Herold

Den famøse gjenstengingen av Vesle-Gausa i rundkjøringen ved Jorekstad i 1990 førte til en kaskade av negative konsekvenser for både natur og infrastruktur som ingen kunne forestille seg. Flomtoppene ovenfor rundkjøringen ble med ett 1,5–2 meter høyere, noe som har påført samfunnet store kostnader. Flommarkskogen ble tørrlagt og satt i en negativ utvikling, gyteområder ble radert ut, og vandringsveien for fisk ble effektivt stoppet. Samtidig ble Gausdalsveien lagt delvis inn i dette sårbare området, noe som i dag fører til sjenerende støy direkte inn i «Nordens tropiske regnskog».

I Nye Veier og Norconsults utredning «Restaurering og vern av Gausadeltaet» stopper vurderingen av Vesle-Gausas økologiske verdi ved utløpet i Lågen like ovenfor Sundgaardenbrua. Men slutter egentlig Vesle-Gausa her? I dag ligger det et nettverk av flomløp fra Sundgaardenbrua (pkt. A) til samløpet med hovedelva 1,2 km lenger ned (pkt. E). Disse er tørrlagt de fleste månedene i året. Årsaken er at elvebunnen i både Gausa og Lågen er senket som følge av masseuttak og kanalisering, som igjen har ført til økt vannhastighet og erosjonspress.

Det er først når vårflommen kommer at vannet i dag renner inn i disse flomløpene. Etter gjenstengingen i 1990 er det nemlig vannføringen i Lågen som dikterer alt. En gjenåpning av Vesle-Gausa vil derimot sikre at disse flomløpene får helårlig tilførsel av vann. I stedet for 800 meter med totalt tørrlagt strekning, og et område på 1,2 km som ligger dødt store deler av året, vil vi få to kilometer med rennende og livgivende vann. Helkontinuerlig vannføring er en forutsetning for et rikt insektliv og avgjørende for mange arter.

Deltaet er den mest produktive og artsrike naturtypen vi har. Området mellom punkt A og E er hjerte i dette systemet, men uten vanntilførsel får systemet et infarkt. Når hjertet ikke får blod, slutter det å fungere. Det er en dårlig diagnose, men heldigvis finnes medisinen: Full gjenåpning av Vesle-Gausa. Siden vårflommen i Gausa kommer tidligere enn i Lågen, vil vårgytende fisk på vandring fra Mjøsa møte Gausavannet allerede ved punkt E. Her kan fisken velge en vei med gunstigere temperatur og varierte gyteforhold, noe som gir lengre vekstsesong.

Vi må ikke glemme at nedre deler av Lågen og Gausa på 1960-tallet ble beskrevet som verdens beste harrstrekning. Noen tiår senere kollapset bestanden. I ettertid ser vi et påfallende sammentreff mellom gjenstengingen av Vesle-Gausa og dette sammenbruddet. Slik det er i dag, fungerer området som en fiskefelle; når vannstanden i Lågen synker etter flommen, blir fisken innesperret uten mulighet til å evakuere.

Et økologisk forbedringspotensial av de sjeldne ligger skjult i å gjenåpne Vesle-Gausa. Dette er den beste medisinen for både Gausa- og Lågendeltaet. En slik fullskala restaurering vil gjøre prosjektet enda mer verdifullt som et kompenserende tiltak for ny E6-bru gjennom Lågendeltaet naturreservat.