Grunnrente: En arv fra Ottar Brox
I en av sine siste aviskronikker satte Ottar Brox opp forstĂ„ing av grunnrente som avgjĂžrende for fremming av ei fornuftig utvikling, bĂ„de i Nord-Norge og i Norge. Ăkonomer og Brox introduserte vinklingen pĂ„ grunnrente i Norge pĂ„ 1980-tallet, slik at ogsĂ„ verdien av selve naturressursen kunne tas hensyn til.
Hensikt og realitet
Langsiktig realisering av grunnrenta sikrer altsĂ„ verdien av sjĂžlve naturressursen, slik at denne ogsĂ„ kan komme framtidig samfunnsutvikling til gode. Og det enten ressursen er fruktbar jord, beite, fiskestammer eller vannkraft. Grunnrentetenkinga fra Brox og Ăžkonomifaget hjelper oss til Ă„ snu perspektivet i ressursforvaltninga: Ăkt innsats i allmenningen nĂ„r det er nok hĂžstingskapasitet bringer ikke mer fisk pĂ„ land. Det fĂžrer tvert imot til minket lĂžnnsomhet og til utarming av ressursen, og til slutt til ruin for alle. Fiske er, som Ottar Brox stadig gjentok, ikke industri. Det er hĂžsting.
Dette hÞres kanskje banalt eller selvsagt ut. Ikke minst i et samfunn som det norske. For hos oss domineres politikken av uttrykte gode hensikter. Men en skal ikke lette mye pÄ slÞret fÞr en ser at den reelle utviklinga ofte er motsatt. Veien til helvete kan som kjent vÊre brolagt med de beste intensjoner.
Giftspredning og yngelfiske
For i den nordnorske basisnÊringa fokuserer Ärsmeldingene for 2025 pÄ rekord i samla inntekter for sjÞmatnÊringa og pÄ de gode torskeinntektene for fiskerne. Det som tildekkes av slikt politikerskryt og overfladisk journalistikk er at torskestammen nÄ er pÄ sitt laveste nivÄ pÄ tretti Är. Det skulle ikke vÊre vanskelig Ä se sammenhengen mellom hÞy torskepris til fiskerne og den nedfiska torskestammen.
Videre ser vi nÄ at det er en mulig sammenheng mellom giftspredning fra den intensive oppdrettsvirksomheten i Äpne merder og en av de to faktorene havforskerne peker pÄ som Ärsak til torskenedgangen. Den fÞrste faktoren som havforskerne peker pÄ er den overraskende lave tilveksten hos torskeyngelen de siste Ärene. Denne yngeltilveksten i fjorder og sund blir, slik vi ser det, pÄvirket av spredninga av avfall og gift fra oppdrett. Den andre hovedforklaringa fra havforskerne er for hard fangsting pÄ ikke gytemoden fisk. Den siste forklaringa er jo ogsÄ velkjent for oss i Nord-Norge. Nemlig nedgangen over mange Är i den rike torskestammen her nord. à rsak er for stor fangstinnsats pÄ smÄfisken fra den kapitaliserte trÄlflÄten og den storskala kystflÄten med aktive eller ikke selektive redskap.
Veien videre
Det som heller ikke fokuseres i fiskerijournalistikk og stortingsmeldinger, er at den nordnorske kystbefolkninga har utviklet et alternativ til et for hardt fiske pÄ smÄfisken med aktive redskap. Det dreier seg om det samiske og norske kystfisket. Her baseres fisket pÄ fangsting med utvelgende redskap pÄ voksen fisk nÄr den kommer inn mot land i sesongene. AltsÄ et fiske som vil bedre den totale lÞnnsomheten. Og som vil sikre vilkÄr for landindustrien, med levering av dagfersk hÞykvalitets rÄstoff fra nÊrliggende fiskefelt.
BÄde oppdrett og fiske er basert pÄ grunnrentebidrag. Reine, skjerma og kalde fjorder og sund og rike kystnÊre fiskeforekomster er utvetydige bidrag til overskuddet fra fiskerinÊringa. NÄr fjorder og sund nÄ forurenses og fiskestammer nedfiskes, forsvinner bÄde overskudd og grunnrentebidrag som ytes av reint sjÞvann, gode kystlokaliteter og naturgitte fiskeforekomster. Den passive aksepten fra vÄre myndigheter av skatteunndragelser i lakseoppdrett og subsidiering av drivstoffavgift for trÄlerne i 2025 blir eksempler pÄ politiske tiltak for fortsatt fjordÞdeleggelse og yngelfiske.
Vegring mot kunnskap
Med slike politiske bidrag fra vÄre myndigheter undergraves ogsÄ muligheten for fortsatt grunnrenterealisering. Det er merkelig at tretti Är gammel fagkunnskap om naturressursforvaltning ikke nÄr fram til nÊringsansvarlige eller til politiske myndigheter. SÊrlig nÄr denne kunnskapen er sÄ godt egnet til Ä realisere det grÞnne skiftet som de fleste politisk og Þkonomisk ansvarlige nÄ sier at de vil fremme. Og sett fra oss i nord: SÊrlig nÄr et hovedbidrag til overgang til et mer marint bÊrekraftig fiske kan hentes fra praktisk ervervet innsikt hos landsdelens egen kystbefolkning.