Herold

Det mest usannsynlige med Pepperkakebakersangen i Hakkebakkeskogen er ikke at to harer synger duett på menneskespråk. Det er at én av bakerharene evner å oppgi ingrediensene i kakene han baker.

Satt på spissen, åpenbart. Men sannheten er at de fleste bakervarer du kjøper inneholder ting du ikke aner hva er. Sannsynligheten er stor for at hen som solgte deg baksten heller ikke har oversikt.

Dit har vi kommet, og jeg føler på trangen til å gjøre noe med det.

Her i Innlandet har vi verdens beste råvarer. Vi er i posisjon til å ta ansvar, og vise verden rundt oss hvordan de skal brukes. Store kjeder av bakerier med hurtigbakst og halvfabrikata tjener store penger på liten bevissthet rundt hva vi putter i oss. I likhet med kjøttindustriens markedsdominante giganter.

Jeg er ikke lege eller kostholdsekspert, men jeg tror det er relativt ukontroversielt å slå fast at halvfabrikata og ultraprosesserte ingredienser ikke er bra for helsa. En annen dimensjon er den lokale verdiskapningen som svinner hen når vi for eksempel importerer deig eller halvstekt bakst fra utlandet for å skape illusjonen om norske bakerier.

Den aller viktigste dimensjonen for meg er smaken. Bollene man kan bake, selge og spise med råvarer fra Innlandet smaker uendelig mye bedre. Akkurat som viltforvaltningen og gårdsdriften i Innlandet slår knockout på alle industrivariantene du får kastet etter deg hos de store matvarekjedene.

Selv var jeg så heldig at jeg fikk være med på innsiden av det eventyret Morten Schakenda bygget opp med Bakeriet i Lom. Folk står timevis i kø for å kjøpe noe «autentisk» når de er på ferie. Men hva skal til for at vi prioriterer dette også i hverdagene våre? Åpenbart må de genuine varene og de jordnære produktene være innen rekkevidde også prismessig. I mitt hode skal ikke det kortreiste kjøttet eller de lokale bakervarene være pakket inn i fjonge forpakninger, romantiske historier og enorme prislapper. Det skal være nedpå, tilgjengelig og priset slik at du kan innlemme det i hverdagskostholdet ditt.

Bakeriet i Lom har uansett vist hva som er mulig om man gjør det ordentlig. Det inspirerte meg til å satse på Dølakjøtt på Otta, og nå også et bakeri på samme sted.

Vi har råvarer i verdensklasse. Om vi foredler disse kun for å tekkes turistene på sommersesongen, så minner det mer om en gimmick. Derfor er vår prioriterte målgruppe folka som bor her. Om vi ikke veit å sette pris på råvarene våre selv, da kommer vi ikke til å inspirere verden rundt oss til å velge skikkelig mat.

Tilbake i Hakkebakkeskogen var det hell i uhell at det gikk galt med oppskriftene. Men konsekvensene er større for oss mennesker om vi fortsetter å glefse i oss stoffer mennesker ikke er ment å skulle spise. Jeg har slått meg til ro med at jeg ikke blir rik av å selge skikkelig mat til folk, men jeg kan i det minste stå opp om morgenen, og se kundene mine i øynene og forklare i detalj hva jeg selger dem.

Forbrukermakta kan brukes i kampen mot mat som har ingredienser med tall i navnet. Min påstand er at Innlandet har verdens beste utgangspunkt for å gå foran i denne kampen.

Jeg tenker det er dags for at bondevettet fra Innlandet får luft under vingene i møte med en matindustri som har glemt hvor den kommer fra.