Herold

Innleggsforfatter Baard Midtgaard frykter at konsekvensen av at Tvedestrand kommune legger ned sykehjemsplasser blir at utslitte pårørende må fortsette omsorgen hjemme.

Jeg skriver dette fordi dem det gjelder selv ikke er i stand til å stå opp for seg selv. Dette gjelder noen av oss som hører med til begrepet «de svakeste».

I valgkamptider er det et yndet emne å snakke om «de svakeste» i kommunen vår. Det er stort sett et trygt emne for politikerne å snakke om også med høy stemme. Det er ikke grenser for hva en er villig til å vurdere av goder til «de svakeste».

Vil fjerne flere sykehjemsplasser: - Brutalt

Og hvem er så de «heldige» eller «de svakeste» om jeg har forstått det riktig? Det vil si barn, ungdommer, hjelpetrengende og pleietrengende i alle aldre, også funksjonshemmede.

Men så viser det seg til manges store forskrekkelse at det ikke finnes midler til alt politikerne ønsker seg - også av ting som ligger tilbake i tid.

Og det har skjedd til tross for at såvel kommunedirektør og andre i administrasjonen sterkt har frarådet bruk av midler som det er svært lite av i kommunekassen, og så er de brukt allikevel. Og hva gjør politikerne da? Jo, da sparer de på andre utgifter, reduserer budsjetter og overfører mye ansvar fra f.eks. sykehjem til familie. Enkelt og greit.

Dette har også skjedd før - og det skjer nå. Slitne familiemedlemmer - særlig døtre og sønner, som er mer eller mindre utslitte fra før blir igjen mer eller mindre pålagt å fortsette omsorgen i hjemmet. På mange måter kan slik bruk av midler som bruker mot bedre vitende kunne kalles for ran.

Hadde andre enn politikerne brukt midlene på samme måte ville de ha måttet stått til ansvar for sine gjerninger. Men ofte mistenker jeg kommunestyret for å være «besserwissere» som tror de kan skalte og valte med våre midler som de vil.

Av og til virker det som om de ser på seg selv som å stå utenfor loven uten å måtte stå til regnskap kun hvert fjerde år, og da regner de med at det meste er glemt.

- Frykter sykepleiere vil søke seg vekk

Det må kunne sees som forsettlig mis- og overforbruk. I alle andre forhold ville dette vært galt og krevd mottiltak. Men ingen ting skjer før neste valg. Jeg trodde at politikere stort sett var en samling av idealister som ønsket det beste for innbyggerne sine. Men jeg har vært naiv så mange ganger i slike saker at jeg stort sett har gitt opp. Men når dere steller dere slik at det virkelig går ut over kanskje de svakeste av de svake, da er det på tide å si ifra.

Det er ille når de svakeste av de svake må ta konsekvensene av deres disposisjoner. Husk at det er disse som har arbeidet og strevd i mange år og betalt sine avgifter og skatter som dere på mange måter har sølt bort på alt annet enn lovpålagte oppgaver.

Ansvar, mine «kjære» politikere. Ansvar.

Til neste år er det valg. Jeg skal ikke ønske verken dere eller oss andre godt valg, men ønske alle et klokt valg. Og skulle det skje, da er jeg virkelig spent.