landet tjent med å «utvikle».