Herold

Striden rundt bygging av ny vei på begge sider av Kløfta fortsetter.

Statens vegvesen vil ekspropriere to små områder til ny vei på begge sider av den planlagte tunnelen på E45. Reinbeitedistrikt Beaskádas fikk frist til 12. desember til å klage på vedtaket til Statens vegvesen. Noe de gjorde.

– Så har Statens vegvesen begjært skjønn i saken, forteller advokat Anja Jonassen til iFinnmark.

Dermed havner saken mest sannsynlig i retten.

– Statens vegvesen må sikre avbøtende tiltak overfor distriktet, sier advokaten.

– Det har vært mangelfull saksbehandling, de har satt opp feil grenser – det er et større område som berøres, og vi har ennå ikke fått alle opplysninger om tiltaket, sier Jonassen videre.

– Motstridende roller

Statens vegvesen er både utbygger og vedtaksorgan. Det mener advokaten er motstridende roller.

– Da kan man stille spørsmål om objektiviteten og upartiskheten til Statens vegvesen, og dersom dette ikke er i orden kan det gå galt, sier Jonassen.

– Reguleringsplanen ble vedtatt i oktober 2018, men dere kom ikke med krav om konsekvensutredning før nesten sju år seinere. Hvorfor ikke?

– Det var kommunens plikt å passe på dette den gangen, i henhold til regelverket, sier Jonassen.

Kommunestyret i Alta vedtok i oktober 2018 reguleringsplanen for ny E45 gjennom Kløfta sør for Alta. Ny vei innebærer ny tunnel og ny vei både på nord- og sørsiden av tunnelen.

Dette er totalprosjektet for E45 Kløfta

I juni i fjor, nesten sju år etter at reguleringsplanen ble vedtatt, sendte advokat Jonassen på vegne av reinbeitedistrikt 41 Beaskádas en henvendelse til Statsforvalteren i Troms og Finnmark om manglende konsekvensutredning for reindrifta da reguleringsplanen ble vedtatt.

Det vekket sterke reaksjoner, også fra reindriftskommunen Kautokeino, fordi det kan forsinke arbeidet med ny vei.

Stopper ikke Kløfta-arbeidet: – Taper bare litt beiteland

Har ekspropriert to områder

Hjemmelshaver for de to områdene nord og sør for tunnelen er Finnmarkseiendommen (FeFo), mens reinbeitedistrikt 41 Beaskádas er rettighetshaver.

Vegvesenet har inngått kjøpsavtale med Finnmarkseiendommen.

I vedtaket om ekspropriasjon står det at veimyndighetene etter veilovens paragraf 50 har rett til å ekspropriere grunn og rettigheter som trengs til bygging, utbedring, vedlikehold og drift av offentlig vei.

Videre at en eventuell klage på ekspropriasjonsvedtaket ikke skal ha utsettende virkning for overtakelse av områdene.

Møtte ikke

Tilbake i 2015 inviterte daværende Fylkesmannen i Finnmark de to reinbeitedistriktene 40 og 41 til møte for å finne løsninger som var til minst mulig hinder for reindriften.

Men ingen fra de berørte reinbeitedistriktene møtte, og det kom heller ikke tilbakemelding på forespørsel om nytt møtetidspunkt. Det kom videre ingen høringsinnspill til forslaget til planprogram, fra reindriften.

Av innspillene som kom inn, var det ingen uttalelser om andre virkninger for reindriften enn det som var identifisert. Det kom heller ingen innspill om at reindrift burde konsekvensutredes.

Reinbeitedistriktene hadde ingen innvendinger til veitraseen eller utredningsomfanget, men uttrykte bekymring for plassering av et massedeponi. Dette massedeponiet ble tatt ut av området til reindrifta.

I utkanten av distriktets barmarksområder

Statens vegvesen skriver i vedtaket at veiprosjektet ligger i utkanten av distriktets barmarksområder, i nærheten av den administrative grensa mot distrikt 30B.

«Traseen går i hovedsak parallelt med eksisterende vei. Deler legges i tunnel, hvilket er positivt for reindrifta. Beitetapet er derfor begrenset. Det vil kunne oppstå noe unnvikelse når det er rein i området i barmarkssesongen, fortrinnsvis som følge av anleggsarbeidene. Etter Statens vegvesens forståelse er imidlertid ikke dette et sentralt beiteområde for distriktet, herunder er også deler av området fredet mot reinbeite ved forskrift om fredning mot reinbeite. Virkningene vil derfor ikke være veldig store. I driftsfasen vil virkningene av veiprosjektet være mer begrenset, da det allerede går en vei i området», står det i vedtaket.

Har vært forhandlinger

Ifølge Statens vegvesen har det pågått dialog og forhandlinger siden januar 2025, men Statens vegvesen og Beaskádas har ikke lykkes med å komme til enighet, verken om en tiltredelsesavtale eller en samlet avtale om tiltredelse og erstatning.

«Gjennom dialogen og forhandlingene har man heller ikke lykkes med å oppnå enighet om avbøtende tiltak, da distriktet ikke har redegjort nærmere for hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle», fastslår Statens vegvesen.

Videre informeres det om at det vil settes inn tiltak for å hindre at rein går i tunnelen om sommeren.

«Det stilles imidlertid ikke nærmere krav til innholdet eller gjennomføring av forhandlinger. Det anses som tilstrekkelig at det kan konstateres at man ikke har kommet til enighet om en avtale. Det vil slik sett normalt være tilstrekkelig, men ingen forutsetning, at det er gitt et tilbud om minnelig avtale. At en ikke er fornøyd med det tilbudet som er framsatt, eller det gis nye tilbud vil ikke bety at det ikke er ført forhandlinger. Det er i stor grad opp til forvaltningen å avgjøre om det er grunnlag for videre forhandlinger eller om det er nødvendig å fatte vedtak om ekspropriasjon», skriver Statens vegvesen.

Hensyn til samfunnsinteresser

Statens vegvesen legger til grunn at samfunnsinteressene klart overstiger den skade og ulempe inngrepet medfører for eiendommene omfattet av dette vedtaket.

«For å sikre at Statens vegvesen har tiltre så raskt som mulig, er det nødvendig å starte prosess med søknad om samtykke til forhåndstiltredelse før en eventuelle klage på ekspropriasjonsvedtaket er ferdig behandlet. Veiprosjektet er viktig for både trafikksikkerhet og framkommelighet. Framdrifts- og finansieringsplanen som ligger til grunn for veiprosjektet, er avhengig av framdrift og snarlig igangsettelse av arbeidene. Ved utsettende virkning vil anleggsarbeidene bli sterkt forsinket. Det vil medføre store kostnadsoverskridelser, og det er svært uheldig med tanke på at dagens veistrekning er rasfarlig og ofte må stenges. Utsettelser og forsinkelser vil følgelig ha store konsekvenser for det offentlige, næringslivet og allmennheten. Også av hensyn til Forsvarsinteresser er det svært viktig at Statens vegvesen får komme i gang med denne ombyggingen.»

Havner i retten

Statens vegvesen skriver at Beaskádas interesser blir ivaretatt ved at Statens vegvesen begjærer skjønn før det søkes om forhåndstiltredelse, og det kan framsettes krav om erstatning for ervervet for skjønnsretten.

Video av ny E45 nord for ny tunnel

Video av ny E45 sør for ny tunnel

Advokat Per Amund Uldalen i Advokatfirmaet Haavind AS representerer Statens vegvesen i saken. Han sier til iFinnmark at han har sendt henvendelsen til Statens vegvesen, som skal svare det ut.

Prosjektleder Edgar Olsen i Statens vegvesen sier de har fulgt vanlig prosedyre for utarbeidelse av forslag til reguleringsplan til E45 Kløfta.

– Reguleringsplanen for utbyggingen ble vedtatt av Alta kommune i 2018. Vi forholder oss til at det ligger en gyldig vedtatt reguleringsplan til grunn for utbyggingen, understreker Olsen.

– Har hatt mulighet til innsyn

Han peker videre på at berørte reinbeitedistrikt har, som alle andre, hatt mulighet til innsyn i alle relevante dokumenter som omhandler plansaken og utbyggingen.

– Distriktet har som berørt part også fått tilsendt plandokumenter og fått mulighet til å uttale seg i høringen av reguleringsplanen, opplyser Olsen.

– Det har vært anledning til å gi innspill i planprosessen og berørte interesser har fått tilbud om dialog om avbøtende tiltak. Noen avbøtende tiltak er allerede gjennomført i samarbeid med ett berørt distrikt. Statens vegvesen har en pågående dialog med Beaskádes reinbeitedistrikt for å finne eventuelle avbøtende tiltak også for området hvor de har beiterett, legger han til.

For å kunne gjennomføre den vedtatte reguleringsplanen for E45 Kløfta har Vegvesenet bedt tingretten om å fastsette hvilken erstatning det berørte reinbeitedistrikt skal ha. Det gir også Beaskádes anledning til å prøve sine innsigelser rettslig.

– Statens vegvesen er pålagt å kjøpe eller ekspropriere grunnen og berørte beiterettigheter der vi må bygge ny vei. I disse prosessene søker vi alltid å komme til enighet om kjøpesum eller erstatning med de berørte parter. Dersom vi ikke oppnår enighet gjennom dialog, sendes disse sakene på vanlig måte til rettsapparatet for en upartisk behandling og avklaring der, sier Olsen.

Kontakt Oddgeir Isaksen