Herold

Justisminister Astri Aas-Hansen mener heldekkende plagg er et lite problem, og vil ikke forby dem i det offentlige rom.

I flere europeiske land er det hard debatt om bruk av nikab og andre heldekkende plagg for kvinner ute i det offentlige rom.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt Frankrike medhold i at det ikke strider mot religionsfriheten å forby slike plagg så lenge de truer andres rettigheter og friheter.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Nå har Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant Hans Edvard Askjer tatt opp saken i Stortinget gjennom et spørsmål til justisministeren.

– Hvordan vurderer statsråden forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom, starter spørsmålet han stilte mandag 5. januar, og som ble gjengitt i avisen Vårt Land.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/nyhetsbrev?id=nett-pa-sak

Forby et ikke-problem?

Mens heldekkende ansiktsplagg var utbredt i Frankrike før forbudet, er det bare sporadiske eksempler i Norge.

Det åpner for et dilemma:

Skal vi forby et ikke-problem – eller må vi vente til heldekkende plagg som dekker til ansiktet blir vanlig før de blir forbudt?

– Regjeringen har ikke planer om å foreslå et forbud mot heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom i Norge, og dette er et fenomen som synes å ha svært begrenset utbredelse i Norge i dag, svarer justisminister Aas-Hansen.

Nå vil Hans Edvard Askjer følge opp saken i Kristelig folkepartis stortingsgruppe.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73529

Religionsfrihet mot andres rettigheter

Prinsipielt må det være opp til hver enkelt hvordan man vil kle seg, men det prinsippet står i motsetning til andre menneskers rettigheter til å føle trygghet og frihet. En mulig tolkning av jussen er at den åpner for å forby burka og nikab når det har blitt et problem, men ikke å forby plaggene før bruken eventuelt tar av.

Det er et juridisk forståelig prinsipp, men det er upraktisk hvis hensikten faktisk er å unngå at bruk av burka og nikab blir utbredt.

Justisministeren peker også på den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) regler om religionsfrihet:

– For å være i tråd med konvensjonen må imidlertid et slikt forbud forfølge et formål som er legitimt etter EMK, for eksempel beskyttelse av andres rettigheter og friheter eller hensynet til offentlig trygghet eller orden, og forbudet må blant annet være egnet til å oppnå formålet og være forholdsmessig, svarer justisminister Astri Aas-Hansen, og viser til at Norge ar forbudt plagg som helt eller delvis dekker til ansiktet i barnehager og i opplærings- og utdanningssituasjoner.

Norge trenger ikke flere forbud

Jeg har sans for justisministerens holdning om at vi ikke bør vedta flere forbud enn vi har reelt behov for. Det gjelder for øvrig også resten av lovverket – for eksempel forbud mot å videreselge billetter eller søndagsåpne butikker – men det er en annen sak.

Samtidig er debatten viktig og engasjerende i både Danmark og Sverige, og det kan ikke utelukkes at heldekkende plagg kan bli et reelt problem også i Norge. Sånn sett er det oppmuntrende at Arbeiderpartiets statsråd ikke kategorisk avviser et slikt forbud hvis det noen gang blir et problem.

I denne saken står FNs menneskerettskomité i strid med den europeiske, og FN mener at et forbud mot heldekkende plagg er i strid med retten til religionsfrihet.

I den konflikten må Norge følge de europeiske landene, og stå fast på at burka og nikab kan forbys i det offentlige rom når – eller hvis – det blir så utbredt at andre føler seg utrygge.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.