Herold

Hva forteller TV-serien om bryllupsfesten i Guovdageaidnu/Kautokeino?

I et innlegg 07.01.2026 skriver Arvid Eliseussen om NRK-serien Heajastallan/Bryllupsfesten: «Tragisk og trist å fremstille en folkegruppe så til de grader upassende».

Etter å ha sett hele serien finner jeg det nødvendig å fortelle hvorfor jeg er helt uenig i denne konklusjonen.

I likhet med Eliseussen er jeg en ikke-samisk pensjonist, som har hatt deler av mitt arbeidsliv i Guovdageaidnu (kjent som Kautokeine på norsk, red.anm.).

Min erfaring er at der står familien svært sterkt, noe som filmen viser til overmål. Da de skulle invitere gjester til bryllupet var det først og fremst familie de leita etter. Slike som han og jeg havner sjelden på invitasjonslista, og på mine over 30 år i Guovdageaidnu har jeg bare vært i ett bryllup. Jeg uttaler meg derfor ikke som ekspert på verken hva som skjer i bryllupsforberedelser eller bryllup.

Det er klart at filmen ikke ga noe overveldende positivt bilde av Guovdageaidnu-miljøet, og jeg kan godt forstå at Eliseussen ut fra sine positive minner fra bygda reagerte slik at nei, det var da ikke slik.

Samer har ofte gjennom historia blitt framstilt både negativt og urealistisk, både i litteratur, film og politisk debatt. Og denne filmen har fått en del negativ kritikk i likhet med den som kommer fram i dette innlegget.

Svaret fra filmprodusentene er at dette faktisk er en fiksjon, og ikke en dokumentasjonsfilm. Og det store poenget er: Det er faktisk samer i Guovdageaidnu som har laga filmen! Fra manusforfatter til skuespillere er det Guovdageaidnu-samer overalt. Det er folk som ønsker å være samer og styrke samisk språk og kultur og som er glad i hjembygda si. Men som samtidig ser at det finnes negative sider ved tradisjon og praksis, og som ønsker å bruke en fiksjonsfilm til å sette fingeren på dette. Det kan de gjøre nettopp fordi de er på innsida og kjenner bygda og tradisjonene ut og inn.

Jeg synes det at samer kan lage en slik sjølkritisk og sjølironisk film er et tegn på styrke. Vi trenger film og litteratur med utgangspunkt i fornorskning og urett mot samer, men vi trenger også skildringer av det samiske samfunnet på godt og vondt.

I en komisk fiksjonsfilm som denne vil forskjellige negative sider og dramatiske hendinger sjølsagt bli konsentrert, men jeg kan slutte meg til en kommentar fra en som har bodd hele livet i Guovdageaidnu:

«Filmen er dessverre helt sannsynlig». Ikke at alt dette kunne skje på en gang, man at det meste kunne ha skjedd, sjøl om det sjølsagt er satt på spissen.

Kritikken lokalt i Guovdageaidnu er da også overveiende positiv, sjøl om det nok også der er noen som har tatt filmen for bokstavelig og ikke forstått sjølironien.

Med denne bakgrunnen vil jeg oppfordre både Arvid Eliseussen og alle andre til å se alle episodene og torde å le med.