Herold

Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber

Kilde: ABC Nyheter Author: Herman Arneberg Johnsen Published: 2026-01-08 04:45:24
Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber

– Det kan bli helt kaos.

Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får de pålegg om å utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (20)

Erik Fæste Johansen (person) Oslo (place) Sveits (entity) nyheter 📁 (category) Brannsikkerhet 🏷️ (keyword) Egen 🏷️ (keyword) Nyheter 🏷️ (keyword) Oslo brann- og redningsetat 🏷️ (keyword) Startsiden 🏷️ (keyword) nattklubber 🏷️ (keyword) rømningsveier 🏷️ (keyword) Hvis Johansen (person) DJ-bord (entity) Le Constellation (person) Noe (entity) Norge (entity) Rømning (entity) Små (entity) Station (place) USA (entity)

📊 Metadata

Category: nyheter
Keywords: nyheter, oslo brann- og redningsetat, rømningsveier, egen, startsiden, nattklubber, brannsikkerhet

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2026-01-08 09:05:00
Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber
UPDATE
Author: Herman Arneberg Johnsen Published: 2026-01-08 04:45:24 Category: nyheter
📝 Summary

– Det kan bli helt kaos.

📄 Full Content (7609 chars)

Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får de pålegg om å utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.

🖼️ Image
Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber
URL: https://image.abcnyheter.no/1363416.webp?imageId=1363416&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: nyheter, oslo brann- og redningsetat, rømningsveier, egen, startsiden, nattklubber, brannsikkerhet
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "image_caption" : "Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.",
   "keywords" : [
      "nyheter",
      "oslo brann- og redningsetat",
      "rømningsveier",
      "egen",
      "startsiden",
      "nattklubber",
      "brannsikkerhet"
   ],
   "labrador_id" : "",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"MORGENTOPP TORSDAG\\n\\nNorske nattklubber slår av brannalarmen\",\"articleShortTitle\":\"Skrekkbilder: – Kjempefarlig\",\"bodytext\":\"Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder\\/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får de pålegg om å utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.\",\"byline_ids\":[1027121],\"byline_names\":\"Herman Arneberg Johnsen\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2026-01-06T13:09:48+01:00\",\"created_by\":\"Johnsen, Herman\",\"created_by_name\":\"Johnsen, Herman\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"35.64\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"16.71\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1363416&panow=100&panoh=35.64&panox=0&panoy=16.71&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus på bolig- og teknologiinnhold. \\nHan har studert tekst på Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\/p>\\n\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd både øst og vest i hovedstaden.<\\/p>\\n\\n<p>På fritiden liker han å pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra på (og vinne) pub-quizer.<\\/p>\\n\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\/p>\",\"email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"firstname\":\"Herman Arneberg\",\"id\":1027121,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\",\"lastname\":\"Johnsen\",\"public_email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"herman-arneberg-johnsen\"}],\"hasNotes\":\"MORGENTOPP TORSDAG\\n\\nNorske nattklubber slår av brannalarmen\",\"has_published\":\"56 41 60 53\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1362890\",\"image\":\"1363416\",\"imageCaption\":\"Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.\",\"image_count\":11,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"text_color\\\":null,\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null,\\\"font_weight\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1767775651}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1767775652}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[41,1767775666,\"H\"],[56,1767776182,\"H\"],[41,1767785059,\"H\"],[56,1767795102,\"H\"],[56,1767795200,\"H\"],[60,1767847524,\"A\"],[60,1767853444,\"A\"],[60,1767855444,\"A\"],[56,1767856956,\"A\"],[53,1767857882,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"a8daa3a4-ac06-4e5e-b5ea-73c1bb52ee18\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1767857882\",\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2026-01-08T05:45:24+01:00\",\"published_url\":\"\\/nyheter\\/se-brannvesenets-skrekk-eksempler-fra-norske-nattklubber\\/1362890\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/nyheter\\\\\\/det-kan-bli-helt-kaos-dette-ser-brannvesenet-pa-tilsyn-i-norske-nattklubber\\\\\\/1362890\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"5\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyheter\",\"seodescription\":\"Lær hvordan brann- og redningsetaten jobber for å sikre brannsikkerhet i nattklubber, og hva du bør være oppmerksom på for å unngå farlige situasjoner.\",\"seotitle\":\"Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber\",\"show_social_bodytext_after\":\"\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"8538\",\"stats_lix\":\"39\",\"stats_read_time\":\"6minutes\",\"stats_word_count\":\"1371\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"– Det kan bli helt kaos.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"nyheter, oslo brann- og redningsetat, rømningsveier, egen, startsiden, nattklubber, brannsikkerhet\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"Se brannvesenets skrekk-bilder fra norske nattklubber\",\"term\":{},\"title\":\"Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1363410,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363409,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363411,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363413,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363414,\\\"timestamp\\\":1767716797},{\\\"imageId\\\":1363412,\\\"timestamp\\\":1767716797},{\\\"imageId\\\":1363415,\\\"timestamp\\\":1767716798},{\\\"imageId\\\":1363416,\\\"timestamp\\\":1767716798},{\\\"imageId\\\":1363417,\\\"timestamp\\\":1767716799},{\\\"imageId\\\":1363419,\\\"timestamp\\\":1767716800},{\\\"imageId\\\":1363418,\\\"timestamp\\\":1767716801},{\\\"imageId\\\":1363421,\\\"timestamp\\\":1767716801},{\\\"imageId\\\":1363420,\\\"timestamp\\\":1767716801},{\\\"imageId\\\":1363423,\\\"timestamp\\\":1767716803},{\\\"imageId\\\":1363422,\\\"timestamp\\\":1767716803},{\\\"imageId\\\":1363424,\\\"timestamp\\\":1767716808}]\",\"used_image_ids_json\":\"[100125,1230962,1319038,926699,1332932,1363413,1363419,1363409,1363410,1363416,1363418,1363412,1363422,1363420,1363423,1363421,1363411]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":\\\"primary\\\",\\\"text_size\\\":14,\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-light\\\"},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":45},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":27}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "site_id" : "2"
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "show_social_header" : "",
   "created_by" : "Johnsen, Herman",
   "kicker_style_json" : "{\"text_color\":null,\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null,\"font_weight\":null}",
   "show_social_bodytext_after" : "",
   "image_count" : 11,
   "published_url" : "/nyheter/se-brannvesenets-skrekk-eksempler-fra-norske-nattklubber/1362890",
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1767775651}}",
   "isContentMarketing" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "requiressubscription" : "",
   "seotitle" : "Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber",
   "has_published" : "56 41 60 53",
   "lockSessionId" : "a8daa3a4-ac06-4e5e-b5ea-73c1bb52ee18",
   "byline_ids" : [
      1027121
   ],
   "bodytext" : "Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får de pålegg om å utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.",
   "visibility_status" : "P",
   "stats_read_time" : "6minutes",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1363410,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363409,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363411,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363413,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363414,\"timestamp\":1767716797},{\"imageId\":1363412,\"timestamp\":1767716797},{\"imageId\":1363415,\"timestamp\":1767716798},{\"imageId\":1363416,\"timestamp\":1767716798},{\"imageId\":1363417,\"timestamp\":1767716799},{\"imageId\":1363419,\"timestamp\":1767716800},{\"imageId\":1363418,\"timestamp\":1767716801},{\"imageId\":1363421,\"timestamp\":1767716801},{\"imageId\":1363420,\"timestamp\":1767716801},{\"imageId\":1363423,\"timestamp\":1767716803},{\"imageId\":1363422,\"timestamp\":1767716803},{\"imageId\":1363424,\"timestamp\":1767716808}]",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1363416&panow=100&panoh=35.64&panox=0&panoy=16.71&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0",
   "kicker" : "",
   "publishhidden" : "0",
   "seodescription" : "Lær hvordan brann- og redningsetaten jobber for å sikre brannsikkerhet i nattklubber, og hva du bør være oppmerksom på for å unngå farlige situasjoner.",
   "used_image_ids_json" : "[100125,1230962,1319038,926699,1332932,1363413,1363419,1363409,1363410,1363416,1363418,1363412,1363422,1363420,1363423,1363421,1363411]",
   "showcomments" : "",
   "byline_names" : "Herman Arneberg Johnsen",
   "stats_char_count" : "8538",
   "lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1767775652}}",
   "isSpesial" : "",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "page_template_alias" : "default",
   "imageCaption" : "Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "last_published_by" : [
      [
         41,
         1767775666,
         "H"
      ],
      [
         56,
         1767776182,
         "H"
      ],
      [
         41,
         1767785059,
         "H"
      ],
      [
         56,
         1767795102,
         "H"
      ],
      [
         56,
         1767795200,
         "H"
      ],
      [
         60,
         1767847524,
         "A"
      ],
      [
         60,
         1767853444,
         "A"
      ],
      [
         60,
         1767855444,
         "A"
      ],
      [
         56,
         1767856956,
         "A"
      ],
      [
         53,
         1767857882,
         "A"
      ]
   ],
   "published" : "2026-01-08T05:45:24+01:00",
   "stats_lix" : "39",
   "subtitle" : "– Det kan bli helt kaos.",
   "lab_approved" : "1",
   "stats_word_count" : "1371",
   "image" : "1363416",
   "noneditorial" : "",
   "teaserTitle" : "Se brannvesenets skrekk-bilder fra norske nattklubber",
   "lock" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "modified" : "1767857882",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2026-01-06T13:09:48+01:00",
   "site_id" : "2",
   "lab_site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "articleNotes" : "MORGENTOPP TORSDAG\n\nNorske nattklubber slår av brannalarmen",
   "readTime" : "5",
   "term" : {},
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":\"primary\",\"text_size\":14,\"font_weight\":\"font-weight-light\"},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":45},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":27}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "id" : "1362890",
   "lab_sentToDistribution" : "1",
   "summary_short_title" : "",
   "status" : "P",
   "mainterm" : {},
   "section_tag" : "nyheter",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/nyheter\\/det-kan-bli-helt-kaos-dette-ser-brannvesenet-pa-tilsyn-i-norske-nattklubber\\/1362890\"]",
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "crop" : {
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "y" : "0",
         "cropw" : "100"
      },
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "croph" : "35.64",
         "x" : "0",
         "cropw" : "100",
         "y" : "16.71"
      }
   },
   "articleShortTitle" : "Skrekkbilder: – Kjempefarlig",
   "hasNotes" : "MORGENTOPP TORSDAG\n\nNorske nattklubber slår av brannalarmen",
   "created_by_name" : "Johnsen, Herman",
   "title" : "Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "tags" : "nyheter, oslo brann- og redningsetat, rømningsveier, egen, startsiden, nattklubber, brannsikkerhet",
   "hidefromapp" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "description" : "Journalist",
         "firstname" : "Herman Arneberg",
         "imageUrl" : "/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17",
         "description2" : "<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus på bolig- og teknologiinnhold. \nHan har studert tekst på Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.</p>\n\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd både øst og vest i hovedstaden.</p>\n\n<p>På fritiden liker han å pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra på (og vinne) pub-quizer.</p>\n\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning</p>",
         "public_url" : "",
         "public_email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
         "public_phone" : "",
         "lastname" : "Johnsen",
         "slug" : "herman-arneberg-johnsen",
         "email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
         "id" : 1027121
      }
   ],
   "allowRichTextTeasers" : "1"
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 80522,
   "author" : "Herman Arneberg Johnsen",
   "category" : "nyheter",
   "change_type" : "update",
   "content" : "Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får de pålegg om å utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.",
   "created_at" : "2026-01-08 09:05:00",
   "id" : 107613,
   "image_local_path" : "/downloads/80522_a1dc2eef768aae886845a886bc880347.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1363416.webp?imageId=1363416&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1363416.webp?imageId=1363416&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "nyheter, oslo brann- og redningsetat, rømningsveier, egen, startsiden, nattklubber, brannsikkerhet",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.\",\"keywords\":[\"nyheter\",\"oslo brann- og redningsetat\",\"rømningsveier\",\"egen\",\"startsiden\",\"nattklubber\",\"brannsikkerhet\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"MORGENTOPP TORSDAG\\\\n\\\\nNorske nattklubber slÃ¥r av brannalarmen\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"Skrekkbilder: – Kjempefarlig\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"NÃ¥r lyset blinker og musikken dunker er det fÃ¥ som tenker pÃ¥ nødutganger. Men hvis det begynner Ã¥ brenne, vil mange instinktivt prøve Ã¥ komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttÃ¥rstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for Ã¥ høre hvordan det stÃ¥r til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. UnngÃ¥ pipebrann: Dette er tegnene pÃ¥ at pipen mÃ¥ feies nÃ¥ SmÃ¥ pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gÃ¥rdeiere bør være ekstra oppmerksomme pÃ¥, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel pÃ¥ produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig Ã¥ oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger pÃ¥ bygningseier og de som eier lokalene. NÃ¥r det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men sÃ¥ er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig pÃ¥ at det ikke er realistisk Ã¥ tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstÃ¥. Men man skal fÃ¥ tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste Ã¥rene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller pÃ¥ utesteder\\\\\\/forsamlingslokaler og hoteller pÃ¥ kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik fÃ¥r de pÃ¥legg om Ã¥ utbedre. Dette finner vi ved ca. 5-10 prosent av besøkene. Er det forhold som gjør at det er «overhengende fare for liv og helse» kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i Ã¥ret, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt pÃ¥ ekstremvær Rømning: Det som avgjør nÃ¥r panikken slÃ¥r inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stÃ¥ende fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte pÃ¥ flere mÃ¥ter. Fysisk lÃ¥sing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk lÃ¥st er nok ikke sÃ¥ vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stÃ¥ i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var lÃ¥st – uten at noen pÃ¥ jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er Ã¥ komme seg ut, desto større mÃ¥ marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. PÃ¥ gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er sÃ¥ mye folk. Men det er kjempefarlig Ã¥ lÃ¥se rømningsveier. Og nÃ¥r først det oppstÃ¥r røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og nÃ¥r panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker ogsÃ¥ frem et eksempel fra USA, brannen pÃ¥ nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver Ã¥ gÃ¥ ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som fÃ¥r tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger ogsÃ¥ kartlegging for Ã¥ fÃ¥ oversikt over risiko. To forhold betyr mest nÃ¥r de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og sÃ¥ er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig Ã¥ ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, fÃ¥r ogsÃ¥ høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene pÃ¥ kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer ogsÃ¥, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt pÃ¥ forhÃ¥nd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi pÃ¥ samme sted pÃ¥ kveld eller natt uanmeldt fÃ¥r vi sjekket at det vi fÃ¥r høre pÃ¥ dagtid, stemmer med praksis nÃ¥r det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sÃ¥rbar strøm-beredskap Dette sjekker de nÃ¥r de gÃ¥r inn døra NÃ¥r brannvesenet kommer pÃ¥ tilsyn i Ã¥pningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nÃ¥? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke pÃ¥ begge. Det er et dÃ¥rlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstÃ¥ det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre Ã¥ra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan hÃ¥ndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette mÃ¥ du fikse nÃ¥ – og sÃ¥ regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pÃ¥legg. Da følger det ogsÃ¥ et forhÃ¥ndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pÃ¥legger dem Ã¥ gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke fÃ¥r holde Ã¥pent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er Ã¥ orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig Ã¥ vurdere for «folk i gata» – og til dels ogsÃ¥ for brannvesenet. NÃ¥r det gjelder Ã¥ si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for Ã¥ tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller mÃ¥ løses der og da, kan du sende inn pÃ¥ branntips.no. Det gÃ¥r til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. FÃ¥r du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig Ã¥ ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg pÃ¥ maks, sier han. For nÃ¥r det først gÃ¥r galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, sÃ¥ kan det skje her ogsÃ¥, avslutter tilsynssjef Johansen.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1027121],\\\"byline_names\\\":\\\"Herman Arneberg Johnsen\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2026-01-06T13:09:48+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"35.64\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"16.71\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1363416&panow=100&panoh=35.64&panox=0&panoy=16.71&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus pÃ¥ bolig- og teknologiinnhold. \\\\nHan har studert tekst pÃ¥ Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd bÃ¥de øst og vest i hovedstaden.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>PÃ¥ fritiden liker han Ã¥ pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra pÃ¥ (og vinne) pub-quizer.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Herman Arneberg\\\",\\\"id\\\":1027121,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Johnsen\\\",\\\"public_email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"herman-arneberg-johnsen\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"MORGENTOPP TORSDAG\\\\n\\\\nNorske nattklubber slÃ¥r av brannalarmen\\\",\\\"has_published\\\":\\\"56 41 60 53\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1362890\\\",\\\"image\\\":\\\"1363416\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Mange kobler ut brannalarmanlegg for Ã¥ kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.\\\",\\\"image_count\\\":11,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767775651}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767775652}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[41,1767775666,\\\"H\\\"],[56,1767776182,\\\"H\\\"],[41,1767785059,\\\"H\\\"],[56,1767795102,\\\"H\\\"],[56,1767795200,\\\"H\\\"],[60,1767847524,\\\"A\\\"],[60,1767853444,\\\"A\\\"],[60,1767855444,\\\"A\\\"],[56,1767856956,\\\"A\\\"],[53,1767857882,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"a8daa3a4-ac06-4e5e-b5ea-73c1bb52ee18\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1767857882\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2026-01-08T05:45:24+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/nyheter\\\\\\/se-brannvesenets-skrekk-eksempler-fra-norske-nattklubber\\\\\\/1362890\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/nyheter\\\\\\\\\\\\\\/det-kan-bli-helt-kaos-dette-ser-brannvesenet-pa-tilsyn-i-norske-nattklubber\\\\\\\\\\\\\\/1362890\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"5\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyheter\\\",\\\"seodescription\\\":\\\"Lær hvordan brann- og redningsetaten jobber for Ã¥ sikre brannsikkerhet i nattklubber, og hva du bør være oppmerksom pÃ¥ for Ã¥ unngÃ¥ farlige situasjoner.\\\",\\\"seotitle\\\":\\\"Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber\\\",\\\"show_social_bodytext_after\\\":\\\"\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"8538\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"39\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"6minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"1371\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"– Det kan bli helt kaos.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"nyheter, oslo brann- og redningsetat, rømningsveier, egen, startsiden, nattklubber, brannsikkerhet\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"Se brannvesenets skrekk-bilder fra norske nattklubber\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363410,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363409,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363411,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363413,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363414,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716797},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363412,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716797},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363415,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716798},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363416,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716798},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363417,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716799},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363419,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716800},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363418,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716801},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363421,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716801},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363420,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716801},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363423,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716803},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363422,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716803},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363424,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716808}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[100125,1230962,1319038,926699,1332932,1363413,1363419,1363409,1363410,1363416,1363418,1363412,1363422,1363420,1363423,1363421,1363411]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":\\\\\\\"primary\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-light\\\\\\\"},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":45},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":27}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2026-01-08 04:45:24",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "– Det kan bli helt kaos.",
   "tags" : null,
   "title" : "Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 2
}
Version 1 2026-01-08 06:10:30
Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber
NEW
Author: Herman Arneberg Johnsen Published: 2026-01-08 04:45:24 Category: nyheter
📝 Summary

– Det kan bli helt kaos.

📄 Full Content (7599 chars)

Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får pålegg om å utbedre, dette finner ved ved ca 5-10% av besøkene. Er det forhold som gjør at det er "overhengende fare for liv og helse" kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.

🖼️ Image
Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber
URL: https://image.abcnyheter.no/1363413.webp?imageId=1363413&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: egen, startsiden, brannsikkerhet, nattklubber, nyheter, rømningsveier, oslo brann- og redningsetat
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"MORGENTOPP TORSDAG\\n\\nNorske nattklubber slår av brannalarmen\",\"articleShortTitle\":\"Brannvesenets skrekk-bilder: – Kan bli helt kaos\",\"bodytext\":\"Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder\\/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får pålegg om å utbedre, dette finner ved ved ca 5-10% av besøkene. Er det forhold som gjør at det er \\\"overhengende fare for liv og helse\\\" kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.\",\"byline_ids\":[1027121],\"byline_names\":\"Herman Arneberg Johnsen\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2026-01-06T13:09:48+01:00\",\"created_by\":\"Johnsen, Herman\",\"created_by_name\":\"Johnsen, Herman\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"35.64\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"37.71\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1363413&panow=100&panoh=35.64&panox=0&panoy=37.71&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus på bolig- og teknologiinnhold. \\nHan har studert tekst på Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\/p>\\n\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd både øst og vest i hovedstaden.<\\/p>\\n\\n<p>På fritiden liker han å pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra på (og vinne) pub-quizer.<\\/p>\\n\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\/p>\",\"email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"firstname\":\"Herman Arneberg\",\"id\":1027121,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\",\"lastname\":\"Johnsen\",\"public_email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"herman-arneberg-johnsen\"}],\"hasNotes\":\"MORGENTOPP TORSDAG\\n\\nNorske nattklubber slår av brannalarmen\",\"has_published\":\"56 41 60\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1362890\",\"image\":\"1363413\",\"imageCaption\":\"Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.\",\"image_count\":11,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"text_color\\\":null,\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null,\\\"font_weight\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1767775651}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1767775652}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[56,1767774335,\"H\"],[41,1767775569,\"H\"],[41,1767775666,\"H\"],[56,1767776182,\"H\"],[41,1767785059,\"H\"],[56,1767795102,\"H\"],[56,1767795200,\"H\"],[60,1767847524,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"a497d831-c9da-49bb-9b78-e373d2dca5ea\",\"mainterm\":{},\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2026-01-08T05:45:24+01:00\",\"published_url\":\"\\/nyheter\\/se-brannvesenets-skrekk-eksempler-fra-norske-nattklubber\\/1362890\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/nyheter\\\\\\/det-kan-bli-helt-kaos-dette-ser-brannvesenet-pa-tilsyn-i-norske-nattklubber\\\\\\/1362890\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"5\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyheter\",\"seodescription\":\"Lær hvordan brann- og redningsetaten jobber for å sikre brannsikkerhet i nattklubber, og hva du bør være oppmerksom på for å unngå farlige situasjoner.\",\"seotitle\":\"Brannsikkerhet i norske nattklubber: Dette finner de på tilsyn\",\"show_social_bodytext_after\":\"\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"8529\",\"stats_lix\":\"39\",\"stats_read_time\":\"6minutes\",\"stats_word_count\":\"1369\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"– Det kan bli helt kaos.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"egen, startsiden, brannsikkerhet, nattklubber, nyheter, rømningsveier, oslo brann- og redningsetat\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"Se brannvesenets skrekk-bilder fra norske nattklubber\",\"term\":{},\"title\":\"Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1363410,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363409,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363411,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363413,\\\"timestamp\\\":1767716796},{\\\"imageId\\\":1363414,\\\"timestamp\\\":1767716797},{\\\"imageId\\\":1363412,\\\"timestamp\\\":1767716797},{\\\"imageId\\\":1363415,\\\"timestamp\\\":1767716798},{\\\"imageId\\\":1363416,\\\"timestamp\\\":1767716798},{\\\"imageId\\\":1363417,\\\"timestamp\\\":1767716799},{\\\"imageId\\\":1363419,\\\"timestamp\\\":1767716800},{\\\"imageId\\\":1363418,\\\"timestamp\\\":1767716801},{\\\"imageId\\\":1363421,\\\"timestamp\\\":1767716801},{\\\"imageId\\\":1363420,\\\"timestamp\\\":1767716801},{\\\"imageId\\\":1363423,\\\"timestamp\\\":1767716803},{\\\"imageId\\\":1363422,\\\"timestamp\\\":1767716803},{\\\"imageId\\\":1363424,\\\"timestamp\\\":1767716808}]\",\"used_image_ids_json\":\"[100125,1230962,1319038,926699,1332932,1363413,1363419,1363409,1363410,1363416,1363418,1363412,1363422,1363420,1363423,1363421,1363411]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":\\\"primary\\\",\\\"text_size\\\":14,\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-light\\\"},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":45},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":27}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "labrador_id" : "",
   "keywords" : [
      "egen",
      "startsiden",
      "brannsikkerhet",
      "nattklubber",
      "nyheter",
      "rømningsveier",
      "oslo brann- og redningsetat"
   ],
   "image_caption" : "Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen."
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "id" : "1362890",
   "lab_sentToDistribution" : "1",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":\"primary\",\"text_size\":14,\"font_weight\":\"font-weight-light\"},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":45},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":27}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "summary_short_title" : "",
   "section_tag" : "nyheter",
   "status" : "P",
   "mainterm" : {},
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/nyheter\\/det-kan-bli-helt-kaos-dette-ser-brannvesenet-pa-tilsyn-i-norske-nattklubber\\/1362890\"]",
   "hasNotes" : "MORGENTOPP TORSDAG\n\nNorske nattklubber slår av brannalarmen",
   "articleShortTitle" : "Brannvesenets skrekk-bilder: – Kan bli helt kaos",
   "crop" : {
      "height" : {
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "metadata_key" : "fch"
      },
      "pano" : {
         "croph" : "35.64",
         "x" : "0",
         "cropw" : "100",
         "y" : "37.71",
         "metadata_key" : "fcp"
      }
   },
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "title" : "Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber",
   "created_by_name" : "Johnsen, Herman",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "full_bylines" : [
      {
         "lastname" : "Johnsen",
         "slug" : "herman-arneberg-johnsen",
         "email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
         "id" : 1027121,
         "imageUrl" : "/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17",
         "description2" : "<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus på bolig- og teknologiinnhold. \nHan har studert tekst på Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.</p>\n\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd både øst og vest i hovedstaden.</p>\n\n<p>På fritiden liker han å pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra på (og vinne) pub-quizer.</p>\n\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning</p>",
         "public_url" : "",
         "description" : "Journalist",
         "firstname" : "Herman Arneberg",
         "public_email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
         "public_phone" : ""
      }
   ],
   "tags" : "egen, startsiden, brannsikkerhet, nattklubber, nyheter, rømningsveier, oslo brann- og redningsetat",
   "hidefromapp" : "",
   "noneditorial" : "",
   "stats_word_count" : "1369",
   "image" : "1363413",
   "lab_approved" : "1",
   "teaserTitle" : "Se brannvesenets skrekk-bilder fra norske nattklubber",
   "lock" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2026-01-06T13:09:48+01:00",
   "type" : "article",
   "lab_site_id" : "2",
   "site_id" : "2",
   "term" : {},
   "articleNotes" : "MORGENTOPP TORSDAG\n\nNorske nattklubber slår av brannalarmen",
   "readTime" : "5",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1363410,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363409,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363411,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363413,\"timestamp\":1767716796},{\"imageId\":1363414,\"timestamp\":1767716797},{\"imageId\":1363412,\"timestamp\":1767716797},{\"imageId\":1363415,\"timestamp\":1767716798},{\"imageId\":1363416,\"timestamp\":1767716798},{\"imageId\":1363417,\"timestamp\":1767716799},{\"imageId\":1363419,\"timestamp\":1767716800},{\"imageId\":1363418,\"timestamp\":1767716801},{\"imageId\":1363421,\"timestamp\":1767716801},{\"imageId\":1363420,\"timestamp\":1767716801},{\"imageId\":1363423,\"timestamp\":1767716803},{\"imageId\":1363422,\"timestamp\":1767716803},{\"imageId\":1363424,\"timestamp\":1767716808}]",
   "used_image_ids_json" : "[100125,1230962,1319038,926699,1332932,1363413,1363419,1363409,1363410,1363416,1363418,1363412,1363422,1363420,1363423,1363421,1363411]",
   "seodescription" : "Lær hvordan brann- og redningsetaten jobber for å sikre brannsikkerhet i nattklubber, og hva du bør være oppmerksom på for å unngå farlige situasjoner.",
   "publishhidden" : "0",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1363413&panow=100&panoh=35.64&panox=0&panoy=37.71&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0",
   "kicker" : "",
   "byline_names" : "Herman Arneberg Johnsen",
   "showcomments" : "",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "stats_char_count" : "8529",
   "lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1767775652}}",
   "isSpesial" : "",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "imageCaption" : "Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.",
   "page_template_alias" : "default",
   "published" : "2026-01-08T05:45:24+01:00",
   "last_published_by" : [
      [
         56,
         1767774335,
         "H"
      ],
      [
         41,
         1767775569,
         "H"
      ],
      [
         41,
         1767775666,
         "H"
      ],
      [
         56,
         1767776182,
         "H"
      ],
      [
         41,
         1767785059,
         "H"
      ],
      [
         56,
         1767795102,
         "H"
      ],
      [
         56,
         1767795200,
         "H"
      ],
      [
         60,
         1767847524,
         "A"
      ]
   ],
   "subtitle" : "– Det kan bli helt kaos.",
   "stats_lix" : "39",
   "kicker_style_json" : "{\"text_color\":null,\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null,\"font_weight\":null}",
   "created_by" : "Johnsen, Herman",
   "show_social_header" : "",
   "published_url" : "/nyheter/se-brannvesenets-skrekk-eksempler-fra-norske-nattklubber/1362890",
   "image_count" : 11,
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1767775651}}",
   "show_social_bodytext_after" : "",
   "requiressubscription" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "isContentMarketing" : "",
   "lockSessionId" : "a497d831-c9da-49bb-9b78-e373d2dca5ea",
   "has_published" : "56 41 60",
   "seotitle" : "Brannsikkerhet i norske nattklubber: Dette finner de på tilsyn",
   "bodytext" : "Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får pålegg om å utbedre, dette finner ved ved ca 5-10% av besøkene. Er det forhold som gjør at det er \"overhengende fare for liv og helse\" kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.",
   "byline_ids" : [
      1027121
   ],
   "stats_read_time" : "6minutes",
   "visibility_status" : "P"
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 80522,
   "author" : "Herman Arneberg Johnsen",
   "category" : "nyheter",
   "change_type" : "new",
   "content" : "Når lyset blinker og musikken dunker er det få som tenker på nødutganger. Men hvis det begynner å brenne, vil mange instinktivt prøve å komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttårstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for å høre hvordan det står til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå Små pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gårdeiere bør være ekstra oppmerksomme på, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel på produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig å oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger på bygningseier og de som eier lokalene. Når det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men så er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig på at det ikke er realistisk å tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstå. Men man skal få tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste årene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller på utesteder/forsamlingslokaler og hoteller på kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik får pålegg om å utbedre, dette finner ved ved ca 5-10% av besøkene. Er det forhold som gjør at det er \"overhengende fare for liv og helse\" kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i året, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær Rømning: Det som avgjør når panikken slår inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stående fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte på flere måter. Fysisk låsing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk låst er nok ikke så vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stå i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var låst – uten at noen på jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er å komme seg ut, desto større må marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. På gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er så mye folk. Men det er kjempefarlig å låse rømningsveier. Og når først det oppstår røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og når panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker også frem et eksempel fra USA, brannen på nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver å gå ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som får tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger også kartlegging for å få oversikt over risiko. To forhold betyr mest når de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og så er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig å ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, får også høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene på kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer også, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt på forhånd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi på samme sted på kveld eller natt uanmeldt får vi sjekket at det vi får høre på dagtid, stemmer med praksis når det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap Dette sjekker de når de går inn døra Når brannvesenet kommer på tilsyn i åpningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nå? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke på begge. Det er et dårlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstå det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre åra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan håndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette må du fikse nå – og så regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pålegg. Da følger det også et forhåndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pålegger dem å gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke får holde åpent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er å orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig å vurdere for «folk i gata» – og til dels også for brannvesenet. Når det gjelder å si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for å tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller må løses der og da, kan du sende inn på branntips.no. Det går til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. Får du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig å ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg på maks, sier han. For når det først går galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, så kan det skje her også, avslutter tilsynssjef Johansen.",
   "created_at" : "2026-01-08 06:10:30",
   "id" : 107264,
   "image_local_path" : "/downloads/80522_431780e3bdc5e80c38da0aff08d1bd27.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1363413.webp?imageId=1363413&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1363413.webp?imageId=1363413&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "egen, startsiden, brannsikkerhet, nattklubber, nyheter, rømningsveier, oslo brann- og redningsetat",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Mange kobler ut brannalarmanlegg for å kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.\",\"keywords\":[\"egen\",\"startsiden\",\"brannsikkerhet\",\"nattklubber\",\"nyheter\",\"rømningsveier\",\"oslo brann- og redningsetat\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"MORGENTOPP TORSDAG\\\\n\\\\nNorske nattklubber slÃ¥r av brannalarmen\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"Brannvesenets skrekk-bilder: – Kan bli helt kaos\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"NÃ¥r lyset blinker og musikken dunker er det fÃ¥ som tenker pÃ¥ nødutganger. Men hvis det begynner Ã¥ brenne, vil mange instinktivt prøve Ã¥ komme seg ut der de kom inn – og da kan det bli farlig fort. I lys av nyttÃ¥rstragedien i Sveits sjekket ABC Nyheter med Erik Fæste Johansen, seksjonsleder for tilsyn i Oslo brann- og redningsetat for Ã¥ høre hvordan det stÃ¥r til med brannsikkerheten til hovedstadens utesteder. UnngÃ¥ pipebrann: Dette er tegnene pÃ¥ at pipen mÃ¥ feies nÃ¥ SmÃ¥ pyroeffekter Noe av det Johansen mener norske utesteder og gÃ¥rdeiere bør være ekstra oppmerksomme pÃ¥, er «brannenergi» i lokalene. Han nevner særlig brennbare akustikkplater som et eksempel pÃ¥ produkter som kan bidra til rask brannspredning, slik de som tok fyr i taket til nattklubben Le Constellation natt til første januar. – Vi har ikke inntrykk av at det generelt brukes mye av det i Norge, men det er vanskelig Ã¥ oppdage, sier han, og understreker at ansvaret ligger pÃ¥ bygningseier og de som eier lokalene. NÃ¥r det gjelder pyroteknikk innendørs, er det ifølge Johansen ikke dette de oftest møter i vanlig utelivskontroll. – Den meste erfaringen vi har med pyro er egentlig større konserter, fra scenen. Og da opplever vi at det er veldig proft. Men sÃ¥ er det kanskje større problemer med mindre pyroprodukter, sier han, og viser til det som skal ha blitt brukt i Sveits. Samtidig er han tydelig pÃ¥ at det ikke er realistisk Ã¥ tro at man kan hindre alle branner. – Branner vil oppstÃ¥. Men man skal fÃ¥ tidlig varsel, og enda viktigere: komme seg effektivt ut. De to siste Ã¥rene har etaten gjennomført ca 300 uanmeldte kontroller pÃ¥ utesteder\\\\\\/forsamlingslokaler og hoteller pÃ¥ kveld og natt. – Vi finner avvik ved over halvparten av kontrollene. Varierende alvorlighet selvfølgelig. Alvorlige avvik fÃ¥r pÃ¥legg om Ã¥ utbedre, dette finner ved ved ca 5-10% av besøkene. Er det forhold som gjør at det er \\\\\\\"overhengende fare for liv og helse\\\\\\\" kan vi vedta bruksnekt. Dette skjer typisk 1-2 ganger i Ã¥ret, forklarer Johansen. Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt pÃ¥ ekstremvær Rømning: Det som avgjør nÃ¥r panikken slÃ¥r inn I Johansens erfaring handler de mest alvorlige hendelsene ofte om at folk blir stÃ¥ende fast. – Fellesnevneren er at folk gjerne ikke kommer seg ut fordi det blir stor opphopning, sier han. Han forteller at rømningsveier kan svikte pÃ¥ flere mÃ¥ter. Fysisk lÃ¥sing er ikke det vanligste, men det skjer. – Fysisk lÃ¥st er nok ikke sÃ¥ vanlig … men hindringer er mye mer vanlig. Alt fra søppel til barstoler til DJ-bord og miksebord kan stÃ¥ i veien, sier han. I fjor fant etaten ifølge Johansen et utested i tredje etasje der rømningsveier var lÃ¥st – uten at noen pÃ¥ jobb visste hvor nøkkelen var. – Da stengte vi det stedet umiddelbart, sier han. Kravene varierer, forklarer han videre, men hovedlogikken er enkel: Jo vanskeligere det er Ã¥ komme seg ut, desto større mÃ¥ marginene være. – I kjellerlokaler fra andre etasje og oppover skal du ha to mulige rømningsveier. PÃ¥ gateplan kan du i noen tilfeller klare deg med én hvis det ikke er sÃ¥ mye folk. Men det er kjempefarlig Ã¥ lÃ¥se rømningsveier. Og nÃ¥r først det oppstÃ¥r røyk eller flammer midt i et lokale fullt av folk, blir menneskelig atferd en risikofaktor i seg selv. – Det tar litt tid før folk skjønner hva som skjer. Og nÃ¥r panikken kommer, blir det helt kaos. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye kaos det blir, sier han. Han trekker ogsÃ¥ frem et eksempel fra USA, brannen pÃ¥ nattklubben The Station i 2003, der det skal ha vært en fungerende rømningsvei, men hvor mange likevel samlet seg ved inngangen. – Folk prøver Ã¥ gÃ¥ ut der de kom inn. Det er helt naturlig, sier han. 100 personer omkom den gang, med ytterligere 230 skadet. Slik velger brannvesenet hvem som fÃ¥r tilsyn Oslo brann- og redningsetat jobber risikobasert, forteller Johansen, men trenger ogsÃ¥ kartlegging for Ã¥ fÃ¥ oversikt over risiko. To forhold betyr mest nÃ¥r de vurderer utesteder og konsertlokaler: hvor i bygget virksomheten ligger – og hvor mange mennesker som kan være der. – Det er større risiko hvis det ikke bare er bakkeplan. Kjeller, eller etasjer oppover, drar opp risikoen. Og sÃ¥ er det antall mennesker, persontrykket. Hvor mange er det mulig Ã¥ ha inne? Steder som tidligere har hatt avvik, fÃ¥r ogsÃ¥ høyere risiko og dermed større sannsynlighet for nye kontroller. Kontrollene pÃ¥ kveld og natt er stort sett uanmeldt, sier han. Dagtidstilsyn forekommer ogsÃ¥, og er ofte mer dokumentasjonstunge og avtalt pÃ¥ forhÃ¥nd. – Da kan vi snakke med ledere om dokumentasjon og rutiner. Er vi pÃ¥ samme sted pÃ¥ kveld eller natt uanmeldt fÃ¥r vi sjekket at det vi fÃ¥r høre pÃ¥ dagtid, stemmer med praksis nÃ¥r det er drift, sier Johansen. Ny rapport advarer om sÃ¥rbar strøm-beredskap Dette sjekker de nÃ¥r de gÃ¥r inn døra NÃ¥r brannvesenet kommer pÃ¥ tilsyn i Ã¥pningstid, starter de med kapasiteten. – Vi spør alltid: Hvor mange er inne nÃ¥? Og: Hvor mange kan dere maks være inne? Det skal de vite, begge deler. Noen steder svarer de «vet ikke» ikke pÃ¥ begge. Det er et dÃ¥rlig tegn, sier han. Deretter handler det om grunnleggende funksjoner og kompetanse: at brannalarmanlegget er i drift, og at de som jobber der faktisk kan bruke og forstÃ¥ det. Inntrykket hans er at mange i Oslo gjør mye riktig – og at hyppige tilsyn har effekt. – Jeg syns folk er ganske flinke i Oslo. Vi har vært ute jevnlig de siste tre Ã¥ra, og vi merker at det hjelper, sier han, før han legger til at bransjen preges av utskifting, konkurser og endringer i hvem som driver stedene. Fra «rydd nå» til umiddelbar stenging Hvis de finner mangler, reagerer etaten etter en «trappetrinnsmodell», forteller Johansen. Noen avvik kan hÃ¥ndteres umiddelbart. – Er det rotete rømningsvei, kan vi si: «Dette mÃ¥ du fikse nÃ¥ – og sÃ¥ regner vi med at det er bra neste gang også», sier han. Ved alvorlige eller gjentatte forhold kan brannvesenet gi pÃ¥legg. Da følger det ogsÃ¥ et forhÃ¥ndsvarsel om tvangsmulkt. – Hvis vi pÃ¥legger dem Ã¥ gjøre noe, kan vi vedta tvangsmulkt hvis de ikke har rettet det til neste gang, sier tilsynssjefen. Og i de mest alvorlige tilfellene kan konsekvensen være at stedet ikke fÃ¥r holde Ã¥pent. Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler Hva publikum bør se etter – og hvor du tipser Johansen mener det viktigste publikum kan gjøre, er Ã¥ orientere seg om muligheten for evakuering – særlig hvis det er fullt. – Rømningsveiene. Det er det aller viktigste, sier han, og minner om at nødutgangen kan være nærmere enn du tror. Han erkjenner samtidig at ting som brennbare materialer er vanskelig Ã¥ vurdere for «folk i gata» – og til dels ogsÃ¥ for brannvesenet. NÃ¥r det gjelder Ã¥ si ifra, bedyrer han at terskelen er lav for Ã¥ tipse. – Hvis du ser noe som ikke kan eller mÃ¥ løses der og da, kan du sende inn pÃ¥ branntips.no. Det gÃ¥r til lokalt brannvesen. Er det helt krise, snakk med de som jobber der. FÃ¥r du ikke gehør, ring 110. Det er aldri farlig Ã¥ ringe 110, sier han. Ønsker strengere grenser i de mest utsatte lokalene Hvis Johansen kunne endret én ting i Oslo-utelivet «i morgen», handler det om hvor mange mennesker som tillates inne – spesielt i kjellere og i etasjer over bakken. – Vi ville nok hatt strengere regelverk for hvor mye folk man kan ha inne. Man kan beregne seg fram til et tall, men man burde ta mer hensyn til at det er rus, at det kan være komplekse lokaler, labyrintfølelse. Og ikke legge seg pÃ¥ maks, sier han. For nÃ¥r det først gÃ¥r galt, er det ikke teorien som avgjør – men menneskene, trengselen og hvor fort man faktisk finner veien ut. – Kan det skje i Sveits, sÃ¥ kan det skje her ogsÃ¥, avslutter tilsynssjef Johansen.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1027121],\\\"byline_names\\\":\\\"Herman Arneberg Johnsen\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2026-01-06T13:09:48+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"35.64\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"37.71\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1363413&panow=100&panoh=35.64&panox=0&panoy=37.71&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus pÃ¥ bolig- og teknologiinnhold. \\\\nHan har studert tekst pÃ¥ Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd bÃ¥de øst og vest i hovedstaden.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>PÃ¥ fritiden liker han Ã¥ pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra pÃ¥ (og vinne) pub-quizer.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Herman Arneberg\\\",\\\"id\\\":1027121,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Johnsen\\\",\\\"public_email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"herman-arneberg-johnsen\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"MORGENTOPP TORSDAG\\\\n\\\\nNorske nattklubber slÃ¥r av brannalarmen\\\",\\\"has_published\\\":\\\"56 41 60\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1362890\\\",\\\"image\\\":\\\"1363413\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Mange kobler ut brannalarmanlegg for Ã¥ kunne bruke scenerøyk, forteller brannsjefen.\\\",\\\"image_count\\\":11,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767775651}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767775652}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[56,1767774335,\\\"H\\\"],[41,1767775569,\\\"H\\\"],[41,1767775666,\\\"H\\\"],[56,1767776182,\\\"H\\\"],[41,1767785059,\\\"H\\\"],[56,1767795102,\\\"H\\\"],[56,1767795200,\\\"H\\\"],[60,1767847524,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"a497d831-c9da-49bb-9b78-e373d2dca5ea\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2026-01-08T05:45:24+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/nyheter\\\\\\/se-brannvesenets-skrekk-eksempler-fra-norske-nattklubber\\\\\\/1362890\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/nyheter\\\\\\\\\\\\\\/det-kan-bli-helt-kaos-dette-ser-brannvesenet-pa-tilsyn-i-norske-nattklubber\\\\\\\\\\\\\\/1362890\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"5\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyheter\\\",\\\"seodescription\\\":\\\"Lær hvordan brann- og redningsetaten jobber for Ã¥ sikre brannsikkerhet i nattklubber, og hva du bør være oppmerksom pÃ¥ for Ã¥ unngÃ¥ farlige situasjoner.\\\",\\\"seotitle\\\":\\\"Brannsikkerhet i norske nattklubber: Dette finner de pÃ¥ tilsyn\\\",\\\"show_social_bodytext_after\\\":\\\"\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"8529\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"39\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"6minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"1369\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"– Det kan bli helt kaos.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"egen, startsiden, brannsikkerhet, nattklubber, nyheter, rømningsveier, oslo brann- og redningsetat\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"Se brannvesenets skrekk-bilder fra norske nattklubber\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363410,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363409,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363411,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363413,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716796},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363414,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716797},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363412,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716797},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363415,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716798},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363416,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716798},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363417,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716799},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363419,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716800},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363418,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716801},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363421,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716801},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363420,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716801},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363423,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716803},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363422,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716803},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1363424,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1767716808}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[100125,1230962,1319038,926699,1332932,1363413,1363419,1363409,1363410,1363416,1363418,1363412,1363422,1363420,1363423,1363421,1363411]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":\\\\\\\"primary\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-light\\\\\\\"},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":45},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":27}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2026-01-08 04:45:24",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "– Det kan bli helt kaos.",
   "tags" : null,
   "title" : "Se brannvesenets skrekk-eksempler fra norske nattklubber",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}