Herold

Når jeg løftet forslaget om kommunesammenslåing i Nord-Troms, var målet å skape debatt. Det har jeg klart. Reaksjonene har vært mange og sterke, men bak advarslene om «sentralisering» og «tap av lokaldemokrati» finnes det få svar på det egentlige spørsmålet: Hvordan skal små kommuner få økonomi, kompetanse og kapasitet til å levere gode tjenester også i framtida?

Jeg er bekymret for Nord-Troms

Nord-Troms AUFretter kraftig kritikk mot forslaget mitt, men argumentene deres bekrefter jo poenget jeg allerede har løftet. Når Sigrid skriver at ingen vil bo i en kommune som ikke kan garantere skole til barna eller sykehjemsplass til eldre, er jeg enig. Utfordringen er at de later som om dette kan løses uten å ta tak i de strukturelle problemene som gjør at mange kommuner allerede sliter med nettopp dette.

7000 kvadratkilometer stor kommune – virkelig, Unge Høyre?

Det er lettå være mot kommunesammenslåing. Det er langt vanskeligere å forklare hvordan små kommuner, med fallende folketall, høyere gjennomsnittsalder og stadig flere lovpålagte oppgaver, faktisk skal få økonomien og kapasiteten til å henge sammen. Her forblir AUF påfallende tause. De beskriver et ideal, men unngår å diskutere hva som trengs for å komme dit.

Samtidig advaresdet mot sentralisering, uten å erkjenne at alternativet ofte er mer sentraliserende enn en sammenslåing. Interkommunale løsninger styres gjerne av vertskommuner eller styrer langt unna lokalpolitikken. Når tjenester flyttes ut i samarbeid, mister lokale folkevalgte reell innflytelse. Det styrker ikke, det svekker lokaldemokratiet.

Også ordfører Kai Petter Johansen argumenterer mot sammenslåing og viser til nærhet og lokalsamfunn. Det høres fint ut, men spørsmålet er: nærhet til hva? Dersom kommunen mangler økonomi og fagmiljø til å opprettholde tilbudene, er det liten trøst i at rådhuset fortsatt ligger der det alltid har gjort.

Når kommunene underfinansieres, bygges samfunnet ned

Når det hevdesat kommunene heller bør «rydde opp i egen økonomi», overses det at mange av utfordringene ikke skyldes dårlig drift, men strukturelle rammer. Små kommuner har rett og slett ikke kapasitet til å løse alle oppgavene staten pålegger dem. God budsjettering hjelper lite når utgiftene øker raskere enn inntektene, samtidig som befolkningsgrunnlaget krymper.

Derfor handlerforslaget mitt ikke om sammenslåing for sammenslåingens skyld, men om å bygge en mer robust kommunestruktur. En større kommune kan få større fagmiljøer, redusere sårbarhet i tjenester som skole, helse og barnevern, og gi større økonomisk handlingsrom. Samtidig er det fullt mulig å bevare lokal forankring gjennom desentraliserte tjenestesteder, lokale utvalg eller områdemodeller som sikrer reell medbestemmelse der folk bor.

Noen avviser forslaget ved å peke på at en sammenslått kommune i Nord-Troms vil dekke over 7000 kvadratkilometer. Det argumentet bommer fullstendig. Det er ikke kartets størrelse som avgjør kvaliteten på tjenestene, det er om kommunen har økonomi, kompetanse og kapasitet til å levere dem. Hvor mange kvadratkilometer kommunen er har derfor ingen ting og si, det handler i større grad om folketall.

Mange fremstiller det som om sammenslåing automatisk fører til at tjenester forsvinner. Erfaringene viser ofte det motsatte: Det er når kommuner blir for små og for svake at tilbudene forsvinner, enten gjennom kutt eller ved at de flyttes ut i samarbeid. Den dagen eldre i Kvænangen må bo på eldrehjem i en annen kommune fordi kapasiteten lokalt er sprengt, har man fått sentralisering, bare uten å ha hatt en ærlig debatt om det på forhånd.

Dette handler ikke om identitet eller historie, men om ansvar. Å avvise enhver diskusjon om sammenslåing uten å presentere reelle alternativer, er ikke å ta lokaldemokratiet på alvor – det er å skyve problemene foran seg.

Ironisk nok er det AUF selv som formulerer det beste argumentet for sammenslåing: Ingen vil bo et sted uten trygge tjenester. Nettopp derfor må vi våge å diskutere hvordan kommunene kan få økonomi, kompetanse og handlekraft nok til å levere dem – også når løsningene er upopulære.