Herold

Som kunnskapsmotoren i Nord bør UiT ha en kritisk tilnærming til hvordan, hvor mye og med hvilke formål vi skal bruke kunstig intelligens – om vi skal bruke den i det hele tatt.

I dag er det vanskelig å ytre seg kritisk om KI og bli tatt på alvor. Responser på kritiske innspill er vanligvis at «KI har kommet for å bli» og at vi må ta i bruk teknologien for å ikke sakke akterut eller bli stående igjen på perrongen mens toget drar av gårde, for å benytte metaforene introdusert av Norges fremste KI-general, Karianne Tung.

En slik diskurs kommer også til overflaten i uttalelser av lederen for regjeringens utvalg for evaluering av KI i høyere utdanning, Anders Malthe-Sørensen. På konferansen «Digitalisering i høyere utdanning» ved UiB 28. oktober 2025, hevdet han at fagansatte på universiteter ikke har noe annet valg enn å ta i bruk KI: «Hvis ikke du bruker kunstig intelligens i dag i forskningen din, så tror jeg du har et stort problem. Du får et stort problem. Det må du gjøre. Det [KI] kommer til å endre alle fag. [ ...] Det er et grunnleggende ansvar for alle fagansatte å gjøre dette [bruke KI].» Nøyaktig formål med og konsekvenser av denne bruken nevnes som vanlig ikke.

Vi er flere ansatte som frykter at like trange rammer vil legge føringer for utvalget som nettopp ble satt ned ved UiT for å utvikle universitetets egen KI-policy. Det er viktig at vi får klare svar på hvorfor vi skal bruke KI, samt hvilke konsekvenser denne bruken kommer til å ha, både i forhold til arbeidsmiljø, kunnskapsproduksjon, budsjett, miljø, maktrelasjoner osv.

Kort sagt må policy-komiteen vise hva KI skal hjelpe til med, og hva det kommer til å koste oss. Slik at vi kan ta en informert beslutning før teknologien faktisk fases inn.

KI i kunnskapsproduksjon

I USA har KI inntatt universitetene i mye større grad enn i Norge. En nylig publisert rapport fra American Association of University Professors (AAUP) gir interessante innsikter på hva norske universiteter og deres ansatte har i vente.

AAUP-rapporten viser at et flertall av de fagansatte opplever at KI har blitt innført i toppstyrte prosesser og uten reell medbestemmelse. Studien peker også på at universitetsledelser generelt er heller ukritisk i sine tilnærminger til denne nye teknologien. KI blir ofte tatt i bruk før man vet hva nøyaktig den kan bidra med, hvordan den fungerer, hvem sine interesser den tjener og hvilke konsekvenser utover universitetets vegger bruken medfører.

Ifølge rapporten finnes det ingen bevis for at KI forbedrer produktiviteten, pedagogikken eller læringsutbyttet. I mange tilfeller har innføringen av KI heller ført til en negativ utvikling på disse områdene. I motsetning til hva universitetsansatte ofte blir fortalt, har innføringen av KI gjort det akademiske arbeidet tyngre og mindre meningsfullt.

Ifølge en annen rapport, The GenAI Divide – State of AI in Business 2025 publisert ved MIT, har bruken av KI heller ikke hatt positive ringvirkninger i næringslivet. Verken effektivitet, produktivitet eller profitt har økt i nevneverdig grad. Studien stadfester at 95 % av bedriftene som har tatt i bruk KI ikke har hatt noen produktivitetsvekst som kunne tilbakeføres til KI-’løsninger’. Og dette til tross for investeringer i hundre-milliarder-dollar klassen i nettopp denne teknologien.

Eksemplene ovenfor viser at det fortsatt er uklart hvilke effekter KI kommer til å ha og at disse effektene ikke nødvendigvis er positive. Likevel skal vi altså tro at å hoppe på dette allerede rullende toget, uten en anelse om hvor det bærer hen eller hvem som styrer er bedre enn å stå på perrongen og studere togtabellen før neste avgang.

Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73610

Kritikk innad i Norge

Heldigvis er ikke alle enige med den rådende diskursen om KIs endeløse muligheter. Nestleder ved Senter for digitale fortellinger ved Universitet i Bergen, Professor Jill. W Retteberg, var tydelig i sin kronikk i Aftenposten 4. november 2025. Der krever hun at bruken av kunstig intelligens ved universiteter og høyskoler må stoppe opp til vi har fått mer forskning på de faktiske effektene av denne teknologien.

Retteberg peker på at flere aspekter ved KI – spesielt store språkmodeller – kan være svært problematiske. For eksempel kan teknologien ødelegge for kritisk tenkning, kreativitet og reflektert læring. Dessuten er modellene upålitelige. For å kunne bedømme kvaliteten på en respons fra en språkmodell må man være såpass kunnskapsrik på området at man like godt kunne formulert teksten selv. Selvsagt er det forskjeller fra fag til fag og bruken av KI på store datasett eller i programmering kan være formålstjenlig.

Budskapet fra Retteberg rettet mot Humaniora og deler av samfunnsfag er imidlertid entydig: «Ikke bruk KI i kunnskapsarbeid. Gjør jobben selv».

Retteberg skrev debattinnlegget etter at nyhetsbyrået NTB hadde publisert et KI-generert sammendrag av Telenors sikkerhetsrapport som var full av vesentlige feil. Dette minner om saken da Tromsø kommune fikk levert en rapport om endringer i skolestrukturen. Rapporten var KI-generert og hadde produsert sammendrag av forskningsarbeid med motsatt konklusjon som den egentlige forskningen hadde kommet frem til. Det er altså ikke slik at KI utelukkende hjelper til. Modellene kan like gjerne skape trøbbel som det koster tid og penger å ordne opp i.

Feil bruk av KI?

Når fadeser som de NTB og Tromsø kommune sto for skjer kommer det alltid en rask respons om at vi må bare lære oss å bruke KI riktig. Får vi det til vil vi få stor nytte av teknologien. Dessverre spesifiseres denne nytten ganske sjeldent og når dette skjer, dukker det vanligvis opp særlig ett ord: effektivisering. I vår sektor betyr dette for eksempel at automatisering åpner for tilbakemeldinger til flere studenter, retting av flere innleveringer, skriving av flere tekster per ansatt.

Effektivisering er en slags trylleformel i diskurser om digital teknologi. Når vi bare bruker den og gjør det på rett måte, vil alt bli mye mer effektivt og dermed bedre. Men er dette egentlig noe de fagansatte ved et universitet vil slutte opp om?

Å effektivisere en arbeidsprosess betyr enten at man gjør en større mengde arbeid med samme antall ansatte eller at et mindre antall ansatte kan gjøre samme jobben som flere gjorde før. Hvorfor skal vi anta at dette er noe positivt? Er det ledelsens språkbruk med måltall og data på regneark som har infisert den akademiske diskursen om KI på universitetene? Vi stiller oss negative til effektivisering av sektoren og dermed til et av hovedformålene bak innføringen av KI.

Denne måneden skal en gruppe ansatte ved UiT begynne å utarbeide UiT sin egen KI-policy. For at UiT skal kunne utvikle et sunt og fornuftig forhold til KI trenger vi en åpen og kritisk prosess. Bruken kan ikke bestemmes fra ovenfra og ned gjennom håndplukkede komiteer, men må styres og utvikles av de som driver institusjonen i fellesskap, inkludert fagforeningene. For at UiT skal være et universitet som fremmer kritisk tenkning, nyskapende forskning, formidling og undervisning trenger vi åpenhet, demokrati, og en kritisk tilnærming til kunstig intelligens i og utenfor universitetet.

KI er en teknologi som vi fortsatt ikke vet konsekvensene av. Som kunnskapsmotoren i Nord bør UiT ha en kritisk tilnærming til hvordan, hvor mye og med hvilke formål vi skal bruke KI – om vi skal bruke den i det hele tatt.