Herold

Alle nyter godt av godt brøytede og saltede veier. Nå forteller brøytebilsjåfør og vaktleder i Asker drift, Hans Edvard Ovenstad, om hva som irriterer han mest i vintertrafikken.

Han har vært på jobb gjennom store deler av natten. Natt til torsdag falt den første ordentlige snøen i vinter.

– Vi ønsker å ha mest mulig unnagjort før morgenrushet begynner, sier vaktleder i Asker drift, Hans Edvard Ovenstad, til Budstikka.

Lørdag forrige uke oppfordret Statens vegvesen bilister til å vise respekt og aktsomhet overfor brøytemannskapene. Anmodningen kom særlig etter ulykken mellom en drosje og en brøytebil på Gamle Ringeriksvei ved Toppenhaug dagen før.

– Det blir sikkert en trøblete dag i trafikken

– Vi kjører aldri fortere enn 40 km/t, så det er forståelig at det frister å kjøre forbi, sier Ovenstad.

Omfattende jobb

Hvert år siden den usedvanlig milde vinteren i 2016, har Ovenstad jobbet for god og sikker fremkommelighet i nabolag og kommunale veier i Asker kommune. Sammen med rundt 40 andre, brøyter de 19 roder – eller ruter – hver time, hvert døgn i vinterhalvåret, ved behov.

– Totalt brøyter vi rundt 60 mil med vei, fra Filtvet til Nesøya. Vaktleder kjører hver natt og kan kalle ut forsterkninger, forklarer han.

Løypebas Simon: – Vil ikke anbefale å gå på ski

Til enkelte bilisters store frustrasjon, prioriteres snøfrie gang- og sykkelfelt fremfor strøkne bilveier, også i Asker.

– Myke trafikanter bør ha god fremkommelighet, særlig fordi mange benytter seg av kollektivtransport. Bilene takler som regel snø litt bedre, selv om vi gjør vårt beste for bare og trygge bilveier i tillegg.

Totalt fire vaktledere rullerer på ansvaret. På et interaktivt kart ser hver vaktleder hvor brøytebilene har kjørt, noe som gjør dem rustet for hardt vær, så vel som klager fra misfornøyde naboer.

– Da er det lett å sjekke opp om sjåføren glemte å brøyte en flekk, og sende ut en bil på en ny runde.

Lange dager

Normalt brøytes rodene i intervaller på seks timer. Ved kraftig snøfall og dårlig fremkommelighet, kan dagene imidlertid bli betydelig lengre.

– Det er ikke unormalt med dager på opptil 13 timer. Arbeidsmiljøloven tillater oss, under særskilte forhold, å jobbe i opptil 16 timer, men heldigvis skjer det sjelden, forteller vaktlederen.

– Stort sett går det bra innenfor de ordinære intervallene.

– Godt utstyrt

Skulle snøfallet være ekstra kraftig eller komme rett før de første pendlerne går på bussen, er det sjelden utstyret som svikter, smiler Ovenstad.

– Vi er godt utstyrt! Vi klarer nok opp mot en meter snø i døgnet, men hvis mesteparten kommer klokka 04.00, sier det seg selv at deler av brøytingen blir forsinket.

Bussene starter rundt 04.30 på morgenen, og derfor prioriteres disse strekningene gjennom nettene.

Selv om brøytetraktorene og -bilene står parkert på dager med lite snø, går mannskapet på jobb for full maskin.

– Vi har veldig mye vedlikehold, og ivaretar og pusser opp alt utstyr på egen hånd. Nå poleres og gjennomføres service på alle gravemaskiner.

Skryt i alle retninger

Selv om frustrerte innbyggere tidvis kan klage over brøytingen – eller fraværet av denne – kan teknisk rådgiver i Bærum kommune, Runar Bye, vise til en noe ekstraordinær trend.

– Bare i dag har jeg alene fått tre telefoner fra innbyggere i Bærum som har skrytt av brøytejobben entreprenørene har gjennomført. Det er utrolig hyggelig, understreker han.

– Nordmenn er kanskje litt ekstra flinke til å klage når noe er galt, så ekstra stas er det selvsagt når rosen kommer uoppfordret.

Etter at brøytebudsjettet for 2024 sprakk allerede i november samme år, ble det avsatt større midler for å unngå lignende i 2025 og 2026.

– Per i dag er vi godt innenfor budsjett, sier Bye.

Varsler forsinkelser: – Vi gjør tiltak

Irritasjonsmomenter

Brøytebilsjåføren har lite å utsette på bilistene. De aller fleste ferdes hensynsfullt, mener han. Et par ting kunne likevel gjort jobben deres enklere og mer effektiv.

– Feilparkeringer kan spise opp mye tid og kapasitet. Når folk parkerer langt uti veien, for å unngå snøen, blir det vanskelig for oss å komme frem, sier han, og informerer om at snøplogen kan strekke seg ut til nærmere tre og en halv meter.

– De fleste er våkne og hensynsfulle, altså?

– Ja, absolutt. Det er jevnt over få utfordringer, men når vi snur på veien, ofte rundt midtrabatter, kan folk være ganske utålmodige. Det kan gjerne bli litt bedre, smiler han.

Vaktlederens oppfordring om å møte brøytebilene med hensyn, står seg trolig godt de neste ukene. Værmeldingen viser nemlig stabile minusgrader og potensial for mer snø.

– Det er vinterføre nå. Med snø og minusgrader kan det stedvis være glatt i deres område, med lokale forskjeller, sa Hanne Beate Skattør, meteorolog ved Meteorologisk institutt, til Budstikka forrige uke.

Advarer: Veisalt fungerer dårlig i kulda