Herold

– Vi har gått fra visjon til virkelighet, melder miljøorganisasjonen Bellona.

Forbud mot all fiske i Drøbaksundet trådte i kraft i det vi vippet over i 2026.

Forbudet er i første rekke for de neste ti årene, og parallelt med at store deler av Oslofjorden for tiden er fredet, gjør mange en innsats for å bedre forholdene for det mangfoldige livet som (burde) finnes under havoverflaten.

Drøbak dykkerklubb hjalp til da et en svært viktig sjøplante ble høstet ved Oscarsborg.

– Dette er bare starten, sier prosjektleder og seniorrådgiver for bioøkonomi i Bellona, Alexander Ugland.

Samarbeid for en renere fjord

På nyåret vil Bellona og flere prosjektpartnere presentere Oslofjorden Tarepark i større skala.

Bakgrunnen for satsingen på taredyrking er behovet for konkrete tiltak som kan hjelpe økosystemet i Oslofjorden. Tareskogen er matfat, leveområde og renseanlegg på en gang og skaper et unikt økosystem med et mangfold av arter.

Som naturlig renseanlegg tar plantene opp overflødig nitrogen og fosfor fra vannet. Ved å etablere et pilotanlegg skal det testes hvordan naturlige metoder kan bidra til å rense vannet og skape bedre forhold i fjorden.

Tidligere har Amta hatt saker om Marinreparatørenes dyrking av sukkertare i fjordhager utenfor Nesodden.

Under den blanke overflaten er fjorden i ferd med å kveles

Hjelp av dykkerklubben

Det praktiske arbeidet med å sikre neste generasjon tare startet med målrettet feltarbeid i Drøbaksundet. Der sikret prosjektgruppen seg en vital morplante.

Planten skulle videre til pilotanlegget ved Vollen i Asker.

– Det var en spesiell følelse å hente opp morplanten, forklarer Ugland, som fikk hjelp av Drøbak dykkerklubb.

Står i bresjen for et hav av tiltak: – Fjorden må bli frisk

Etter høstingen ble de utvalgte plantene sendt videre til Ocean Forest sitt klekkeri utenfor Bergen. Der skal morplantene brukes til å produsere sporer på tau, som senere settes ut i anlegget utenfor Vollen. Ved å bruke lokale planter sikrer prosjektet at taren er best mulig tilpasset fjordens naturlige forhold.

Nå er det forbudt å fiske i store deler av Oslofjorden

Etter den vellykkete tarehøsting ved Drøbak, etablerer Bellona i disse dager et pilotanlegg for taredyrking utenfor Slemmestad, med mål om å redusere næringsinnholdet og bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med partnere fra næringsliv, forskning og offentlig forvaltning.

– Tareskogen er et av de viktigste økosystemene på kloden, poengterer Jessica Hough, seniorrådgiver i marinbiologi i Bellona.

Viktig for flere arter

Innhøstingen ga verdifull biologisk innsikt. Marinbiologene undersøkte blant annet påvekst på sukkertaren, noe som sier mye om tilstanden i fjorden.

– Vi er svært interessert i alt som vokser på taren. Samtidig ser vi at omfattende påvekst kan hindre fotosyntese og i verste fall drepe sukkertaren, forklarer marinbiolog i Bellona, Simon Kline.

– Nettopp dette viser hvor viktig tare er for marint liv. Hele planten fungerer som leveområde for andre arter, tilføyer Hough.

I drift neste høst

Selv om pilotanlegget i seg selv ikke kan løse alle problemene Oslofjorden sliter med, er det ifølge Bellona et nødvendig første steg for å dokumentere hvordan metoden kan benyttes i større skala.

Tareanlegget vil være klart for drift fra høsten 2026 og skal fungere som et demonstrasjonsanlegg for lavtrofisk akvakultur i Oslofjorden. Gjennom prosjektet vil Bellona og partnerne dokumentere hvordan taredyrking kan bli et effektivt verktøy i kampen for en friskere fjord.

– Dersom pilotprosjektet lykkes og vi ser positive effekter på vannkvalitet, karbonfangst, biodiversitet, formidling og lokal forankring, kan dette gi grønt lys for en ny grønn næring i Oslofjorden. Målet er flere større tareparker i fjorden, sier Ugland.

Tare er levende biomasse med stort potensial. Den binder karbon og tar opp næringsstoffer.

– Dette prosjektet alene vil selvfølgelig ikke binde opp alt nitrogenet i fjorden. Men vi må starte et sted for å kunne vise at tare kan være en del av løsningen, føyer han til.

Vinn-vinn

Når taren er ferdig utvokst, skal biomassen utnyttes videre. Gjennom samarbeidet med Veas utforskes muligheter for å bruke taren i biogassproduksjon med karbonfangst og lagring (Bio-CCS). Som Norges største renseanlegg sørger Veas for å samle og rense avløpsvannet for store deler av Oslo-regionen.

– Dersom Veas lykkes med å kombinere dette med karbonfangst, kan dette skaleres opp og bli en konkret form for bio-CCS langs hele norskekysten, sier Ugland og avrunder:

– På den måten kan tareparken fungere som et dobbelt miljøtiltak, både ved å redusere næringsbelastningen i fjorden og bidra til karbonnegativ drift.

Oslofjorden Tarepark gjennomføres av Bellona i tett samarbeid med Veas, NIVA, Ocean Forest, Oslo kommune ved Bymiljøetaten og Asker kommune. Prosjektet bygger på over ti år med erfaring fra marin restaurering gjennom Ocean Forest, som er et samarbeid mellom Bellona og Lerøy.