Verden styres av gale menn
PRESIDENT DONALD Trump fremstÄr i dag som en av de mest destabiliserende politiske aktÞrene i moderne tid. Ikke bare pÄ grunn av sine konkrete politiske beslutninger, men pÄ grunn av mÄten han utÞver makt pÄ: Impulsivt, personlig og uten respekt for etablerte internasjonale spilleregler. NÄr én mann gis sÄ stor innflytelse over verdens skjebne, blir hans personlighet et sikkerhetspolitisk anliggende. I Trumps tilfelle er det dypt urovekkende.
I UTGANGSPUNKTET er dette en sak som tilhĂžrer det internasjonale politiske arenaen. Men det er med pĂ„ Ă„ pĂ„virke oss alle. Lokalt dreier det seg om nye tollbarrierer, det dreier seg om frykt for fremtiden for oss alle, det dreier seg om frykten for at denne mannen skal pĂ„virke vĂ„r hverdag i Ă„ret som kommer. Vi bor i et distrikt med sterk tilknytning til USA â og vi vet at mange norskamerikanere tradisjonelt sett har sverget til Det republikanske partiet.
TRUMP STYRER ikke som en statsmann, men som en konsernsjef som ser verden som et forretningsimperium. Allianser er avtaler som kan brytes, traktater er forhandlingskort, og suverene nasjoner reduseres til brikker i et personlig maktspill. Hans narsissisme gjÞr at enhver kritikk oppfattes som et angrep, og enhver uenighet besvares med trusler. NÄr han Äpent truer Danmark med Ä annektere GrÞnland, et selvstyrt omrÄde innenfor et Nato-land, utfordrer han ikke bare dansk suverenitet, men hele den internasjonale rettsordenen.
DETTE ER ikke tom retorikk. Historien viser oss at nÄr sterke menn fÄr definere virkeligheten alene, fÞlger kaos og konflikt. Trump undergraver tilliten til multilaterale institusjoner, svekker Nato-samarbeidet og gir autoritÊre ledere frikort ved Ä normalisere maktbruk og lÞgn. I dette landskapet stÄr Vladimir Putin som et speilbilde. Sammen representerer de to den farligste kombinasjonen vÄr tid kjenner: AtomvÄpen og ego.
VERDENSFREDEN ER avhengig av ledere som forstĂ„r ansvar, begrensning og samarbeid. Donald Trump gjĂžr det motsatte. Han spiller hĂžyt med globale sikkerhetsmekanismer, ikke for freden, men for seg selv. Det er ikke bare uansvarlig. Det er farlig. NĂ„r verdens mektigste embete brukes som et speil for Ă©n manns selvbilde, er ingen grenser trygge â Hverken geografiske eller moralske.