Byrådet har sendt på høring forslag til fremtidig organisering av Oslo kommune, inkludert en omfattende bydelsreform. Ambisjonen om gode, tilgjengelige og likeverdige tjenester deler vi fullt ut. Men slik forslaget nå foreligger, er det vanskelig å se hvordan disse målene faktisk skal nås.

Bydelsreform: Groruddalen trenger mer lokaldemokrati – ikke større avstand

Problemet er ikke at Oslo kommune vurderer egen organisering. Problemet er rekkefølgen.

Byrådet diskuterer struktur og antall bydeler før det er tilstrekkelig avklart hvilke oppgaver bydelene skal ha, hvilken myndighet som skal ligge lokalt, og hvordan styringsmodellen faktisk skal styrkes. Det gir et svakt beslutningsgrunnlag.

Byråd Saliba Andreas Korkunc (H) har i sitt innlegg i Akers Avis Groruddalen 07.01.2026 nylig pekt på at reformen ikke er hastverk, men resultat av to år med utredning.

For oss i bydelene er imidlertid ikke hovedproblemet hvor lenge saken har vært utredet, men at de mest grunnleggende spørsmålene fortsatt ikke er besvart.

Det er fortsatt uklart hvilke oppgaver som faktisk skal overføres til bydelene, hvilken reell myndighet det politiske nivået lokalt skal få, og hvordan ansvar og økonomi skal henge sammen. Likevel foreslås det nå å vedta struktur og antall bydeler først. Det er etter vårt syn feil rekkefølge.

I Grorud har vi lang erfaring med at nærhet betyr noe. Tjenester fungerer best når de er tett på folk, når lokalpolitikerne har reell innflytelse, og når fagmiljøene kjenner lokalsamfunnet de jobber i. Likeverdige tjenester handler ikke om like løsninger overalt, men om å tilpasse innsatsen til ulike levekår, behov og utfordringer.

Byråden hevder også at færre bydeler vil styrke lokaldemokratiet. Det er vi ikke overbevist om. Større bydeler i seg selv gir verken mer demokrati, høyere deltakelse eller bedre tjenester. Uten en samtidig styrking av det politiske nivået lokalt kan større enheter tvert imot øke avstanden mellom innbyggere og beslutningstakere.

Skal lokaldemokratiet styrkes, må bydelene få reell makt, kapasitet og handlingsrom – ikke bare nye grenser på kartet.

Derfor er vi bekymret for at reformforslaget i praksis kan føre til økt sentralisering, mer standardisering og større avstand mellom innbyggere og beslutningstakere – samtidig som det politiske handlingsrommet i bydelene ikke styrkes tilsvarende. Færre bydeler gir ikke automatisk bedre tjenester eller sterkere lokaldemokrati.

I Groruddalen er valgdeltakelsen allerede lav i flere områder. Det er et alvorlig demokratiunderskudd. En reform som kan øke avstanden mellom folk og lokalpolitikken, uten tydelige grep for å styrke deltakelse og lokal innflytelse, risikerer å forsterke dette utenforskapet. Nettopp derfor må lokaldemokrati og politisk nærhet være et faktisk styrende hensyn – ikke bare et mål i generelle formuleringer.

Vi savner også en realistisk vurdering av økonomi og gjennomføring. Omstillingskostnader, overgangsperioder og risikoen for at nye bydeler arver store økonomiske utfordringer, er i for liten grad belyst. I en tid med presset kommuneøkonomi er dette alvorlig.

Groruddalen er en sammenhengende region med felles historie, identitet og utfordringer. Det har vært et poeng i tidligere bydelsreformer å ta hensyn til dette. En ny reform må bygge videre på de gode erfaringene – ikke overse dem.

Vi sier ikke nei til endring eller utvikling. Men en reform som skal vare i flere tiår, kan ikke vedtas før innholdet er på plass. Oppgaver, myndighet og ansvar må avklares før strukturen endres – ikke etterpå. Lokaldemokratiet i Groruddalen må styrkes i praksis, ikke svekkes gjennom en reform som starter i feil ende.

Anders Røberg-Larsen (Ap), leder Grorud bydelsutvalg

Areli Moe Urtubia (SV), nestleder Grorud bydelsutvalg