Herold

Tromsø lufthavn er i dag et tydelig bilde på både suksess og vekstutfordringer. Interessen for Nord-Norge og Tromsø har eksplodert, blant både norske og internasjonale reisende. Det er svært positivt for regionen, men det skaper også et betydelig press på infrastrukturen, særlig når mange ønsker å reise samtidig.

Vi forstår godt frustrasjonen mange opplever når det er trangt i terminalen, køer i sikkerhetskontrollen eller ventetid ved bagasjeutlevering. Dette er situasjoner som oppleves krevende både for reisende og for ansatte, og det er vårt ansvar å ta dem på alvor og håndtere dette så godt vi kan. De ansatte på Tromsø lufthavn gjør hver dag en formidabel innsats for å håndtere en trafikkmengde som i perioder er svært høy.

Samtidig er detviktig å gi et mer nyansert bilde av hvorfor situasjonen har oppstått – og hva som faktisk gjøres for å løse den.

En sulteforet melkeku for Avinor

Utbyggingen av terminalen har uten tvil styrket infrastrukturen og økt den samlede kapasiteten betydelig. Dagens terminal er dimensjonert for å håndtere om lag 2,7 millioner passasjerer årlig, og vi ligger totalt sett ikke langt over dette. Likevel har etterspørselen i vintersesongen, særlig innen utenlandstrafikken, vokst i et tempo som ingen kunne forutse da vi startet planleggingen av terminalen i 2016.

Trafikken fordeler seg ikke jevnt gjennom året, og når mange reiser samtidig i vintersesongen, oppleves terminalen som langt mer presset. Dersom trafikken Tromsø lufthavn hadde i desember var konstant gjennom året, ville det tilsvart et årlig passasjergrunnlag på nesten 3,8 millioner. Resultatet er derfor at vi, til tross for store investeringer, opplever kapasitetsutfordringer i perioder der det er mye flytrafikk samtidig i høysesongen.

Den samlede veksten fra i fjor er i seg selv relativt moderat, men utfordringen er at de fleste flyselskap ønsker å operere på de samme, mest attraktive tidene. Det gir en konsentrert belastning som merkes godt. Terminalen er ikke presset hele tiden, men blir utfordret på kapasitet når “alle vil fly samtidig”. Særlig søndager har utviklet seg til å bli den klart mest trafikkerte dagen. Derfor må vi vurdere ytterligere tiltak for å spre trafikken bedre fremover, og eventuelt begrense ny trafikk i vinterprogrammet. I perioden fra november til mars er rutekapasiteten ved Tromsø lufthavn i praksis full.

Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72422

Vi har nå startet forprosjektering av tiltak for å forbedre passasjerflyten i terminalen, blant annet ved å vurdere flytting og utvidelse av sikkerhetskontrollen. Dette vil kunne gi bedre logistikk, større publikumsarealer i avgangshallen og øke terminalarealet med 400–500 kvadratmeter, noe som gir en mer robust løsning for både innenlands- og utenlandstrafikk.

Vi er også i gang med å se på Avinors masterplan for videre kapasitetsutvikling av Tromsø lufthavn, som viser hvordan kapasiteten på sikt kan løftes fra 2,7 til om lag 3,5 millioner passasjerer. Det er imidlertid viktig å understreke at en slik utvikling kun kan vurderes når vi har en god forståelse av det langsiktige behovet.

Videre utviklingav Tromsø lufthavn må også sees i sammenheng med hele lufthavnens samlede kapasitet.

I dag er detkun terminalen som er dimensjonert for å håndtere 2,7 millioner passasjerer årlig. Flyside, som omfatter flyoppstillingsplasser, rullebane, avisningsplattform, tank-anlegg og internveier, er derimot ikke ferdigutviklet til å håndtere samme trafikkmengde.

Derfor pågår det nå store investeringer i denne infrastrukturen, på nær én milliard kroner, som vil vare frem til 2027. Først når disse arbeidene er fullført, vil flyside også ha kapasitet til å håndtere 2,7 millioner. De omfattende byggearbeidene som skjer utendørs har direkte betydning for bedre flyt innendørs, og det hjelper ikke å utvide terminalen ytterligere før uteområdene er tilsvarende dimensjonert.

Å bygge parallelt, både inne og ute, ville gjort hele lufthavnen til én stor byggeplass, med langt større ulemper for passasjerene enn i dag.

Tromsø lufthavner viktig, både for regionen og for det nasjonale flyplasstilbudet. Vi er enig i at Tromsø er en svært viktig flyplass i det norske lufthavnnettet, og vi arbeider målrettet for at flyplassen skal være en døråpner for videre utvikling, ikke en langsiktig flaskehals. Det må selvsagt også ses i sammenheng med Avinors samlede økonomi og samfunnsoppdrag. I tillegg må utviklingen vurderes i lys av langsiktige behov, aktiv kapasitetsstyring og turismeutvikling på tvers av destinasjonene i Nord-Norge.

Nå handler det om å ta riktige beslutninger i riktig rekkefølge og i riktig tempo. Det arbeidet er godt i gang.