Bussforsinkelser: Jeg var kald, forbanna og hadde dårlig tid
Bussen som kommer for sent irriterer hver gang.
(Drammens Tidende): Det jeg trengte av kundesenteret til Brakar var en forklaring, mer engasjement og litt trøst. Og et smil.
Jeg er så forbanna på Brakar.
På busser som kommer for sent, busser fulle som sild i tønne, ruter som blir lagt ned, turer med hjertet i halsen, sjåfører som ikke er der når de skal, dårlig service – i det hele tatt – på arrogansen.
Det er sånn jeg opplever det.
Holdeplassen min er av- og påstigning for elever til videregående skole. Bussen mot byen er alltid for sen. Kanskje til å forstå – eller ikke – når det tyter ut og «dyttes» inn ungdom av ukjent antall i et tempo det ikke er lett å beregne.
Men – jeg sto der tre ganger i romjula. Da var det ikke en eneste skoleelev. Likevel var bussen for sen. Med noen minutter. Hver gang. Og det irriterte. Hver gang.
Må det være sånn?
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73418
Det er sikkert lov med ståplasser på bussen – eller ikke – men god service og særlig trafikksikkert er det neppe.
Altfor ofte står vi der og svaier, mens vi prøver unngå å følge med på Reels hos medpassasjerene. Ikke så lett, når vi står så tett.
Må det være sånn?
For noen dager siden skulle jeg ta bussen fra Drammen busstasjon. Selve hjertet for busstrafikken.
Avgangen nærmet seg og bussen var på plass. Stengt og mørklagt og uten sjåfør.
Lystavla viste avgangstiden som den skulle. På den sto det «nå». Bussen skulle gå «nå».
Uten sjåfør?
Da det hadde gått et par minutter over tiden, gikk jeg til kundesenteret.
«Bussen skulle gått for tre minutter siden. Det er en buss der, men ingen sjåfør.»
«Du får bare vente da, skjønner du. Han kommer vel snart.»
« … da, skjønner du?!» Tror du jeg er sløv?
Jeg var kald, forbanna og hadde dårlig tid. Da er en «da, skjønner du»-forklaring langt over streken.
Det jeg trengte av kundesenteret, var en forklaring, mer engasjement og litt trøst. Og et smil.
Det jeg fikk, var dårlig service.
Må det være sånn?
Jeg er irritert. Det velter ut, og nå kommer det jeg synes er det verste.
18. august stengte holdeplassene Bruusgårds vei, Nøste Villaveien, Nøsteveien 28, Nøstebakken, Fjellheim skole (og Solbakken) i Nøsteveien. Slik skal det være i 2,5 år.
I realiteten tar det bort busstilbudet fra noen hundre liunger i 2,5 år! «På grunn av omfattende veiarbeid på Nøste», som Brakar skriver på sine nettsider.
Hvilket veiarbeid?
Så langt er det ikke satt ned en spade i Nøsteveien på strekningen Bruusgårds vei, Nøste Villaveien, Nøsteveien 28, Nøstebakken, Fjellheim skole (og Solbakken), men noen hundre innbyggere har i realiteten vært uten busstilbud i snart fem måneder.
På grunn av et veiarbeid som kommer?
Det er her jeg mener Brakar flytter seg fra dårlig service til arroganse. Og det som må være elendig planlegging.
Må det være sånn?
Jeg er positiv til buss.
For klima, for å redusere kø, kork og kaos, for å slippe stress og parkeringsjag – og kanskje til og med for å kunne ta en øl etter jobb.
Og altså …
Jeg vet at det tynes penger ut og inn av kollektivbudsjettet.
Jeg vet at Brakar er spist opp av Buskerud fylkeskommune, og bare de involverte selv skjønner hvordan organiseringen virker.
Men hør: Hvis jeg skal ta bussen, må de som har ansvaret rydde opp.
I busser som kommer for sent, i busser fulle som sild i tønne, i ruter som blir lagt ned, i turer med hjertet i halsen, i sjåfører som ikke er på plass, i dårlig service. I det hele tatt – arrogansen.
Jeg, vi, alle skal til et sted der det å ta bussen er et alternativ til bilen. Det stedet ser jeg ikke nå.
Det oppleves som jeg kommer lenger og lenger unna.
Og helt til slutt – om det med hjertet i halsen.
Det kan tyde på at sjåførene har dårlig tid for å holde rutetidene. Eller kanskje de lever ut drømmen inspirert av formel 1-dokumentaren «Drive To Survive»?
Uansett.
Ofte føles en busstur i Engene som et Bragernes Grand Prix.
En dag hørte jeg en dame bak meg (hun var nok rundt 80) utbryte et sjokkert «oisann!», der hun hang i selen under en voldsomt oppbremsing før et lyskryss. Ikke akkurat en behagelig reise.
Ærlig talt. Jeg hadde gruet meg til snøen og de glatte veiene som måtte komme.
Tror jeg velger bilen. Vet ikke om jeg tør sjanse på bussen.
Må det være sånn?