Herold

Forslaget om et permanent forbud mot mating av svaner i Tvedestrand fremstilles som et tiltak «for fuglenes eget beste». Intensjonen kan være god, men konklusjonen bygger på et snevert naturbilde – og overser både nyere kunnskap, menneskelig ansvar og viktige samfunnsverdier.

La oss begynne med et avgjørende faktum: Naturen er i dramatisk tilbakegang. Fuglebestander stuper – også i Norge. Ifølge BirdLife International og FNs naturpanel (IPBES) er tap av leveområder, overfiske, forurensning og klimaendringer de største truslene mot fugl. Det er vi som har endret økosystemene, ikke svanene.

Vurderer permanent forbud

«Naturlig trekk» – i en unaturlig verden

Argumentet om at mating «overstyrer svanenes naturlige instinkter» forutsetter at naturen rundt dem fortsatt er intakt. Det er den ikke. Kystsoner er asfaltert, havner bygget ut, sjøbunnen trålet, ålegrasenger forsvunnet og matgrunnlaget i havet sterkt redusert.

Når svaner blir værende i havner, er det ikke fordi mennesker er snille – men fordi der fortsatt finnes noe mat og ro. Å fjerne den siste tilgjengelige ressursen midt på vinteren er ikke å «hjelpe naturen tilbake», men å trekke oss unna et ansvar vi selv har skapt.

Bergen: Et forbud som ble opphevet – enstemmig

I Bergen hadde man nettopp et slikt forbud. Etter grundig gjennomgang, dialog med fagmiljøer, naturvernere og innbyggere, valgte bystyret å oppheve forbudet.

Den 10. juni 2025 stemte 67 av 67 politikere for å tillate fuglemating igjen – nettopp fordi et generelt forbud ikke var faglig eller etisk forsvarlig.

Der gikk man fra forbud til veiledning:

• hva man skal mate med (egnet korn, frø, grønt og annen passende mat),

• når mating er nødvendig (særlig vinterstid),

• og hvordan det kan skje uten å skape helseproblemer.

Ber folk følge med på fuglene i havna

Feil praksis er et problem – ikke mating i seg selv

Det er bred faglig enighet om at fugler ikke bør mates ensidig med loff og næringsfattig «junk food». Samtidig er det viktig å nyansere: Brød i seg selv er ikke giftig, og kan være både mettende og energigivende vinterstid, særlig for arter som måker og kråkefugler som ikke lever av grønt eller vannplanter.

Utfordringen oppstår først når mating blir ensidig, feil sammensatt eller skjer uten kunnskap. Løsningen er derfor opplysning og veiledning, ikke forbud.

BirdLife Norge anbefaler eksplisitt at mennesker hjelper fugler i krevende perioder, særlig vinterstid, nettopp fordi naturen ikke lenger gir nok. Mange kommuner i Europa har derfor gått bort fra forbud og over til informasjonsbaserte løsninger – med gode resultater.

Smittefare og veterinærargumenter – må nyanseres

Smittefare oppstår først og fremst ved:

• unaturlig høy tetthet over tid,

• helårsmating uten behov,

• feil type og ensidig fôr.

Dette kan reguleres. Et totalforbud er et grovt virkemiddel mot et presist problem. Det er også verdt å merke seg at urban rewilding i mange byer innebærer bevisst samspill mellom mennesker og dyr – ikke adskillelse.

Rewilding: Byer som går motsatt vei

Byer verden over gjør nå det motsatte av Tvedestrand:

• London, Berlin, Amsterdam og Zürich restaurerer våtmarker, åpner elver og legger til rette for fugleliv i byen.

• Paris har fjernet asfalt og etablert urbane økosystemer.

• Oslo snakker om «natur i byen», men sliter fortsatt med praksis.

Da FNs naturpanel besøkte Norge for få år siden, uttrykte representanter sjokk over:

• mengden asfalt og betong,

• bruk av fuglepigger,

• og fraværet av naturvennlige byrom.

Budskapet var tydelig: Det beste vi kan gjøre nå, er å hjelpe naturen aktivt.

Mennesker trenger også natur

Dette handler ikke bare om svaner.

For mange mennesker – eldre, ensomme, barn og mennesker med psykiske utfordringer – er fuglemating:

• en daglig mening,

• en relasjon,

• en lavterskel kontakt med levende natur.

Forskning viser at nærkontakt med dyr og natur reduserer ensomhet, stress og depresjon. Å kriminalisere dette, i en tid der både natur og mennesker sliter, er et alvorlig feilgrep.

Avslutning

Å forby mating av svaner gir en følelse av handlekraft – men løser ikke naturkrisen. Det risikerer tvert imot å:

• skyve ansvar over på dyrene og forsterke konsekvensene av naturinngrep og naturkrise,

• føre til sult, svekkelse og økt dødelighet blant fugler,

• frata mennesker en viktig naturkontakt,

• og gjøre oss mer fremmedgjort fra det vi faktisk skal beskytte.

Spørsmålet er ikke om vi skal «blande oss inn i naturen».

Det har vi allerede gjort – i hundrevis av år.

Spørsmålet er om vi nå har mot til å ta ansvar, vise omsorg og bruke kunnskap i stedet for forbud.