Herold

En samarbeidsgruppe har sendt brev til regjeringa med krav om at jervebestanden i Norge reduseres så mye at den kommer ned på bestandsmål i år.

(Bondebladet):Lokale bønder mener jerv står bak av storparten av tapene av beitedyr i vårt distrikt. Nå går det krav til myndighetene om å få redusert bestanden.

– Vi år ikke inn for noe nytt rovviltforlik eller omfattende endringer i norsk lovverk. Snarere er det snakk om å få myndighetene og forvaltningen til å følge opp rovviltforlikene som Stortinget har vedtatt. Dette er ikke noe urimelig krav. Vi krever dette som en konsekvens av at vekslende regjeringer over flere tiår ikke har gjort nok for at vedtatte bestandsmål skal overholdes i praksis, sier Ane Støen Mittet.

Han er organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag.

Bakgrunnen er at det helt siden 2001 har det i gjennomsnitt vært 53,8 årlige jerveynglinger i Norge. Til sammenligning er bestandsmålet 39 årlige jerveynglinger. Dette målet ble bestemt alt i rovviltforliket fra 2004 – og seinere fulgt opp i forliket fra 2011. Stortingets vilje på området er dermed brutt i drøyt 21 år. Berørte sauebønder, faglag og kommuner kaller det et demokratisk problem. I fjor eskalerte jerveproblematikken ytterligere i ulike deler av landet. Samtidig ble det, utpå seinhøsten, mobilisert bredt for å få til reelle endringer i hvordan jerv forvaltes her til lands.

Bondebladet får 6. januar opplyst at denne innsatsen nå har resultert i at klima- og miljøministeren vil møte arbeidsutvalget i en samarbeidsgruppe bestående av kommuner og bondeorganisasjoner. Møtet skal avholdes i departementet 22. januar.

Mittet er nyvalgt sekretær for arbeidsutvalget i samarbeidsgruppa.

Krever kraftig kursendring

I høst ble det etablert en samarbeidsgruppe bestående av kommuner og bondeorganisasjoner i Vestland, Møre og Romsdal og Innlandet. Det er der vi finner de verste tapsområdene for sau og lam til jerv i Norge. 19. desember sendte gruppa et kravbrev til statsministeren og klima- og miljøministeren.

Det som særlig er verdt å merke seg, er følgende krav: «Jervebestanden i Norge må reduseres slik at den kommer ned på nasjonalt bestandsmål i løpet av 2026».

Dét må sies å være ambisiøst, med tanke på at gjennomsnittlig bestandsstatus for de siste tre åra har vært høyere enn målene som er satt for samtlige rovviltregioner. I region 5 Hedmark er snittet det dobbelte av denne regionens mål.

Kravet om at jervebestanden skal ned på nasjonalt bestandsmål alt i år, vil innebære at samtlige regioner kommer ned på sine mål før 2026 er omme.

Sitat Ane Støen Mittet

Statens rolle

Brevet inneholder også krav knyttet til virkemiddelbruk:

1) Staten må framover ta et større ansvar for å drive bestandsregulering av jerv.

2) SNO må få mer ressurser

3) Dagens handlingsrom i regelverket må utnyttes bedre

4) Den todelte målsettinga i rovviltforliket må tillegges større vekt.

– Det store problemet har vært at lisensjakta ikke har vært effektiv nok. Dette skyldes et veldig vanskelig jaktbart terreng i Møre og Romsdal, samt i deler av Innlandet og Vestland. At SNO og staten tar større ansvar for å drive bestandsregulering, er det mest effektive virkemiddelet vårt, påpeker Mittet.

Lisensjakt er fortsatt hovedvirkemiddelet for bestandsregulering, men særlig på jerv har lisensjakt gitt dårlig uttelling. Ikke minst gjelder det i Møre og Romsdal.

Beitedyrstapene har da også vært skyhøye for mange bønder i denne delen av landet. Men også kommuner i Hedmark, Nord-Gudbrandsdalen og Vestland sliter.

– Demokratisk problem

Motbør fra statlig miljøforvaltning over lang tid, har lagt ytterligere stein til byrden for beitenæringa. I Møre og Romsdal er vedtatte jervekvoter nesten aldri blitt tatt ut i sin helhet. For gruppas del er det sentralt at jervene som står på reservekvota, tas ut. Gruppa forventer mer oppfølging fra SNO.

Mittet finner det udemokratisk at jervebestanden over så mange år har fått ligge skyhøyt over det Stortinget har bestemt. Dette har gitt store og varige belastninger for beitebrukere.

– Det er et demokratisk problem at regjeringer under vekslende politiske partier og flertallskonstellasjoner ikke følger opp stortingsvedtak. Antall ynglinger har hvert år i hele perioden 2001–2025 vært langt over bestandsmål, og ansvaret for det ligger på politisk nivå. Vi trenger å se politisk vilje og gjennomføringskraft, sier hun.

Ordfører i jervekommune: – Staten må rense ørevoksen og høre etter

Sauebonde krever statlig krafttak mot jerv

Rovdyrkuttet: – Regjeringa gir fullstendig blaffen i bønder som får dyr slaktet på beite