Herold

Børre Arntzen skriver om Bodø/Glimt og trener Knutsen i AN 070126. Min kommentar følger:

Omløpshastigheten på fotballtrenere er meget høy, internasjonalt og i Norge, men ikke i Bodø/Glimt. Hvorfor er det slik?

Trenerens tillit i klubbens ledelse er avhengig av hva spillerne «gidder» å gjøre på banen, eller hva de evner å få til i en kamp. Og dette «evner» er å måle, dvs. sette ballen i mål. Uten maks poeng per kamp. klarer man ikke å sikre plassen øverst på lista, eller å gå videre til sluttspill i internasjonale konkurranser.

Da er spillerstallen viktig, med goalgettere i fremste rekke, men også ellers på laget, og at alle er topp motiverte og skadefrie for å kunne yte maks i hver kamp. Trenerens evne til motivasjon, til analyse av motstanderen og legge opp riktig taktikk for å kunne vinne er dennes viktigste oppgave.

Her har Knutsen tydeligvis meget goder evner. Og har slik vært en gullgruve for klubben, slik resultatoversikten viser. Da har klubben «råd» til å kjøpe trenertjenesten til en høyere pris enn tidligere. Når de best betalte spillerne står oppført på skattelisten med skattbar inntekt på mellom 15 og 20 millioner, er det grunn til å anta at trener Knutsen i 2026 er verdt nærmere 30 millioner.

Det er «ingenting» mot det topptrenerne i Europa tjener. Snittet for de tre best betalte i 2020, nyere tall finner jeg ikke på nettet, var 390 millioner kroner i årsgodtgjøring (1 euro = kr 12). Og lønna har sikkert ikke gått i revers de siste årene. Klubbene er Atlético Madrid, Inter og Manchester City.

Hva går Knutsen glipp av i inntekt med å velge å være trener for en liten «mygg» av en klubb i ytterkanten av Europa?

Grunnen er muligens tredelt: 1) Inntekten er tydeligvis ikke det viktigste for ham, men tilfredsstillende, videre 2) gleden av få underdogen fra Bodø til å nå lengst mulig i de internasjonale ligaene, samt ligge på toppen i den nasjonale eliteserien, og til sist 3) gleden av å kunne lede laget på sin første kamp på den nye arenaen på Thallejordet.

Da kan vi ønske at 2026-sesongen blir minst like bra som de fem foregående.