Herold

Som en følge av etableringen av FK Vågan, og de uttalelsene fra og om klubben som har vært skrevet i Lofotposten og Våganavisa den siste tiden, så mener KIL og SIL fotball at det er nødvendig med en felles uttalelse for å belyse saken fra våre klubbers side.

Begge klubbene synes i utgangspunktet at alle parter er best tjent med å diskutere slike forhold utenfor den åpne scene, men mener det nå har oppstått et behov for å imøtegå påstander som har kommet fram og som etter vårt syn er direkte misvisende.

Videre er det også viktig for oss å få fram hvordan klubbene drives og hva som er vårt verdigrunnlag, og da også hvordan vi ser på og forholder oss til tematikken «topp/bredde».

Verdiene som legges til grunn for vår klubbdrift

KIL og SIL er begge breddeklubber som har sitt verdisyn trygt forankret i Norges Fotballforbund (NFF). Det betyr konkret at vår klubbdrift i stor grad baserer seg på de målsettinger og retningslinjer som er anbefalt av NFF, og dette gir oss som klubber trygghet for at vår drift er basert på et grunnlag som er godt, erfaringsbasert og utarbeidet av et miljø med faglig sterk kompetanse.

Med dette som bakteppe er begge klubbene drevet med en tosidig målsetting: vi ønsker at flest mulig skal spille fotball for at ungene synes det er artig og vi mener vi har et samfunnsoppdrag som går ut på at vi på fotballbanen sammen skaper et fellesskap som forhåpentlig gir trygge og glade unger.

Det siste er i realiteten er slags oppdragerrolle som i det daglige drives av våre trenere og vi tror at samfunnsnytten av dette fotballfellesskapet ikke kan underdrives (og dette gjelder selvsagt all annen idrett og aktivitet for barn og unge).

Når det kommer til diskusjonen om «topp/bredde», så er vi klare på at det ikke er noen motsetning mellom å tilrettelegge for at flest mulig skal være med (bredde) og samtidig ta hensyn til de som har et indre ønske om å bli god (topp).

For at våre trenere skal kunne være i stand til å gjennomføre treninger som ivaretar begge disse formålene, så gjennomfører vi nødvendige trenerkurs og dette er noe begge klubber bruker mye tid og ressurser på.

Klubbene har også egne trenerveiledere som fungerer som en støtte til trenerne.

I denne diskusjonen er vi også klare på at dersom man lykkes med å beholde flest mulig i fotballen lengst mulig, så øker også sannsynligheten for at disse ungene i framtiden forblir i fotballmiljøet, og da kanskje til og med som fotballspiller på høyt nivå.

Vi er trygge på at dette verdigrunnlaget gir de beste forutsetninger for å ivareta både topp og bredde, og med det som utgangspunkt ønsker vi å imøtegå de påstander som er kommet fram om at våre klubber ikke legger til rette for at de som ønsker å trene mer og bli god ikke har får frihet til det i KIL og SIL.

Hvordan vi legger til rette for «de ivrigste»

KIL og SIL tror først og fremst at det viktigste vi gjør for å legge til rette for at de av våre «ivrigste» skal kunne utvikle seg som fotballspiller er følgende:

1. Skolerte trenere på hvert kull som er stabile og følger ungene hele veien gjennom barne- og ungdomsfotballen.
2. Ha åpne fasiliteter hvor ungene kan drive med egentrening
3. Tilby aktivitet først og fremst i form av «vanlige» treninger, men også andre tiltak.

Når det gjelder punkt 3, så har KIL vært så heldige å få overta prosjektet «Fremover i lag» som ble startet av FK Lofoten, hvor det tilbys både FFO, fotballskole og løkkesøndag, og som er et åpent tilbud for alle unger i kommunen.

I tillegg til dette, og det er sentralt for diskusjonen som nå pågår, så legger begge klubber til rette for at samtlige lag skal få trene så mye de ønsker så lenge trenere, foreldre og ungene mener det er riktig. For oss i styret i klubbene ser vi også med glede på at trenerne legger opp til «spesialtreninger» (taktikk, video på klubbhuset før en fotballøkt, keepertrening etc.), under den klare forutsetningen om at alle ungene får anledning til å være med.

Vi har også mulighet til å støtte andre tiltak så lenge vi har økonomi til det, herunder både kompetansehevende tiltak på trenersiden og deltakelse på turneringer, besøk til andre klubber (eks. Bodø/Glimt) m.m.

Vi kjenner oss derfor ikke igjen i at det ikke legges til rette for at de ivrigste av våre unger ikke kan utvikle seg i KIL og SIL.

Samarbeid mellom klubbene

Av uttalelser i media legges det nærmest fram som et faktum at KIL og SIL ikke evner å samarbeide, og at dette er til hinder for utvikling av spillere i våre klubber.

Videre er det uttalt at de voksnes interesser i klubbene settes foran barnas interesser.

Slike uttalelser, som gis uten nærmere begrunnelse, tar vi sterk avstand fra og er etter vårt syn unødig krasse og bastante.

Til leserne av dette innlegget kan vi opplyse om at KIL og SIL samarbeider i flere alderskull, og har gjort dette i flere år.

Et nylig eksempel er en nyopprettet treningsgruppe for våre G19-lag med trenere fra begge klubber. Vi sier ikke at samarbeid mellom klubbene aldri er uten utfordringer, eksempelvis kan det oppstå dårlig personkjemi mellom trenere, men derfra til at det framstilles som at det er et «systemproblem» er det svært langt.

La oss derfor være helt tydelige: styret i klubbene ser positivt på samarbeid så lenge dette er i ungenes interesse.

Om FK Vågan og veien videre

Begge klubber er tydelig på at vi mener at det ikke at det er grunnlag for en tredje klubb i kommunen i ungdomsklassen, og ser flere negative ved dette.

For det første er det viktig å få fram at verken KIL eller SIL har mottatt forespørsler om flere treninger, behov for flere trenere, økt kompetanse eller annen tilrettelegging fra våre tidligere trenere i KIL og SIL, og de som er initiativtakerne av FK Vågan. Det er nærmest etablert som en sannhet at opprettelsen av ny klubb var unngåelig fordi klubbene la slike hindringer på veien.

Her må vi igjen være tydelige: en slik framstilling er ikke riktig.

Det KIL og SIL ikke ønsker er at man flytter spillere i ung alder (11-12 år i dette tilfellet) permanent opp et kull, slik at de ikke lengre er en del av sitt opprinnelige kull og blant sine klassekamerater. Vi kan imidlertid tillate, etter klare og etter vår mening fornuftige retningslinjer, såkalt hospitering av spillere i denne alderen (hospitering er kort fortalt (vanligvis) ekstratrening i årskullet over).

Dette er også gjort i denne saken i én av våre klubber.

Gitt disse forutsetningene, og når vi tar i betraktning at vi har blitt fortalt av flere foreldre som forklarer at de har blitt kontaktet av FK Vågan hvor satsingen har blitt presentert som et slags «elitelag», så må vi være ærlige på at vi stusser over hva som er den reelle begrunnelsen for opprettelsen av ny klubb.

Når FK Vågan nå presenteres som et åpent tilbud for alle, så blir i alle fall vi enda mer forvirret.

Det som fra vårt ståsted er klart er at det som nå tilbys av FK Vågan er noe både KIL og SIL, og eventuelt i samarbeid om det er ønskelig, kan få til, men som det aldri ble uttrykt noe ønske om før FK Vågan ble opprettet.

Det er også viktig for oss å få fram at vi ikke er prinsipielt imot at nye klubber etableres, men at vi er bekymret for at et dette er et kortsiktig tilbud som i verste fall kan føre til frafall i våre eksisterende årskull i KIL og SIL som dette gjelder, og som allerede er tynt besatt (med unntak av 2013-kullet).

For en nærmere begrunnelse for vår bekymring, så viser vi til avisinnlegget til Kristian Getz i Lofotposten (7. januar 2025) hvor de potensielle fallgruvene etter vårt syn framstilles på en god måte.

Til sist håper vi nå at klubbene kan få ro om den videre prosessen som må skje mellom oss og i samråd med Hålogaland fotballkrets, og nødvendig informasjon vil framover bli gitt til våre medlemmer så snart som mulig.

Hilsen et samlet styre i KIL og SIL fotball