Forsvaret skal bygges i nord. Da må også mer av verdiskapingen, kompetanseutviklingen og industribyggingen skje i nord
Forsvaret bygges i nord – verdiskapingen må følge etter
Norge står foran den største satsingen på Forsvaret siden den kalde krigen. I forliket om Forsvarets langtidsplan for 2025–2036 har Stortinget besluttet en historisk opptrapping av militær tilstedeværelse, personell, materiell og infrastruktur – med et tydelig tyngdepunkt i Nord-Norge. Dette er avgjørende for norsk og alliert sikkerhet. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, sist gjentatt i regjeringens Plan for Norge (2025-29). Men skal denne satsingen gi full nasjonal effekt, må Forsvaret i langt større grad samspille med nordnorsk næringsliv og industri.
En nylig framlagt analyse fra forskningsinstituttet NORCE viser at andelen nordnorske leveranser til Forsvaret i nord er overraskende små. Av materiell nær null, til Forsvarets driftsmidler vel 10 % og til Forsvarsbygg noe bedre, ca. 38 %. Store, nasjonale rammeavtaler og sentraliserte anskaffelser gjør at kritisk kompetanse og kapasitet i landsdelen ikke tas i bruk. Det kan gi så sære utslag som at Forsvaret i Finnmark får tilkjørt brød fra Buskerud i stedet for fra Lakselv bakeri i nabolaget. Hvilken forsyningssikkerhet gir det i krisetider?
Det er uheldig – ikke bare regionalt, men nasjonalt.
Forsvar handler også om beredskap og utholdenhet. I en krise må Forsvaret raskt kunne vedlikeholde materiell, reparere infrastruktur, skaffe forsyninger og samarbeide tett med sivile aktører. Da er det en styrke å ha leverandører, verksteder og industrimiljøer der Forsvaret faktisk opererer. Lokal og regional leverandørindustri gir økt forsyningssikkerhet, lavere sårbarhet og større operativ evne.
Nord-Norge har allerede sterke miljøer innen bygg og anlegg, maritim og mekanisk industri, rom- og droneteknologi, avansert logistikk, matproduksjon og ulike servicenæringer. Med riktige politiske grep kan dette videreutvikles til en nasjonalt viktig forsvarsindustriell base – til nytte for hele landet. Leveransene fra Harstad mekaniske verksted til Sjøforsvarets fregatter er en god start. Men potensialene er mye større.
Vi mener derfor at staten må bruke handlingsrommet som finnes i regelverket til å vektlegge sikkerhet, beredskap og geografi i forsvarsanskaffelser. Kontrakter bør deles opp der det er mulig, regionale leverandører må inkluderes i større avtaler, og gjenkjøp fra internasjonale leveranser bør i større grad rettes mot industri i nord. Det må etableres leverandørprogram og en ny statlig koordinering mellom de store norske forsvarsbedriftene og leverandører i nord.
Forsvaret skal bygges i nord. Da må også mer av verdiskapingen, kompetanseutviklingen og industribyggingen skje i nord. Det er ikke distriktspolitikk. Det er god sikkerhetspolitikk.
Ordførerne i kommunesamarbeidet O6:
Odd Emil Ingebrigtsen, Bodø, Else Marie Stenhaug, Harstad, Geir Waage, Rana, Gunnar Wilhelmsen, Tromsø, Rune Edvardsen, Narvik og Jan Martin Rishaug, Alta