Herold

Det handler verken om manglende vilje, latskap eller for lite kunnskap.

Nytt år gir nye muligheter. Og god helse står øverst på ønskelisten til de aller fleste. Samtidig viser forskning på atferdsendring en dyster realitet: Svært mange vil mislykkes med å nå helsemålene sine i år. Nok en gang.

Hvorfor er det egentlig så vanskelig?

Det handler verken om manglende vilje, latskap eller for lite kunnskap. Forklaringen er en fundamental kollisjon mellom gode helsevalg og et samfunn som dytter oss i motsatt retning.

Fristende omgivelser og inngrodde vaner

Vi lever i en verden full av ultraprosessert mat, designet for å få oss til å overspise. Vi omgis av skjermer med utspekulerte algoritmer som ødelegger for søvn, fokus og restitusjon. Hver dag møter vi sterke kommersielle krefter som gjør sunne valg krevende.

Samtidig har mange livserfaringer som har skapt automatiserte uvaner og mentale barrierer. Når stress og tunge følelser tar overhånd, er veien kort til potetgull på sofaen eller enda en time på mobilen. Etterpå kommer selvkritikken, som pulveriserer både mestringsfølelsen og motivasjonen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73152

Trenger profesjonell støtte

Det er krevende å ta helsefremmende valg når både samfunnet, destruktive tankemønstre og inngrodde uvaner dytter oss i gal retning. Likevel ser vi på livsstilsendring som et soloprosjekt – som noe man burde klare alene.

Når folk ikke lykkes, forklares det gjerne med manglende disiplin. Det er en grov overforenkling.

Sannheten er at folk trenger hjelp til å navigere i en verden full av fristelser, ta sunne valg over tid, etablere helsefremmende vaner og øve inn motiverende tankemønstre.

Hjelpen bør være profesjonell helseveiledning av fagpersoner med spisskompetanse på endringspsykologi, helhetlig helse og varig livsstilsendring. Fagpersoner som kan bidra med både psykologisk støtte, evidensbaserte motivasjonsteknikker og forskningsbaserte råd.

Fem grep som gir flere god helse i 2026

For at flere skal nå sine mål om god helse, må profesjonell støtte bli lettere tilgjengelig på arenaene der vi lever våre liv. Da kan vi samtidig redusere sykdomsbyrden, avlaste et sprengt behandlingsapparat, kutte helsekøer og redusere sykefravær.

• Arbeidslivetmå bli en reell helsefremmende arena. Flere arbeidsgivere bør investere i profesjonell veiledning som treffer dem som trenger det mest – ikke bare symbolske fruktkurver og treningsmedlemskap til dem som allerede er spreke.
• Helseforsikringbør dekke veiledning som forebygger sykdom, ikke bare behandling etter at man har blitt syk.
• Fastlegen må få rollen som døråpner til en sunnere livsstil, og henvise pasienter direkte til fagpersoner som har tid og kompetanse til å gi støtte og livsstilsveiledning over tid.
• Skolenmå gi barna solid helsekompetanse ved å gjøre helsefremmende aktiviteter og livsmestring til en like naturlig del av skoledagen som rettskriving og brøkregning. Leksene bør like ofte være en tur i skogen eller en pusteøvelse, som å lære om den franske revolusjon.
• Matbutikkene bør ta i bruk prising og plassering som dytter oss mot råvarer og grønnsaker, i stedet for boller og frossenpizza. De sunne matvarene må være de billigste og mest tilgjengelige.

Spørsmålet er ikke om folk ønsker bedre helse i 2026. Det gjør de.

Spørsmålet er om vi som samfunn er villige til å gi dem støtten de trenger for å oppnå det. Da må både politikerne, matvaregigantene, helsevesenet, skolene og arbeidslivet ta sin del av ansvaret. Da kan vi få på plass rammer som gjør det mulig for den enkelte å etablere en helsefremmende livsstil.