Herold

Rådgiveren ble bekymret da han sjekket skolefraværet i kommunen sin. Tallene skulle vise seg å gjelde hele landet.

Saken oppsummert:

• Skolefraværet har nesten doblet seg fra 1.–10. trinn etter pandemien, med en markant økning i antall fraværsdager. • På landsbasis var tiendeklassingene borte 408.000 dager flere i fjor enn 2019. • Årsakene til økt fravær er komplekse, men eksperter peker på endringer i skolen, som flere teoritunge fag og økt press og stress blant elever. • Myndighetene har ikke tatt tilstrekkelig grep for å håndtere det økte fraværet, ifølge enkelte eksperter. • Ungdataundersøkelser viser at skolerelatert stress er på sitt høyeste nivå siden 1980-tallet, noe som påvirker elevenes trivsel og mestring. • Eksperter mener skolen må tilpasses flere elever, med mer fokus på praktiske og estetiske fag for å redusere fraværet.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Hos oss er det en dobling av skolefraværet fra 1–10. trinn etter pandemien.

Det sier Bjarne Thorsen, rådgiver i Tvedestrand kommune.

Han har samlet inn og sammenlignet fraværstallene fra før og etter pandemien, og sier at tendens er lik over hele landet.

På landsbasis har det vært nesten av dobling av skolefravær siden pandemien, sier Bjarne Thorsen, rådgiver i Tvedestrand kommune.

Skolefraværet har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det var også nylig tema i NRKs Politisk kvarter.

Byrådet i Oslo ønsker at fraværstallene skal være offentlige. SV mener det vil bli en offentlig gapestokk.

Fraværet eksploderer

– I vår kommune var fraværet før pandemien på 500–600 dager per trinn. Etter pandemien har det økt til 1000 dager.

Ser vi på alle landets tiendeklassingene samlet, var de borte fra skolen i 408.000 dager mer i fjor enn i 2019, fortsetter Thorsen.

Utvikling av fravær for landets tiendeklassinger fordelt på fylker.

Han mener at myndighetene ikke har tatt det økende skolefraværet inn over seg.

– Vi har oversett at fraværstallet har økt så mye på alle trinn og hos den generelle eleven.

Grafen viser hvordan skolefraværet har endret seg gjennom flere år.

Mener det jobbes godt

Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, mener at de gir skolefraværet høy oppmerksomhet.

– Det jobbes godt både nasjonalt og lokalt for å følge opp skolefraværet, men årsakene er sammensatte og komplekse.

Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier at skolefraværet har høy oppmerksomhet.

Innfører register

Utdanningsdirektoratet har nå fått i oppdrag å lage nasjonalt fraværsstatistikk for skolebarn helt ned til 1. klasse.

– Vi håper å ha en pilot klar til neste skoleår, og at dette registeret er på plass igjen fra året etter. Det vil gi oss bedre informasjon på nasjonalt nivå om fraværet også på de lavere trinnene, sier Sissel Skillinghaug, direktør for kunnskap og teknologi.

Fraværsstatistikken for hele grunnskolen skal være på plass fra skoleåret 2027/2028.

– Skulle gjerne visst årsaken

Cathrine Krogstad Hansen er rektor ved Tvedestrand barneskole. Hun skulle gjerne visst årsaken til det høye fraværet.

– Det er sikkert sammensatte årsaker, men vi kan ikke se bort fra at det gjenspeiler tendenser i samfunn

Cathrine Krogstad Hansen er rektor ved Tvedestrand barneskole. Hun skulle gjerne visst mer om hvorfor fraværet øker.

– Ikke barnas skyld

Vegard Nilsen, rådgiver folkehelse og spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, er enig i at det høye skolefraværet er sammensatt.

Men mener likevel at noen årsaker utpeker seg.

– Det viktigste er at dette ikke er barnas skyld. Det er mer en erkjennelse av at skolen har endret seg på en måte som gjør at den passer for færre enn før.

Vegard Nilsen, rådgiver folkehelse og spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, sier at skolen ikke er et godt sted for alle.

Han hevder at antallet skoletimer har økt betraktelige, spesielt i de fire første skoleårene, og at mange fag er blitt mer teoritunge.

– Dette passer godt for de teoristerke, men mindre godt for dem som trenger praktiske og estetiske fag for å oppleve mestring.

De unge peker selv på noe av problemet, fortsetter han.

– Fra Ungdataundersøkelsene ser vi at mange sliter med press og stress. Studier viser også at vi nå har det høyeste nivået skolerelatert stress siden 1980-tallet.

Legen mener dette er et dårlig utgangspunkt for trivsel og læring.

– Dersom vi skal få ned fraværet må vi ha en skole som passer for flere. Nå er skolen blitt smalere, og det er færre som opplever mestring, lek og glede.