Herold

Det blåser så hardt på toppen av Meløy kommune at ikke mindre enn åtte ledere har fratrådt i løpet av de tre siste årene. Ordfører Sigurd Stormo (Ap) synes ikke dette er noe å se nærmere på fordi han ikke opplever at Meløy skiller seg ut. Det er mulig storforbruket av toppledere med mange kostbare sluttavtaler er til å leve med for ordføreren. Utenfra framstår Avisa Nordlands avsløringer likevel som oppsiktsvekkende.

Topplederne forlot kommunenmens Arne Johansen var kommunedirektør. Det betyr ikke nødvendigvis at alle problemer oppsto etter at han tiltrådte. Johansens lederstil har åpenbart vært utfordrende for flere i ledergruppen, så utfordrende at mange ikke kunne fortsette i jobben.

Samtidig må det trekkes fram at Johansen har vært nødt til å ta en rekke svært tøffe avgjørelser i tvingende nødvendige forsøk på å få sånn noenlunde kontroll på økonomien i kommunen. Å ha det øverste administrative ansvaret for en kommune med så store økonomiske utfordringer som Meløy, er selvsagt svært krevende. Det er press fra alle kanter, både nedad i organisasjonen, fra det politiske nivået og selvsagt også fra publikum som har observert at forskjellige tilbud fra kommunen har vært i fare og i noen tilfeller forsvunnet helt.

Det er derfor forståelig at kommunedirektøren har følt seg tvunget til å lede organisasjonen med hard hånd for å oppnå påkrevde umiddelbare resultater. Men selv om kommunedirektørens jobb har vært knalltøff, er det åpenbart grunner til å se på hvordan en toppleder balanserer en tøff lederstil med å behandle mennesker med respekt. Et så stort frafall av toppledere på kort tid kan tyde på at toppledelsen ikke har funnet en god balanse mellom krav og respekt for ansatte.

Såpass desperat har kommuneledelsen følt seg at de har framstilt oppsigelse som frivillig fratredelse. Det ser jo selvsagt ikke pent ut i ettertid, men det er likevel noe menneskelig over dette forsøket på å glatte over det som er en rettfram iskald oppsigelse med en historie om en kommunalsjef som «valgte å fratre stillingen for å søke nye arbeidsutfordringer».

Meløy kommune er en av seks kommuner i Nordland som akkurat nå befinner seg på den såkalte Robek-lista. Kommunen har satt seg som mål å få Meløy ut av dette registeret innen 2028, noe som krever enda flere og kanskje tøffere tiltak enn de som er vedtatt til nå.

Er det noe Meløy ikke trenger så er det flere ekstraordinære og uforutsette utgifter. Det er jo god grunn til å tro at alle disse sluttavtalene ikke bare skader kommunens omdømme, men innebærer betydelige kostnader. Derfor bør det jo være interessant for den politiske ledelsen å se nærmere på hva som kan læres etter denne turbulente perioden. Hvis det er så enkelt at alt bare handler om én enkeltpersons håndtering av sine ansatte, kan jo det være greit å få slått fast.

En helhetlig gjennomgang kan også avdekke om det finnes grunnleggende strukturelle feil i organisasjonen – noe ordføreren bør kjenne til.

Avisa Nordlands mange historier de siste dagene om lederflukt og sluttavtaler i Meløy kommune tegner uansett et bilde av en kommune på skjelvende bein. Ingenting vil være bedre enn om den neste kommunedirektøren klarer å samle troppene sine slik at alle drar i samme retning framover. Det fortjener både innbyggerne og de som jobber i kommunen.

Til slutt et positivt poeng: Meløy kommune får ros for å gi AN raskt og effektivt innsyn i disse sakene, selv i en hektisk førjulstid. Det er ikke alle offentlige aktører som respekterer innsynsbegjæringer, og mange gjør dessverre alt de kan for å nekte media innsyn i saker som åpenbart har offentlighetens interesse.

Lederflukten i Meløy

Smartembed for https://www.an.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=347345