Høyre ble Norges største parti i 2023 fordi de andre var så dårlige.

Alt var feil

Høyre ble Norges største parti i 2023 fordi de andre var så dårlige.

Ble informert kvelden før

For mye Erna-fokus

Avgangen endrer alt

Annonsørinnhold

— Kan bidra til åholde deg i bevegelse

Håper Erna Solberg går av

Les alle saker

Mer om

Høyre-evaluering

88

KRF, V, H, FRP

Se alle resultatene her!

Høyrepolitikerne fortsetter med de gjensidige høflighetsfrasene overfor hverandre. Etter mandagens sentralstyremøte, der de evaluerte høstens elendige valg, kom de ut og var tilsynelatende enige om hva hva som hadde gått galt. Og det var jo det meste.

Hovedargumentene, at Høyre ble for sikre på seg selv, for lite av et opposisjonsparti og altfor tilbakeskuende, er det lett å slutte seg til. Lokalvalget i 2023, som gjorde partiet til Norges største og sterke meningsmålinger det påfølgende året, førte til en ubegrunnet selvtillit. Høyre trodde de var gode, men det var jo de andre som var dårlige. Da Arbeiderpartiet begynte å finne seg selv igjen på nyåret i år, var allerede Fremskrittspartiet blitt det tydeligste og største opposisjonspartiet.

Det spørs hvor lenge Høyre er tjent med å framstå som så harmoniske de ser ut nå, enten det handler om ledervalg eller evaluering av stortingsvalget. Skal det bli ny politikk, en politikk vi så konturene av de dagene det var flere enn én lederkandidat, vil det ikke skade at de går inn i åpne diskusjoner om både politikk og personvalg. Nestledervalget bør være saken som får fram skarpe kanter og kontroverser i partiet. Det er nødvendig.

Det er også nødvendig at den store diskusjonen om valgnederlaget tas ut i større rom enn i et lukket sentralstyremøte. Partiet sitter i førersetet i over 100 kommuner og blant de ledende lokalpolitikerne er det flere meninger om både personer, politikk og valgtaktikk enn det som er kommet fram hittil.

Det er også på tide at avtroppende partileder Erna Solberg letter litt på sløret. Solberg førte en lang og tapper valgkamp uten at det ga effekt. Hun må føle det forsmedelig å få en rapport på bordet der det heter at «det ble for mye Solberg». Det er ikke langt fra å få kritikk for å være for synlig til røstene om at lederen er for usynlig. Dette er en vanskelig balansegang for en partileder som prøver å være lojal overfor en valgstrategi.

I ettertid må det likevel, selv for Solberg og Høyre, være lett å si at lederskiftet burde skjedd tidligere og på en annen måte. Etter at ektemannens aksjeskandale — som velgerne likevel ikke hadde glemt — ble avdekket, stilte hun sin plass til rådighet på en måte som ikke åpnet for fornyelse eller andre kandidater.

I andre europeiske land er det også tungt for de tradisjonelle, konservative partiene. Høyre har derfor ingen suksesshistorie å kopiere. Det er heller ikke mediene eller andre som skal fortelle Høyre hvordan partiet skal gjenreises. Dette må de finne ut av selv og da handler det om mer enn nye ansikter. Og det handler om å ta djerve valg i full åpenhet, selv når uenigheten er stor.