Et fiendtlig oppkjøp
Prisen for å ta over Grønland er for høy og motstanden for sterk. Donald Trump trenger en god deal.
Slaget om Grønland
Et fiendtlig oppkjøp
Prisen for å ta over Grønland er for høy og motstanden for sterk. Donald Trump trenger en god deal.
Donald Trump tar ikke feil. Hans besettelse med Grønland og viktigheten av USAs posisjon i Arktis er riktig tenkt, rent geopolitisk. Norge prøver av samme grunn stadig å innynde seg i Washington ved å peke på nordområdenes strategiske betydning og hvordan de bør sees på som en del av USAs nasjonale sikkerhetsstrategi.
Han er heller ikke den første amerikanske presidenten som har siklet etter Grønland. Allerede etter den amerikanske borgerkrigen prøvde USA første gang å kjøpe både Grønland og Island, i hælene på kjøpet av Alaska fra Russland. Harry Truman var den siste som forsøkte seg etter andre verdenskrig. Han skal ha tilbudt danskene 100 millioner dollar i gull. Danmark avslo, men USA fikk bygge militærbaser på øya.
Nå prøver Trump seg igjen. Men i stedet for å bruke diplomati og spille på lag med sine allierte, har Trump valgt største motstands vei og skapt en krise både i NATO-samarbeidet og på hjemmebane. Han trenger en god deal før det skjærer seg helt.
Som så mye med Trump, syntes Grønland-krisa å starte ved en tilfeldighet. Kruttrøyken hadde knapt lagt seg over Caracas før Donald Trump begynte å snakke om hvilke andre mål som sto for tur. Colombia, Cuba og Panama måtte bare passe seg.
Og så Grønland.
Vi må ha Grønland, og det er ingenting Danmark kan gjøre med det, sa Trump veivende i åpningen til Air Force One noen timer etter å ha inntatt Venezuela.
Den overraskende tilføyelsen til Trumps gamle hit-liste, skapte både panikk og raseri i Europa og enda et sjokk i Kongressens korridorer. Flere har pekt på at det ikke var Trump selv som tok opp Grønland. Han svarte bare på et spørsmål som kom, fordi kona til hans nære rådgiver, Stephen Miller, hadde postet på X et kart over Grønland drapert i det amerikanske flagget og med den odiøse teksten: «Soon».
Men spørsmålet minnet straks Trump om at han lenge hadde ønsket seg Grønland. Det er ikke et impulskjøp. Han prøvde å kjøpe øya fra Danmark allerede i første periode, men fikk et høflig nei til svar fra Mette Frederiksen. Det likte han dårlig. Siden har han omtalt den danske statsministeren som «nasty», hans favorittord om kvinner som står opp mot ham.
Hva mente han egentlig nå - «vi MÅ ha Grønland»? Det ferske sjokket etter den folkerettsstridige maktdemonstrasjonen i Karibien la ingen demper på spekulasjonene. I løpet av noen timer ble NATO erklært død på den andre siden av Atlanteren, og uten USA er Europa forsvarsløs, ble vi fortalt av ekspertene, som virket skremmende skremt. «Det er alvor nå, Jonas,» sa Mette Frederiksen alvorlig til Støre da de møttes i Paris for å snakke om Ukraina. Hun siktet ikke til den fire år lange krigen.
Siden har spekulasjonene ikke blitt færre ettersom Trump og folkene rundt ham har kommet med nye trusler og kjepphøye fornærmelser. Stephen Miller mener USA bare kan spasere inn og ta over. Hvem kan stoppe dem? Trumps pressetalsperson Karoline Leavitt sier at bruk av militærmakt alltid er et alternativ for USA.
Selv fleiper Trump om at alt Grønland har er noen hundesleder, og dessuten gjør han lille Danmark en tjeneste ved å overta Grønland. Da kan danskene konsentrere seg om å hjelpe Ukraina. Forsøket på å knytte kjøpet til Ukraina er sentralt i utpressingen.
Det ble ikke bedre av at den mer tradisjonelle utenriksministeren, Marco Rubio, dro til Kongressen for å roe nervene hos både demokratene og sine egne. Han hadde problemer nok med å forsvare kidnappingen av en tyrannisk «narkoterrorist», men truslene om å angripe en NATO-alliert vakte enda sterkere reaksjoner. Trump ble beskyldt for å sette USAs lengste og viktigste allianse i fare uten å konsultere Kongressen. Det nærmet seg en krise.
Mannen som bare et døgn tidligere hadde formant verden om å ta Donald Trump på ordet, fortalte nå de folkevalgte at det måtte de for all del ikke gjøre. Det hele var bare et spill. Det var «the art of the deal». Først kommer han med overdrevne krav og trusler for å skremme motstanderen til forhandlingsbordet - punch him in the nose, som han kaller det - og så blir de enige om en pris.
Trump vil bare kjøpe. Ikke invadere.
At presidenten driver et høyt spill som truer NATO, beroliger ikke. Det er liten eller ingen støtte i Kongressen eller blant velgerne for å ta over Grønland. Hele 73 prosent av velgerne er motstandere av et oppkjøp, viser en fersk meningsmåling for CNN. Det er heller ingen praktiske grunner til at USA må ta over Grønland. USA kan øke sin militære tilstedeværelse så mye de vil under gjeldende avtaler, utvinne mineraler og bygge infrastruktur. Marco Rubio vet det når han neste uke møter dansker og grønlendere for et oppklaringsmøte. Rubio har andre planer. Han vil invadere Cuba.
Årsaken til Trumps besettelse skyldes Trumps fantasier om å gå inn i historien som den største presidenten i amerikansk historie.
Han drømmer om å kjøpe Grønland, fordi det vil være den største utvidelsen av USAs territorium siden amerikanerne kjøpte Alaska av Russland i 1867. Det vil gjøre USA til det nest største landet i verden, større enn Canada. Dessuten er han i eiendomsbransjen, og dette er den største eiendommen til salgs i historien. Han har til og med sammenliknet et oppkjøp med «a large real estate deal».
Bortsett fra at denne eiendommen ikke er til salgs.
Trump har varslet at han vil ta over Grønland før presidentperioden er over. Han forbereder seg på et fiendtlig oppkjøp, men det kommer ikke Kongressen til å godkjenne. Når det går opp for ham, vil han ønske seg en deal som han kan vise fram som en seier. Utpressing og plyndring er det han er best på nå.