Herold

Anne Undahl, gruppeleder i Høyre og leder av Helseutvalget, skriver et langt innlegg der hun forteller hva BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) er.

BPA er ikke en universell velferdstjeneste – det er et presist virkemiddel

Det hun skriver er for øvrig helt greit i forhold til hva BPA er, men hun berører ikke med et eneste ord problemet som kommunen nå har møtt – at noen som sårt trenger et tilbud for å få et verdig liv faller utenfor ordningen, fordi de eller deres pårørende ikke behersker data.

At brukere av BPA-ordningen må kunne data for å få tilbudet fikk nemlig et samlet Helseutvalg en klar beskjed om på utvalgets møte i august, da undertegnede, som representant for Pensjonistpartiet, spurte om det faktisk var tilfelle. Det var for øvrig bare undertegnede som reagerte på svaret – at det faktisk var slik.

Marianne 1

Om vi mener noe med slagordet «Hva er viktig for deg», er det derimot nå på tide at vi politisk gjør noe med situasjon og hullene i systemet, ikke bare snakker om hva BPA er og ikke er.

Takket være familien Bustgaard, som modige har stått frem i avisen, vet vi nemlig nå med sikkerhet at noen burde ha rett til et BPA-tilbud, men likevel faller utenfor ordningen, fordi de ikke behersker data.

Sårbare innbyggere blir derfor enda mer sårbare, og slik kan vi vel ikke ha det i den lille verdensbyen Fredrikstad? I et land der CRPD nylig er vedtatt.

Med stor sannsynlighet er det også flere innbyggere som blir sittende hjemme uten å få et verdig tilbud som passer for dem, bare fordi de mangler nødvendig datakunnskap.

I møtet i Helseutvalget den 28. januar, ber vi derfor om et klart svar på hvor mange som tilfredsstiller de medisinske kravene til BPA, men likevel får avslag fordi de ikke behersker data.

Marianne 2

Pensjonistpartiet foreslår ellers i det samme møtet i Helseutvalget at vi konkret gir kommunedirektøren i oppgave å komme tilbake med snarlige løsninger som vil kunne være en svært viktig hjelp i det daglige også til brukere som ikke behersker data.

En slags personlig assistanse (PA) der brukeren får hjelp av andre enn dem selv til å styre ordningen – levere oversikter over bruk av timer og den registreringen som en BPA-ordning krever.

Å få til en snarlig løsning for de som faller utenfor ordningen burde heller ikke i særlig grad gjøre så store utslag økonomisk.

Tildelingskontoret har selv nylig opplyst at det kun var fem prosent som fikk avslag på sin BPA-søknad, og blant disse er det sikkert ikke alle som medisinsk kvalifiserer til ordningen heller.

Altså: Vi snakker om å hjelpe noen få som har sine medisinske rettigheter.

Med litt hjelp til å komme seg til og fra ville noen kanskje til og med kunne utføre enkle jobber og komme seg ut til samvær med andre mennesker på f.eks. Fontenehuset, Frivillighetssentralen eller andre steder uten å belaste kommunens dagsentertilbud – et tilbud som dessverre er begrenset til beboerens nærområde etter omleggingen.

Pensjonistpartiet krysser derfor fingrene for litt medmenneskelighet også i det politiske miljøet, og vi håper inderlig på et flertall for vårt forslag.

Selvsagt må forslaget etter hvert forankres økonomisk, men i første runde er det kun snakk om et ønske om å se på mulige løsninger.