Herold

Regjeringen har definert 2026 som Totalforsvarsåret, også ofte omtalt som totalberedskapsåret. Hensikten er å styrke hele Norges evne til å forebygge og håndtere alvorlige kriser – inkludert sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Hvilken rolle bedriftene skal ha i norsk totalberedskap vil trolig være på toppen av dagsordenen i året som kommer. I Midt-Buskerud er lokalsamfunn, virksomheter og innbyggerne utsatt for risiko og omgivelsene rundt oss.

Totalberedskap bygges der folk bor

Totalberedskap betyr at hele samfunnet – stat, kommune, frivillighet og næringsliv – arbeider sammen for å forebygge, håndtere og komme seg gjennom kriser. Det er først og fremst et lokalt prosjekt.

Næringslivet i Midt-Buskerud har en avgjørende rolle. De kjenner terrenget, de kjenner lokalsamfunnene og de har kompetansen som må mobiliseres når det gjelder som mest.

Næringslivet som beredskapsressurs

NHOs medlemmer leverer tjenester som er kritiske når samfunnet settes under press. Mange bedrifter har operative beredskapsteam, logistikkapparat og erfaring med 24/7-drift som gjør dem til naturlige samarbeidspartnere for både kommuner og statlige myndigheter.

Bare innen NHO Service og Handel finner vi 7300 virksomheter i hele Norge som til daglig jobber med samfunnskritiske funksjoner: vakthold, beredskap, sikring av bygg, renhold, kantinedrift, eiendomsforvaltning og bemanning. Dette er tjenester som gjør at kritisk infrastruktur fungerer – også når alt annet vakler. I lokalsamfunn er disse særlig viktige for å opprettholde viktige funksjoner.

Det handler om alt fra å holde sykehus, havner, flyplasser, datasentre og offentlige bygg trygge, til å sikre at mennesker får mat, rent vann og dagligvarer. I hverdagen er de ofte usynlige, i en krisesituasjon er disse bedriftene uunnværlige.

Bemanningsbransjen kan også være en helt sentral del av totalberedskapen. De kan mobilisere kvalifisert personell raskt, holde orden på rekruttering, innrullering og registrere hvem som gjør hva, slik at hver enkelt er ivaretatt personlig om noe skulle skje. Bransjen leverer alt fra helsepersonell og sjåfører til logistikk-koordinatorer og elektrikere. Når en kommune står i en ekstraordinær situasjon, kan tiden det tar å få folk på plass være avgjørende. For den enkelte er trygghet for egen situasjon livsviktig.

Lærdommen fra pandemien

Covid-19 ga oss dyrekjøpte erfaringer. Norske bedrifter leverte alt fra distribusjon av munnbind og smittevernutstyr til sikkerhet på flyplasser og andre trafikknutepunkter. Renholds- og driftsselskaper sørget for trygge bygg og arbeidsplasser. Logistikkmiljøer i privat sektor gjorde vaksinasjonsprogrammet mulig å gjennomføre over hele landet.

Vi så også hvordan fleksibilitet, kapasitet og innovasjon i næringslivet gjorde det mulig å løse oppgaver raskere enn det offentlige kunne klart alene. Dette er erfaringer vi må bygge videre på – og videreutvikle.

Vi vet ikke hvilken krise som kommer – men vi vet hvem som må løse dem.

Utfordringen er nettopp at vi ikke vet hva neste krise blir. Flom, tørke, ras, cyberangrep, strømbrudd eller forsyningssvikt kan ramme lokalt og helt uventet. Derfor må forberedelsene være tydelige: Alle gode krefter må vite hvilken rolle de skal spille, og det må være øvd på forhånd.

Hybride trusler

Samtidig står Norge overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår. Fremmede makter bruker i økende grad hybride virkemidler: desinformasjon, cyberangrep, press mot infrastruktur og forsøk på å skape usikkerhet og uro.

Slike angrep rammer samfunnet direkte. Det er bedriftenes digitale systemer som utsettes, det er deres logistikk som forstyrres, og det er deres ansatte som står i front når kritiske funksjoner skal opprettholdes. I april 2025 så vi at pro-russiske hackere åpnet slusene i et damanlegg i Bremanger. Det kan også skje i vår region, og med andre funksjoner. Derfor er samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv viktigere enn noen gang før.

NHO-regionene vil være pådriverne

Som regiondirektører i NHO møter vi daglig bedrifter som ønsker å bidra, som vil være en del av beredskapsløsningen, og som sitter med uvurderlig lokalkunnskap. Nå trenger vi at myndighetene i større grad inviterer næringslivet inn – systematisk, ikke bare i krisetid.

Vi trenger:

• Faste samarbeidsstrukturer mellom kommuner, politi, fylkeskommune og næringsliv.
• Felles øvelser der private aktører er en naturlig del av beredskapsplanene.Klare avtaler om beredskapstjenester før krisen rammer.
• Forenkling av regelverk og mindre byråkrati som gjør det lettere for bedrifter å bidra uten usikkerhet om ansvar og kostnader.

Vi ser frem til et godt og bredt samarbeid gjennom Totalforsvarsåret 2026.