Sokkelåret 2025: – Fortsatt et historisk høyt nivå
Produksjonen på norsk sokkel holder seg oppe, og fallet skyves stadig ut i tid.
Sokkelåret 2025: – Fortsatt et historisk høyt nivå
- Kjetil Malkenes Hovland
Kortversjonen
- Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel holder seg på et historisk høyt nivå, og fallet skyves ut til 2027–2028.
- 2025 var et godt år for leting med 21 funn, men disse erstatter bare en tredjedel av årets produksjon.
- Eksisterende felt og infrastruktur bidrar til å forlenge levetiden på sokkelen, men flere nye store prosjekter ventes ikke fremover.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Torsdag legger Sokkeldirektoratet frem tallene for fjorårets olje- og gassproduksjon i rapporten «Sokkelåret 2025».
Der gir direktoratet også anslag for utviklingen på sokkelen frem mot 2030.
– Oppsummert har sokkelåret 2025 vært nok et år med høy og stabil produksjon. Norsk sokkel gir et betydelig bidrag til energisikkerheten i Europa, sier direktør Torgeir Stordal i Sokkeldirektoratet til E24.
Produksjonen var på om lag 4,1 millioner fat oljeekvivalenter per dag, svakt ned fra 4,15 millioner fat per dag året før. Det ble produsert mer olje og mindre gass enn året før.
– Oljeproduksjonen har ikke vært så høy siden 2009. Gassproduksjonen lå litt under nivået fra rekordåret 2024. Fortsatt ligger vi på et historisk høyt nivå, og vi forventer oss at nivået vil holde seg omtrent der de neste tre-fire årene, sier han.
– Når begynner produksjonen på sokkelen å falle igjen, slik som det ser ut nå?
– Foreløpig er vi på et platå som ligger an til å vare i noen år. Fallet kommer fra 2027–2028 og fremover mot 2030, sier Stordal.
Det ble levert mange utbyggingsplaner på sokkelen etter Stortingets krisepakke fra 2020, som tilbød gunstige skatteregler til næringen. Det har gitt en oppgang i olje- og gassbransjens investeringer.
Fra 2026 venter direktoratet en gradvis nedgang i investeringene (se figur nederst).
Derfor holdes produksjonen oppe
Forventningene om et fall i produksjonen har blitt skjøvet stadig lenger ut i tid.
For eksempel la rapporten Sokkelåret 2017 til grunn et fall i produksjonen allerede fra 2024. Nå forventes dette fallet å komme først i 2027 eller 2028.
– Grunnen til at fallet forskyves nå er en kombinasjon av flere ting. Noen prosjekter har vært utsatt, slik som Castberg. I tillegg har man klart å fylle på med nye ressurser og aktivt utviklet funn på sokkelen, sier Stordal.
– I tillegg handler dette også om at levetiden er forlenget på mange felt. Det bidrar til å holde produksjonen oppe mye lenger enn det man hadde forutsatt tidligere, sier han.
– Dippen kommer jo
– Denne dippen kommer jo, sier Kalmar Ildstad, direktør for regelverk lisens- og arealforvaltning i Sokkeldirektoratet.
Men én ting har endret seg i løpet av de siste årene, påpeker han.
– Tidligere har det alltid kommet inn noen nye felt som har bidratt. Nå er en veldig stor andel av feltene på norsk sokkel i halefasen. Det gjør det krevende å opprettholde produksjonen over tid, sier Ildstad.
Fremover kommer det ikke så mange nye, større prosjekter. I stedet skjer de fleste nye utbyggingene på havbunnen, og i mindre omfang enn de aldrende kjempene.
– Vi går inn i en litt annen fase på sokkelen på grunn av dette, sier Stordal.
Godt leteår: – Betydelige volumer
Norsk sokkel har modnet, og mange av de antatt beste områdene er grundig gjennomsøkt. Det har vært gjort færre og mindre funn de siste årene enn under glansdagene på sokkelen.
Men 2025 var et av de bedre årene for leting, ifølge Stordal.
– Det har vært et godt leteår, faktisk det nest beste det siste tiåret, bare overgått av 2021, sier han.
Det ble i fjor gjort 21 funn på til sammen 424 millioner fat.
– Det er ikke stort i historisk sammenheng. Men sånn som vi er vant til det nå, så er det betydelige volumer.
Mange av de virkelig store norske feltene ble funnet før årtusenskiftet, som Ekofisk, Gullfaks, Oseberg og Troll. Det siste av de større funnene på sokkelen var Johan Sverdrup i Nordsjøen, som ble oppdaget for 16 år siden.
Erstattet bare en tredjedel
Tross et godt leteår utgjorde de samlede funnene på sokkelen i fjor mindre enn en tredjedel av det som ble produsert i løpet av året.
– De volumene som har kommet til gjennom leting i fjor tilsvarer om lag tre måneders produksjon på sokkelen. Det bremser ikke fallet betydelig, sier Kjersti Dahle, direktør for sokkelutvikling i Sokkeldirektoratet.
– Derfor er det viktig at næringen fortsetter det høye letenivået, og at den fortsetter å bredde seg ut og tester ut leting i nye farvann. Vi trenger at man fortsetter å teste og avklare volumpotensialet også lengre unna eksisterende infrastruktur, sier hun.
– Eksisterende infrastruktur gull verdt
Felt som Ekofisk, Ula og Valhall skulle opprinnelig ha vært stengt ned rundt tusenårsskiftet, men produserer fortsatt.
– Over tid har bransjen tatt i bruk mer ny teknologi slik at utvinningen kan økes. Man har blitt bedre kjent med feltene og boret langt flere brønner enn opprinnelig tenkt. Det har bidratt til å forlenge levetiden, sier Ildstad.
– Man faser i tillegg inn nye funn, også fra tredjeparter, som ytterligere forlenger levetiden. Sånn sett er eksisterende infrastruktur gull verdt også for fremtiden.
– Det blir også vurdert å gjenåpne flere felt, som Albuskjell, Vest Ekofisk og Tommeliten Gamma. Hva er årsaken?
– Det er en veldig god historie, det også. Disse feltene stengte ned på slutten av 90-tallet, fordi det ikke var lønnsomt å produsere mer. Men reservoarene var jo ikke tømt, sier Ildstad.
– Nå kan dette gjøres som subseautbygginger, noe som gjør at man kan få lønnsomhet i dem, sier Ildstad.
– Så lite bratt som mulig
– Kan produksjonsfallet skyves ytterligere frem tid hvis man for eksempel gjør nye funn rundt store felt som Castberg og Sverdrup?
– Ja, men dette handler også om når funnene gjøres, sier oljedirektør Torgeir Stordal.
– Det tar jo tid før man får koblet opp et funn. Det kan gjerne gå flere år, i alle fall hvis det har en viss størrelse. Jeg tror ikke vi klarer å motvirke at produksjonen går ned, men målet er å gjøre fallet så lite bratt som mulig.
📰 Same Event Coverage (1 articles)
These articles appear to cover the same news event, detected by different methods: