Herold

Kan Danmark klare å få Trump til forhandlingsbordet om Grønland?

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Blir Danmarks regjering nødt til å gjøre en «deal» med USAs president Donald Trump for å unngå annektering av Grønland?

Mens Grønland-dramaet tilspisser seg, rykker den danske forretningsmannen og tidligere politiske rådgiveren Daniel Korski ut på sosiale medier med noen råd.

– Dette er hva jeg ville foreslått for en europeisk leder hvis det virkelig er en prioritet å stoppe annekteringen av Grønland, skriver han på X tirsdag og lister opp:

• Umiddelbar utstasjonering av avskrekkingsstyrker på Grønland
• En nettkampanje i USA mot annektering.
• Umiddelbart varsle en gjennomgang av alle F-35-kontrakter i Europa.
• Selge Taurus (missiler) og Leopard (stridsvogner) til Ukraina og få på plass et luftforsvar for Ukraina med en «koalisjon av villige».
• Sende Alexander Stubb (Finlands president) og Georgia Meloni (Italias statsminister) til Washington D.C. for å forhandle en vei videre, å begynne med en ny forsvarsavtale mellom USA, Danmark/Grønland, en mineralavtale mellom USA/Grønland og en ny, stor amerikansk militærbase på Grønland, finansiert av Europa.

– Så kan han argumentere med at han har fått det som han ville, skriver Korski om Trump.

Daniel Korski (48) er bosatt i Storbritannia og har vært politisk rådgiver for EUs daværende utenrikssjef Cathherine Ashton, og for Storbritannias daværende statsminister David Cameron. Han er i dag forretningsmann.

«Fort Donald J. Trump»?

Nettavisen har onsdag forsøkt å kontakte Korski, foreløpig uten resultat.

Om alle punktene på listen er alvorlig ment, er ikke like opplagt. Et av forslagene er at Trump skal få en forsikring om at han får Nobels fredspris hvis han ikke invaderer Grønland, men at den ikke skal gis ham før januar 2028, dagen da hans presidentperiode går ut!

Korski foreslår også at en ny amerikansk militærbase på Grønland kan få navnet «Fort Donald J. Trump», i håp om at det kan blidgjøre den amerikanske presidenten.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=57411

Skeptisk

– Jeg synes nok han er litt lettvint, kommenterer pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug overfor Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=430791

Dalhaug er tidligere sjef for Nato Defense College. Han har også erfaring som norsk representant i Natos militærkomité og er tidligere sjef for Forsvarsstaben.

I et intervju med Nettavisen i desember, sa Dalhaug at det ikke er mulig å se for seg at Nato skal brukes mot USA som Nato-medlem, men at Trumps Grønland-ambisjoner svekker forsvarsalliansen.

Dalhaug setter et stort spørsmålstegn ved Grønland-styrkene Korski foreslår og en digital kampanje rettet mot den amerikanske opinionen:

– Canada forsøkte dette, og det var lite vellykket, sier han.

Støre avslører detaljer fra Trump-møte

Kan hente fram 1951-avtale

– Men hvis vi legger til grunn at Trump mener alvor, hvordan bør Danmark spille kortene?

– USA og Danmark har et avtaleverk fra 1951 som gjør at USA kan skalere opp nærværet på øya, og København har sagt seg at de med glede legger til rette for dette. Rent sikkerhetsmessig kan dette ordnes uproblematisk, mener Dahlaug.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/f0idp/3/

Mineraler eller sikkerhet

Trump har sagt at USA trenger Grønland på grunn av nasjonal sikkerhet. Dalhaug tror lysten på Grønland handler om noe annet:

– Det Trump trolig er opptatt av er naturrikdommer. Her er det kanskje mulig å komme fram til en fornuftig avtale på sikt, sier han.

Giske: – Tror ikke USA tar Grønland

Forsvare Grønland?

Dalhaug mener, som flere har påpekt, at ingen i realiteten vil komme til å forsvare Grønland militært mot USA. Til det er USA for mektige.

– Det finnes ikke europeiske og kanadiske kapasiteter som med noen troverdighet vil kunne forsvare Grønland militært. En ringvirkning av alt dette er jo at dette generelt reduserer troverdigheten av sikkerhetsgarantier til Ukraina, noe som er svært alvorlig, sier Dalhaug.

Kan svekke Nato

Han frykter at Natos avskrekkende evne overfor Russland vil svekkes:

– Alt dette oppmuntrer Putin til å holde fast ved sine maksimale målsettinger for krigen. Går man til amerikanernes nye nasjonale sikkerhetsstrategi finner man ingen strategisk tenkning rundt hvordan Kina og Russland skal håndteres. To geopolitiske utfordringer og konkurrerende stormaktsrivaler er i realiteten ikke nevnt, sier Dalhaug.

Han peker på at USA i arbeidet med Natos slutterklæring sist sommer presset gjennom at dette heller ikke skulle omtales.

Har stående ordre

Avisa Berlingske skriver onsdag om den såkalte forholdsordren fra 1952 som sier at dersom dansk territorium eller militæret utenfor dansk territorum angripes, skal de styrkene som angripes oppta kampen «uten å vente på ordre», selv om det ikke foreligger en krigserklæring.

Både Forsvarskommandoen og det danske forsvarsdepartementet bekrefter overfor Berlingske at denne ordren stadig står ved makt.

«Amerikansk mobbing»

På lederplass skriver Wall Street Journal tirsdag at USA kan oppnå mye på Grønland uten å opptre som en bølle. «Invadere Grønland? Hvorfor?» er tittelen på saken.

«Presidenten har gode strategiske instinkter når det gjelder verdens største øy, så det er beklagelig at interessen hans utvikler seg til en selvdestruktiv øvelse i amerikansk mobbing», heter det i lederartikkelen.

Jobber med en plan

Onsdag morgen uttalte Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot at de jobber med partnere for å få på plass en plan om hvordan svare, dersom USA gjør alvor av sin trussel om å overta Grønland, melder NTB.

Barrot sier USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist ideen om en militær invasjon av Grønland fra amerikansk hold.

Ifølge Wall Street Journals kilder fortalte Rubio på et lukket møte med kongressrepresentanter mandag at truslene mot Grønland ikke handler om noen snarlig invasjon, men at de er ment som press mot Danmark for å kjøpe øya.