Herold

Jeg ble ikke spurt av NRK Nordland og Frida Brembo, men jeg hørte intervjuene på radio i bil mandag ettermiddag på spørsmålet: «Burde Narvik bli en del av Troms fylke sammen med Lødingen og Evenes?».

Debatten rundt fylkesstruktur er interessant, men jeg mener at diskusjonen om fylkesgrense er altfor smal. Norge er i antall på størrelse med en middels stor europeisk by, og vi er overbyråkratisert.

En grov hypotese viser at vi kan spare 70–130 milliarder kroner årlig ved å redusere antall kommuner til 45, fjerne fylkeskommunene, legge alle offentlige bygg under Statsbygg og sikre at alle innbyggere i Norge får samme tilbud. Effektiviseringen kan brukes på bedre tjenester, vei og jernbane, og på å styrke utdanning, helse og forsvar.

I dag er Norge delt inn i 15 fylker og 357 kommuner. Dette systemet har vokst fram over tid, men det koster oss dyrt. Hundrevis av rådhus og fylkeshus, kommunedirektører, økonomiavdelinger og juridiske enheter skaper dobbeltarbeid og ineffektivitet. Erfaringer fra tidligere sammenslåinger viser at en storkommune-løsning kan kutte 60–110 milliarder kroner i drift. Statsbygg som eier og forvalter alle offentlige bygg kan frigjøre ytterligere 10–20 milliarder kroner, samtidig som kommunene kan fokusere på tjenester, stille krav til utleier og ikke bruke tid på eiendomsdrift.

Større kommuner gir også sterkere fagmiljøer. Små kommuner sliter med å rekruttere kompetanse innen helse, barnevern og digitalisering. Med et eksempel på 45 storkommuner kan tjenestene organiseres helhetlig, med høyere kvalitet og kontinuitet.

Samtidig åpner reformen for historiske investeringer i infrastruktur og nasjonale satsinger. Våre 21.000 milliarder kroner i oljefontet er i spill i Europa, og vi burde benytte muligheten til å investere i varige verdier i Norge før vi "blir tvunget" til å dele med resten av verden. Ved å «frigjøre» 5.000 milliarder kroner fra oljefondet kan vi finansiere en sammenhengende firefelts motorvei fra Finnmark til Kristiansand, full utbygging av jernbane gjennom hele landet, og en målrettet satsing på å utvikle verdens beste utdanningssystem – samtidig som det norske forsvaret og helsevesen styrkes og moderniseres. Vei, bane, utdanning og forsvar vil sammen gi landet bedre sikkerhet, mobilitet, bolyst og konkurransekraft.

Men reformen må også styrke demokratiet. Færre kommuner betyr færre folkevalgte og større geografiske områder. Lokal identitet og medvirkning må sikres gjennom lokale råd, digitale løsninger og desentraliserte tjenestepunkter. Effektivitet kan ikke gå på bekostning av tillit og engasjement.

Å tegne Norges kommunekart på nytt er et veivalg: mellom dyr, fragmentert administrasjon og en helhetlig, effektiv og framtidsrettet styring. Med 45 kommuner, fjernede fylkeskommuner og Statsbygg-eierskap av offentlige bygg, kan Norge spare milliarder, styrke tjenester og bygge infrastrukturen, utdanningen og forsvaret landet trenger for framtiden.

Jada, jeg vet at hypotesen sikkert slår sprekker noen plasser, men en morsom tanke er det. Småfisling med å flytte fylkesgrensen slik det er foreslått av ordføreren i Lødingen er bare misbruk av tid og penger.

Jeg vil gjerne tilhøre Lofoten kommune som omfatter Lofoten, Vesterålen, Harstad og Narvik med cirka 117.000 innbyggere med sentraladministrasjon etablert ved flyplassen på Evenes.

P.S. Han KI har bidratt i debatten