Herold

God kvalitet i yrkesfagene er av avgjørende betydning for norsk arbeidsliv. Men bør ikke elevene i Møre og Romsdal få samme opplæringsvilkår som resten av landet?

En rekordhøy andel av elevene i fylket velger yrkesfag på videregående. Forståelig nok applauderer næringsliv og politikere utviklingen. Men en urettmessighet må løftes fram i lyset: Manglende nasjonal regulering gjør at vilkårene for opplæring varierer kraftig mellom fylkene. Det rammer både elever, lærere og bedrifter. Er Mørebenken villig til å jobbe for at våre yrkesfagelever skal få like muligheter som elever i andre fylker?

Yrkesfaglig fordypning er en inngangsdør til arbeidslivet

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er det største og viktigste faget for elevene. Her får de prøve seg i realistiske arbeidssituasjoner, etablere kontakt med bedrifter og legge grunnlaget for valg av lærefag.

Og faget anses som en viktig rekrutteringsarena for næringslivet. Som en lærebedrift uttrykker det i en evalueringsrapport:«Utplassering [opplæring i bedrift] er veldig viktig for å få vist hvilke forventninger vi har, og fin måte for dem å få vist seg fra sin beste side, det blir som et kjempelangt intervju.»

Ulik praksis gir ulik kvalitet

I flere fylker er det et én-til-én-forhold mellom elev- og lærertimer. I Møre og Romsdal er derimot hovedregelen at lærerressursen blir halvert når elevene er ute i praksis. Dette medfører en risiko for dårligere oppfølging av elevene, svakere samarbeid med skole og lærebedrift og – følgelig - større sjanse for at våre elever stiller dårligere i konkurransen om læreplasser.

Prinsippet om likeverdig opplæring må være førende for utdanningspolitikken. Alle elever skal ha tilgang til opplæring av høy kvalitet, uavhengig av bosted og lokale prioriteringer. Ulik tildeling av ressurser bidrar til forskjeller i opplæringskvaliteten. Dette gir ulike forutsetninger for elevenes muligheter til å bruke YFF som et springbrett til framtidig sysselsetting. Derfor er det behov for nasjonale retningslinjer som sikrer en mer rettferdig og ensartet praksis på tvers av fylkesgrensene.

Konsekvensene av færre lærertimer

Redusert lærerressurs betyr reduserte lønnsutgifter – men også mindre tid til veiledning, vurdering og besøk i bedriftene. Det rammer både samarbeidet med næringslivet og elevene som trenger ekstra oppfølging. Vi vet at andelen elever som fullfører yrkesfag (71%) er langt lavere enn i studieforberedende utdanningsprogram (91%), og at overgangen fra VG2 til læretid er kritisk. Å bruke det viktigste yrkesfaget som salderingspost er kortsiktig og uklokt – det svekker kvaliteten, øker risikoen for frafall og gjør rekrutteringen av yrkesfaglærere enda vanskeligere.

Ikke minst har dette betydning for elever som av ulike grunner fungerer dårlig ute i bedriftene. Disse har også rett på et faglig, og pedagogisk forsvarlig, opplæringstilbud. Når lærernes undervisningstimetall i YFF er redusert, blir stillingene fylt opp med andre oppgaver – i andre fag og i andre elevgrupper. Om skolene ikke har tilgjengelige faglærere å sette inn betyr derfor dette at de mest sårbare elevene risikerer å ikke få den fagopplæringen de har krav på. Vi vet dette kan ha negativ innvirkning for frafall og seinere utfordringer med å komme inn i arbeidslivet.

Hva bør Mørebenken gjøre?

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal mener det er essensielt for både opplæringskvaliteten i YFF, og for at flest mulig yrkesfagelever fullfører videregående, at følgende forskriftsfestes:

• Faglærer skal stå som ansvarlig for opplæringen i YFF, og årstimetallet i faget skal tildeles faglærer
• Krav til relevant kompetanse for faglærere i YFF, på linje med øvrige fag i videregående opplæring

Dette vil ikke bare være en investering i utdanning – det er en investering i framtidens arbeidskraft. Vi oppfordrer derfor stortingspolitikerne fra næringsfylket Møre og Romsdal til å arbeide for å endre forskriften, og slik sikre et nasjonalt yrkesfagløft.

Tingvollmodellen: En praksisnær vei til fagbrev – og til varig rekruttering

Gi yrkesfagene et løft

Videregående skole i distrikta – fra retorikk til praktisk politikk

Alle skal ikke på universitetet – noen skal faktisk bygge landet