Et varsku myndighetene ikke kan overse – drosjenæringen i ubalanse
På nyttårsaften kjørte jeg et helt skift som drosjesjåfør, for første gang på seks år. Jeg gjorde det ikke av nostalgi, men av nysgjerrighet. Jeg ville forstå hvorfor drosjenæringen nå slår alarm. Det jeg erfarte, burde også få myndighetene til å gjøre det samme.
Kundene jeg møtte var samstemte: De er fornøyde med den etablerte drosjesentralen i Asker og Bærum. De opplever kvalitet, trygghet og seriøsitet. De stoler på den.
Og det er ikke tilfeldig. Det er disse aktørene som kjører skolebarn, TT-brukere og syke pasienter til behandling. Det er disse som stiller opp når samfunnet trenger dem, også når det ikke er lønnsomt.
Likevel er privatmarkedet for dette selskapet i praksis borte.
Det burde være et varsku i seg selv.
Jeg kjørte inn mindre på dette skiftet enn jeg gjorde da jeg startet som drosjesjåfør rundt år 2000. Det er ikke bare oppsiktsvekkende. Det er uakseptabelt.
Hvilke andre yrkesgrupper i Norge ville blitt bedt om å godta en slik utvikling over 25 år? Ingen. Og det er nettopp derfor dette ikke bare er et bransjeproblem – det er et politisk ansvar.
Når inntektene faller samtidig som kostnadene skyter i været, er vi i ferd med å bygge en ny underklasse i arbeidslivet. Det skjer ikke med bråk, men i stillhet. Mennesker jobber stadig mer, tjener stadig mindre og bærer all risiko selv. Dette skjer i et land som ellers liker å omtale seg som et foregangsland for ryddige arbeidsforhold.
App-baserte aktører er kommet for å bli. Det er ikke problemet. Problemet er at myndighetene har latt dem operere i et marked uten like spilleregler. Resultatet er at de seriøse presses ut, mens ansvaret pulveriseres. Hvem tar regningen når de etablerte selskapene ikke lenger overlever? Hvem kjører barna våre? Hvem frakter de syke?
Det må være like vilkår for alle. Det betyr at myndighetene faktisk må kontrollere at sjåfører har lønn i tråd med loven, og at arbeidsmiljøloven følges i praksis, ikke bare på papiret.
Dette er et ansvar som ikke kan skyves videre. Det ligger hos kommunen, fylkeskommunen, Stortinget og regjeringen. Og at de app-baserte selskapene betaler moms og skatt på lik linje med de andre.
Min oppfordring er tydelig: Myndighetene og næringen må settes i samme rom – nå. Ikke for å utrede i årevis, men for å handle. For å sikre seriøsitet, forutsigbarhet og ryddige arbeidsforhold før drosjenæringen bryter sammen nedenfra.
Hvis vi lar dette fortsette, er det ikke bare sjåførene som taper. Det er tilliten til hele den norske arbeidslivsmodellen.
Taxisjåfør fratatt førerkortet etter brøytebil-krasj
Her står fem taxier feilparkert – så kommer trafikkbetjenten
Bjørg tør ikke stole på Pasientreiser lenger: – De kan ikke holde på sånn