FBI vil ikke samarbeide om ICE-drapet : – Dypt foruroligende
Plus
Delstatspolitiet i Minnesota får ikke tilgang til bevis, vitner eller annen informasjon som er samlet inn av FBI.
Politiet i Minnesota: FBI og USAs justisdepartement vil ikke samarbeide om etterforskning av ICE-betjent
Nå trekker de seg fra etterforskningen av drapet på 37 år gamle Renee Nicole Macklin Good.
Det har stormet i delstaten Minnesota etter at en betjent fra ICE skjøt og drepte 37 år gamle Renee Nicole Macklin Good. Skytingen og dødsfallet er under etterforskning.
Kort tid etter hendelsen ble det kjent at både FBI og BCA – delstatspolitiet i Minnesota – bidro i etterforskningen. Men nå får ikke BCA tilgang til bevismaterialet i saken.
Ifølge politiet i delstaten nekter det føderale politiet (FBI) å samarbeide med dem og gi innsyn i bevismaterialet etter drapet. Som følge av dette har BCA trukket seg fra etterforskningen, melder nyhetsbyrået Reuters.
«Som et resultat, har BCA motvillig trukket seg», heter det i en uttalelse.
Demokrater bekymret
Demokraten Keith Ellison, delstatsjustisminister i Minnesota, sier til CNN at FBI-beslutningen er «dypt foruroligende».
Han uttaler at myndighetene i delstaten kan etterforske med eller uten samarbeid fra føderale myndigheter og legger til at bevisene han har sett på, inkludert noen som ennå ikke er offentliggjort, indikerer at statsanklager er en mulighet.
FBI er underlagt justisdepartement. BCA er underlagt myndighetene i Minnesota og samarbeider jevnlig med FBI.
Enn så lenge har ikke FBI ikke kommentert beslutningen. FBI-direktør Kash Patel, som er utnevnt av Donald Trump, har heller ikke sagt noe om avgjørelsen.
I USA har det tradisjonelt vært et skille mellom Det hvite hus og justisdepartementet. Dette skillet kom særlig i kjølvannet av Watergate-skandalen. Da ble det innført en rekke lover og normer som skulle minske politisk innflytelse over justisdepartementet og FBI.
Disse endringene svekket presidentens og Det hvite hus’ mulighet til å påvirke justissektoren – særlig i enkeltsaker. Dette har imidlertid endret seg under Trumps tid i Det hvite hus.
- En rekke statsadvokater og ansatte ved justisdepartementet har blitt sparket eller presset til å si opp, ifølge demokratene i Kongressen.
- Demokrater i justiskomiteen i Representantenes hus, beskriver en utrenskning som omfatter borgerrettigheter og nasjonal sikkerhet.
Flere eksperter og demokrater mener dette har vært et brudd med merittbaserte normer i statsforvaltningen, som ble styrket etter Watergate.
Den amerikanske juristen og professoren John Yoo, som har jobbet for den konservative høyesterettsdommeren Clarence Thomas, beskriver Trumps handlinger som «en krig mot Watergate-reformene».
Får ikke tilgang til bevis
BCA sier torsdag at de i utgangspunktet hadde blitt enige med FBI om å gjennomføre en felles etterforskning etter skytingen, men at det føderale byrået «snudde kurs» og tok kontroll over undersøkelsen.
Beslutningen, ifølge BCA-direktør Drew Evans, betyr at byrået ikke lenger vil ha tilgang til åstedbevisene, saksdokumentene eller avhørene.
«Uten full tilgang til bevisene, vitnene og informasjonen som er samlet inn, kan vi ikke oppfylle de etterforskningsstandardene som Minnesotas lover og offentligheten krever», skriver BCA i en uttalelse.
Kampen om sannheten
Good satt i bilen sin da hun ble skutt og drept av en betjent fra ICE i Minneapolis onsdag. Drapet har utløst sterke protester i flere amerikanske byer.
President Donald Trump har forsvart ICE-betjent som skjøt henne og kaller det selvforsvar mot terrorisme. Sikkerhetsminister Kristi Noem, som leder departementent for innenlands sikkerhet hvor ICE er underlagt, har også forsvart skytingen som selvforsvar. Noem anklaget Good for å ha forsøkt å kjøre ned polititjenestemenn i en handling hun omtalte som «innenlands terrorisme»
Både Minneapolis-ordfører Jacob Frey og Minnesota-guvernør Tim Walz bestrider dette, og en video av hendelsen reiser også tvil ved om drapet skjedde i selvforsvar. Frey har kalt påstanden om innenlands terrorisme for «bullshit» og «søppel».
Da USAs visepresident J.D. Vance kommenterte saken torsdag, valgte han å angripe avdøde Good ved å si at hun var del av et «bredere venstreving radikalt nettverk», som har til intensjon å sabotere for ICE sitt arbeid og Trumps politikk, og at hun var «radikalisert».
Visepresidenten forsvarte samtidig ICE-betjenten som stod for skytingen av kvinnen, og ba om forståelse for at han følte livet sitt var truet.
Det amerikanske folket må forstå, mente Vance, at betjenten var ekstra på vakt, siden han tidligere hadde vært utsatt for en farlig hendelse som involverte et kjøretøy.
– Dette var et angrep på føderale myndigheter, sier Vance.
ICE-betjentene bruk av dødelig makt er i retningslinjer begrenset til tilfeller der betjenter har «rimelig tro» (reasonable belief) på umiddelbar trussel mot eget eller andres liv. ICE-betjenter har også forbud mot bruk av dødelig kraft kun for å stoppe flukt, med mindre flukten utgjør klar dødsrisiko for andre.