Herold

Det har vært jul og i avisene har det vært debattert om det er riktig av oss å ta imot et begrenset antall flyktninger her i landet og her i byen. Det koster å hjelpe dem i gang i deres nye tilværelse her.

Er det lønnsomt å hjelpe mennesker som flykter fra krig og overgrep i diktaturer?

Det er spørsmålet vi stiller i dag. What´s in it for us?

Nei til en flyktningpolitikk mot høyre

Ivaretagelse av flyktninger er en internasjonal oppgave

Tidlig i desember traff jeg en bekjent på toget på vei hjem fra Oslo. Vi ble sittende og prate om hvordan livet hadde gått siden hun kom som flyktning fra Iran for 10–12 år siden og var så heldig å få bosette seg her i Fredrikstad sammen med mann og to døtre.

Siden vi har to døtre selv på samme alder og som også gikk på Trara, har vi blitt litt kjent.

Nasrin fortalte at hun nå jobber i Oslo Sporveier og arbeider med kvalitet, sikkerhet og miljø. Ja, hun hadde tatt en master på NTNU i Trondheim for å få spisskompetanse på feltet, men det hadde hun tatt ved siden av jobben.

Og mannen? Jo, han kjører buss, sa hun og smilte. Han liker det.

Døtrene studerer, men det var litt leit at de hadde reist så langt av sted. Den eldste til Nederland og den yngste til Australia.

heming

Nasrin håpet at de ikke skulle bli der, men komme hjem igjen til Norge etter studiene. Men til Fredrikstad – det var vel å håpe på for mye.

Uansett, vi satt der og pratet om livet, og jeg fortalte at jentene våre også er studenter nå. Det er rart hvor like livene våre var og perspektivene de samme.

De hadde kjøpt seg eget hus for mange år siden og nå gledet de seg til at barna snart kom hjem på juleferie. Akkurat det samme kunne jeg fortelle.

Nå er jo dette bare én historie om mennesker på flukt og hva Fredrikstad-samfunnet får når vi sier ja til å bosette noen flyktninger.

Selv om vi ser bort fra det humane, våre moralske forpliktelser som medmennesker, kanskje også det kristne aspektet, ja, ren anstendighet, vil den økonomiske starthjelpen vi gir, være tilbakebetalt etter få år.

En viss tilstrømming av nye borgere, gjør samfunnet bærekraftig. Vi som har gamle foreldre møter dem jo hver gang vi er på helsehuset, sykehjemmet og sykehuset. Det er de som redder helsevesenet vårt. Slik er det på mange områder.

Men det er klart, på veldig kort sikt er det en utgift. Flyktninger skal ha både bolig og norskopplæring før de klarer seg selv.

Tenker man litt lenger, er det en investering. En investering i et godt samfunn med mangfold og muligheter for alle. Er det ikke det vi egentlig vil ha?