Herold

Elektrifisering og beredskap: Flere løsninger, ikke færre

Debatten om elektrifisering i Troms handler i bunn og grunn om beredskap. I en tid med geopolitisk uro, økt militær aktivitet i nord og mer ekstremvær, er det både riktig og nødvendig å diskutere hvor robust samfunnet er når det settes under press.

Innlegget fra Ida Gårseth Hove peker på et sentralt poeng: Beredskap bygges ikke ved å gjøre seg avhengig av én løsning alene. Erfaringer fra Forsvaret, beredskapsmyndigheter og krigen i Ukraina viser at samfunn som tåler kriser best, er de som har flere fungerende alternativer når noe svikter.

Forsvaret vil også i framtiden være avhengig av flytende drivstoff. I en krise eller krig vil slike ressurser bli prioritert militært. Det betyr samtidig at sivilsamfunnet må forholde seg til at tilgangen på drivstoff kan bli begrenset. Dette er ikke politikk, men en praktisk realitet i enhver beredskapssituasjon.

I dette bildet blir elektrisitet mer enn et klimatiltak – det blir kritisk infrastruktur. Forutsetningen er at infrastrukturen bygges tilstrekkelig, både når det gjelder de store kraftlinjene, lokal nettkapasitet og ladepunkter. Når dette er på plass, kan elektrifisering bidra til at samfunnsviktige tjenester som buss, ferge og hurtigbåt holdes i drift, også når drivstoff må prioriteres annerledes.

Et viktig poeng er at strøm i stor grad produseres lokalt, mens drivstoff må fraktes over lange avstander på vei eller sjø. Disse forsyningslinjene er sårbare for vær, tekniske feil og i verste fall målrettede angrep. I et langstrakt og værhardt fylke som Troms er dette en risiko det er nødvendig å ta på alvor.

Erfaringene fra Ukraina gir ytterligere nyanser. Etter 2022 er det eksportert flere tusen elbiler til landet, blant annet fordi strøm – der den finnes – ofte kan skaffes lokalt når tradisjonelle forsyningslinjer brytes. I tillegg har elbiler blitt brukt som mobile strømkilder ved strømbrudd, til nødstrøm for boliger, kommunikasjon og kritisk utstyr. Det viser at elektriske kjøretøy også kan inngå i energiberedskapen.

Elektrifisering bør derfor ikke vurderes som et enten–eller, men som en del av et bredere beredskapsarbeid. Et samfunn som skal fungere i krise, må ha flere bein å stå på. I det perspektivet er påminnelsen enkel: Det er mulig å lage strøm av drivstoff – men ikke drivstoff av strøm.