Herold

I desember hadde Tønsbergs Blad en artikkelserie om hvordan sparebankstiftelsene Nøtterøy og Tønsberg og DNB fordeler sine midler til prosjekter i Tønsberg og Færder.

Dette bygger på et omfattende journalistisk arbeid og har som formål å sette et kritisk lys på hvordan sparebankstiftelsene fordeler sine midler, spesielt pengene som fordeles til det offentlige.

Artiklene lykkes imidlertid ikke i å belyse et helt sentralt spørsmål: Hvilken effekt har de pengene som stiftelsene deler ut?

Mens foreninger må ta opp lån for å bygge, kan offentlig eide Færder nasjonalparksenter se millionene trille inn

Offentlig eller frivillige?

Sentralt i artikkelserien er fordelingen av midler mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Dette fremstår på mange måter som et kunstig skille.

Et eksempel på dette er prosjektet med vegger og tak på Maier Arena. Her har frivillige tatt initiativ til prosjektet og gjort en imponerende innsats med å samle penger for å realisere prosjektet, bla. fra sparebankstiftelsene. Det er innbyggerne og idrettslagene som driver med isidretter som vil nyte godt av at prosjektet blir realisert.

Men fordi Maier Arena drives av kommunen, regnes prosjektet med vegger og tak som offentlig av Tønsbergs Blad, slik jeg forstår det. Dette uten at det gjøres noe nærmere vurdering av innholdet prosjektet, behovet eller hvem som vil nyte godt av tilbudet.

Fikk 100.000 kroner i støtte til å lage podkast. Nesten ingen hørte på

Tønsberg ishall fikk nylig nye resultattavler, dette var et spleiselag mellom kommunen og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg. Her er det isidrettene som får glede av dette nye utstyret, selv om det befinner seg i et kommunalt anlegg. Et annet eksempel er prosjektet med øvingsrom for korps i samfunnshallen på Eik. I dette prosjektet har kommunen fått 650.000,- fra Kulturrom (som er en nasjonal tilskuddsordning for lokaler for musikk, teater og dans). Dette er et prosjekt som vil komme både barne- og voksenkorps til gode, selv om det ligger i et kommunalt anlegg.

Både Sparebankstiftelsen DNB og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg er tydelig på at de normalt ikke gir penger for å dekke ordinære driftskostnader. Noe som er viktig å ta med seg i diskusjonen om hvordan de disponerer sine penger. Eksemplene jeg bruker er derfor også investeringer i anlegg og utstyr.

– Vi holder på ambisjonene våre, til tross for at Færder kommune ikke har råd til dette

Kommunens rolle

I Tønsberg er vi heldige med at vi har flere idrettslag og kulturaktører som har bygget opp egne anlegg og lagt ned en imponerende innsats i dette. Vi har imidlertid også mange idrettslag som driver innen mindre idretter og utøvere innen kultur som ikke har de samme ressursene til å bygge opp sine egne lokaler eller anlegg for å utøve sin idrett eller kulturaktivitet. Her kan kommunen være et viktig parter for å sikre tilfredsstillende lokaler og utstyr, dette vil ofte måtte finansieres via tilskudd fra sparebankstiftelsene eller andre eksterne tilskudd.

Begeret til Dorthe ble fullt i sommer: – Da må vi si ifra

Tønsberg kommune bidrar også på sin måte til frivillighet innenfor kultur og idrett. Hvert år gir kommunen flere millioner i tilskudd til idrett og kultur for å støtte ordinær drift, både ved å gi medlemsstøtte per barn og unge som er medlem i foreningen og støtte til drift av kultur- og idrettsanlegg som eies av frivilligheten selv. Tønsberg kommune har også støttet opp om byggingen av flere anlegg eid av frivilligheten ved å gi lånegarantier, noe som er en viktig brikke for at anleggene kan bygges.

På denne måten utfyller kommunen og sparebankstiftelsene hverandre ved at vi bidrar til idretts- og kulturlivet på hver vår måte.

Kulturhavna – umusikalsk eller dyr moro?

Kultur og idrett i en trang kommuneøkonomi

Det er selvfølgelig mulig å mene at kommunen burde ha finansiert alle investeringer og prosjektene i anlegg den eier selv. Min vurdering er imidlertid at dette er lite sannsynlig og at en slik holdning ville gjort at vi hadde hatt færre anlegg i kommunen for idrett og kultur. Tønsberg kommune er, som mange andre kommuner i Norge, i krevende økonomiske tider, noe som gjør det krevende å prioritere penger til nye prosjekter innen kultur og idrett, når dette hele veien må veies opp mot lovpålagte tjenester.

Selv om kommunens økonomi skulle vært en vesentlig bedre situasjon, vil penger til kultur og idrett alltid måtte konkurrere med alle de andre oppgavene kommunen skal løse, som skole, veier, helse og eldreomsorg. Derfor er jeg overbevist om at vi trenger sparebankstiftelsene og andre ordninger for ekstern finansiering som kan bidra til gode prosjekter, både i regi av det offentlige, frivillige og ideelle.

Uten frivillighet stopper Tønsberg

Vi trenger frivillige, stiftelser og det offentlige

En av suksessfaktorene i det norske samfunnet er at vi har lagt opp til en samfunnsmodell hvor makt og oppgaver er fordelt mellom forskjellige samfunnsaktører. Det norske samfunnet er bygget på et samspill mellom offentlige, private, stiftelser, frivillige og ideelle aktører.

Disse samfunnsaktørene har forskjellige styrker og svakheter som gjør at de er egnet til å løse forskjellige oppgaver og det åpner for et mer mangfoldig samfunn. Jeg mener at vi trenger mer samarbeid mellom alle disse for å bygge et robust og godt samfunn inn i fremtiden.