Herold

Minneord om Johan Kristian Johansen - «Jossa» - (1932-2025)

Svært mangeopplever nå sorg og vemod etter at meldingen kom om Johan Kristian Johansens bortgang den 28.12. Langt over våre fylkesgrenser var han vel kjent som han Bios-Jossa.

Han var et av Nord-Troms' mest profilerte og skapende mennesker i vår tid, og gav et stort bidrag over to generasjoner til fellesskapet vårt. Ja, - til og med langt ut over våre fylkesgrenser ble han Jossa ofte nevnt som den utrolige mannen i Reisa. Som med sin kreativitet, arbeidslyst, gode humør og egne arbeidsnever skapte arbeidsplasser til nytte og glede for så mange.

Født og oppvokst var han på et småbruk ute i Vesterålen, hvor hovedinntekten kom ifra havet. Han markerte alltid stolt og presist at hjembygda var Lokkøya i Bø Kommune.

Akkurat derfor var det for oss med dialektinteresse herlig å oppleve de frodige og fargerike samtalene. Hvor ord og vendinger alltid ble vist fram, som bare finnes der ute i ytterste Vesterålen, - kun beskyttet av et endeløst støvelhav.

Jeg minnesden gangen Jossa ringte, og fortalte at han var på innseiling sørfra imot Tromsø med en nyervervet rask 40 foting. I Torghuken hoppet jeg som invitert om bord, - til en kopp kaffe før ferden gikk videre.

«Jau, jau» - begynte han, «han va fanden så stærk ein straum med lav sjy dær sør i Gisundet, da eg forlot Finnsnes. Åsså va eg kanske litt førr hård med pedalen. Så det eindte mæ at eg fekk ailtførr tidlig kontakt med de uinderjordiske, sjønne du. Så no ska eg sige meg nordover tell Reisa me hjelp av et par propælla som ser ut som tullipana». Akkurat slik ble det latter og leven rundt historiene til Jossa.

Med oppvekst og ungdom i båt sammen med sin far ville han gjerne og alltid bli oppfattet som «traust og erfaren fisker». Han fortale om skuffelsen i ungdommen hvor svakt fargesyn hindret han i å ta utvidet nautisk eksamen. Allikevel fikk han rikelig anledning til å pleie interessen sin for fiskeri, båter, miljøet og kystkulturen.

Han var i hele sitt liv uredd og søkende etter noe nytt, som kunne bli bedre med nye gevinster tilført. Han viste hele livet altomfattende interesser for solid håndverk. Det meste ifra kjøl til mast, - ifra garnlenka – over ripa, og helt inn til Kaia hans i Sørkjosen, utfordret han til stadig nye tekniske forbedringer. Til og med på Reisaelva hadde han planer om en egen konstruert elvebåt, drevet frem av et vannjetsystem.

Olsens Verft på Bakkeby holdt han «i ånde» i flere tiår, med nye båtprosjekter. Når vi fikk høre om detaljer og hva som var planene, forsto vi at også Verftet på Bakkeby hadde blitt tilført nye ideer og kunnskaper.

Imellom var hanogså opptatt av biler, og gjerne når nye modeller dukket opp. Han kunne vært en glimrende bilselger også. Entusiasmen bruste ut av han som en unggutt, når han skulle vise oss sin nye utgave. Vi klødde oss i hodet over erkjennelsen av at vi ikke hadde fulgt med i tiden.

Jossa hadde liksom alltid et avsnitt på lager i samtalene omkring politikk og samfunnsutvikling. Alle ble raskt klar over hvor engasjementet lå, og at han hadde satt seg godt inn i temaene som var dagsaktuelle. Her ble det servert «rene ord for pengene», - helt presist og uten noen form for rabattering.

Hans sterke rettferdighetssans utløste oftest synspunkter omkring offentlig sendrektighet og inkompetanse. Som han mente sinket utviklingen lokalt, og i landets utkanter. Persongalleriet som var involvert i slike saker, hadde han alltid rede på. Han åpnet mange sine øyne og ører, som måtte erkjenne «å ha sovet i timen,» til å bli underlegen i slike debatter med han «Jossa».

Når vi møtte han helt oppe i høy alder, var han en åpenbaring av sin egen ungdommelighet. Vi traff aldri en pensjonist. Han Jossa fant vi igjennom hele livet ungdommelig kledd, – gjerne i sin vel kjente skinnjakke med pen skjorte som var passe løs i snippen.

Alltid kjente vi han igjen når vi møtte han, med sine rastløse bevegelser og raske skritt. Vi husker han som glad i musikk og dans, og at han tok vare på helsa si med svømming og trening. Samvær med familie og venner gav han tid til, spesielt etter at ungdommen tok over driften av Bios.

Tilfeldigheter sammenfallende med bl.a. hans tante Olga Johnsens virksomhet ved Sørkjos Hotell, bidro på 60 tallet til etableringen av Jossas store livsprosjekt - Bios Cafe.

Bios inne på Storslett ble igjennom årene stadig bygget på og modernisert, innvendig og utvendig. Men han slapp aldri arkitekter og konsulenter fritt til. Siste hånd på verket m.h.t. utforming, bordkledninger, vinduer og takstigninger var alltid hans åndsverk.

Kreativiteten skapte også en stor og flott restaurantkjeller på Bios. Hvor musikklivet og kulturen fikk slippe til, som også gav ny omsetning. Jossa gav seg ikke med det, han kjøpte også Reisatun, og deretter en stor OL-brakke ifra Lillehammer. Men en tid etter ble denne hotellvirksomheten avviklet.

Jossa haddeet enormt engasjement for alt han holdt på med, og imponerte stadig alle sine leverandører og samarbeidspartnere. Ingen måtte prøve seg på å dytte på han noe som var billig og av dårlig kvalitet.

Tromsøgutten Bjørn-Steinar Olsen gjorde suksess ifra å være kokk på Grand i Tromsø, til å bli en av landets store leverandører av høykvalitets kjøkkenutstyr og maskiner. Jossa møtte stadig opp i Oslo for å fornye kjøkkenet og cafeen.

Bjørn Steinar lot seg imponere mange ganger, fortalte han. Ved at en mann som utgav seg som fisker kunne ta «innersvingen på de lærde», under faglige tunge diskusjoner om mattilberedning. Jossa instruerte tydelig hvilke maskiner han var på jakt etter, til at slitestyrke, økonomi og matkvalitet fant hverandre.

Vi husker at Bios Cafe allerede på åttitallet fikk levert den aller mest kostbare og avanserte kaffemaskinen her til lands, samtidig med Grand Hotell i Oslo. Jossa valgte det aller meste og det beste innenfor begrepet «Swiss Made».

Over et par tiår har den unge generasjonen i familien etter hvert overtatt driften av Bios. Jane og Dag Arne med sin solide stab i ryggen har iherdig jobbet videre med ferske kortreiste råvarer. Som bidrar til stor oppmerksomhet ovenfor hele bransjen, og stadig trekker nye gjester.

Bios Cafe på Storslett, har vel fortjent høstet mange priser og hederlig omtale de siste årene. Han «Jossa» la grunnlaget, men selv holdt han frem i alle sammenhenger - at ho Jane og han Dag-Arne med sin fantastiske stab, har fullbrakt det hele til suksess.

Jane forteller til avisen Nordlys etter farens dødsfall, at søsknene Dag-Arne, Gunn-Lill og Inge hadde en streng men rettferdig snill pappa. Men som også lærte ungene at de måtte jobbe for det de ville ha.

Som representantfor industrier innenfor produkter til storhusholdninger, føler jeg meg som særlig privilegert, ved å ha fått holde kontakten med han Jossa, - til å bli en av hans mange venner.

Et svært langt og innholdsrikt liv ble han tildelt, og jeg stiller meg bak alle som nå ønsker å hedre hans minne, og som var så heldig å få bli kjent med han. Johan Kristian Johansen samboer igjennom 35 år Solbjørg Skjønnsfjell, kondoleres herved, samt alle øvrige i familien.

Kjære Jossa, - takk for din store livsgjerning og den gleden du gav igjennom et langt liv. Fred være med ditt minne!