Herold

Nyhetsjeger Haakon Eliassen (63) har kastet TV 2-mikrofonen og blitt sin egen redaktør. Nå kan han fyre løs fra hoften i alle retninger.

BERGEN (Bergensavisen):I 18 år var han en av TV 2s mest profilerte nyhetsreportere.

I mars, etter totalt 25 år i riksmedier, valgte Haakon Eliassen å ta sluttpakke.

BA har møtt ham til en prat om veien videre, hans engasjement for de svake, livet i kommentarfeltet – og den nye tilværelsen som bestefar.

Slutten på en epoke

Da tilbudet om sluttpakke kom i forbindelse med nedskjæringene i TV 2, var Eliassen først avvisende.

– Jeg sa nei på fem minutter og kvitterte det ut på mail med en gang, forteller han.

Men etter hvert modnet tanken. Etter mange år som hovedverneombud og journalist, kjente han på en skepsis til utviklingen i bransjen.

– Jeg tenkte at det er «nå eller aldri». Da mediebedriften kom opp med en pakke som var raust utformet, tenkte jeg: «Vet du hva, jeg går for det.» I mars var jeg ute av TV 2 for godt.

– Angrer du?

– Nei, jeg er happy. Det eneste jeg savner er kollegaene. En viktig årsak til at jeg tok sluttpakke var at jeg følte at den typen journalistikk som jeg mener er viktig, og som tidvis er ressurskrevende, gradvis fikk mindre og mindre plass i nyhetsbildet.

Nyhetsredaktør i TV2, Karianne Solbrække, kjenner seg ikke igjen i kritikken om prioriteringer.

– Det riktige er at vi har satset mer på undersøkende journalistikk de siste årene, med flere ressurskrevende og viktige prosjekter våre journalister står bak. Det har blant annet ført til at TV 2 både vant SKUP-prisen og Den store journalistprisen i 2025.

Eliassen om some

Aktiv debattant

Nå lever Eliassen som «fri mann» og har tatt på seg nye oppdrag, blant annet som debattleder og foredragsholder om mediehåndtering.

Han setter også stor pris på å kunne gjøre noe for ham helt nytt, som ikke lot seg gjøre da han var aktiv journalist:

Friheten til å mene noe offentlig uten å være bundet av en redaksjonell rolle.

Haakon Eliassen (61) er ferdig i TV 2: – Føles riktig

De siste månedene har Eliassen med jevne mellomrom dukket opp i debattspalter og kommentarfelt.

– Som utøvende journalist må du være nøytral. Nå slipper jeg å forholde meg til det og kan skrive akkurat det jeg vil. Det er dette som alltid har vært drivkraften min: Å kunne mene noe og ha påvirkning, sier han med innlevelse.

Noen av Haakon Eliassens debatt-bidrag

Ble refusert av redaktør

Haakon Eliassen er spesielt kritisk til det han mener er en skjevhet i mediedekningen av omstridte saker og konflikter, som krigen i Gaza. Han drar fram et ferskt eksempel:

– Når man intervjuer en israelsk soldat om hvordan hæren deres jobber, burde man balansere saken med noen i Hamas som forteller den andre siden av historien. Er ikke det mulig, så bør man opplyse leserne om dette. Det er ganske elementært i journalistikken.

Eliassen mener mediene ofte unnlater å kalle en spade for en spade, for eksempel når det gjelder kriminalstatistikk og integrering.

– Det er en slags feighet i forhold til tall og utvikling. Noen redaktører virker låst i forutinntatte, politiske holdninger, noe jeg tror de taper på i lengden. Men jeg synes vi ser en positiv endring, med mindre berøringsangst.

Eks-reporteren har det siste halvåret, ved minst et par anledninger, opplevd å bli refusert av debattredaktører i store mediehus, angivelig fordi kritikk også ble rettet mot mediehusets egne metoder og dekning.

– Jeg reagerer når jeg får standardiserte tilbakemeldinger som «takk for svaret ditt, vi får så mange henvendelser». Eller som i et tilfelle, en påstand om at innlegget mitt som var kritisk mot en spesifikk avis, ble vurdert i flere redaktørledd før det ble avslått, mens jeg ut fra den korte svartiden skjønner at dette bare er oppspinn. Det er ganske arrogant.

De redaktørstyrte mediene har en viktig rolle og bør derfor i størst mulig grad være en god arena for meningsbrytning, mener han.

– Mye av det jeg ser i sosiale medier blir ekstremt unyansert, enten man diskuterer Gaza, miljø, Trump, kjønn og identitet eller asylpolitikk.

Brennende engasjement

Gjennom karrieren har Eliassen blitt kjent for å lage avslørende saker om de svakes kamp mot overmakten. Han har vunnet Bergen Journalistlags «Sølvparaplyen» tre ganger for sin gravende journalistikk.

Blant annet for sin gripende reportasje om rusmisbrukeren Therese, som han intervjuet bare uker før hun ble funnet død på sin slitte sofa.

I mars i år vant Ingrid Wollberg (foto), Haakon Eliassen og flere TV 2-fotografer pris for Årets video om «Bertine-saken».

– Det provoserer meg veldig når den lille mann må stå opp mot overmakten, enten det er staten eller store konsern. Som journalister kan vi gjøre en forskjell der, men jeg føler dessverre at det blir færre av de sakene, blant annet fordi det krever så mye ressurser, sier medieveteranen.

Eliassen mener nyhetsgraving i økende grad må vike på bekostning av kjendiseri og underholdning.

Han trekker fram en sak om røykeloven som et eksempel på hvordan journalistikk kan dytte politikken i riktig retning:

Blåste i røykeforbudet

Året er 2004 og helse- og omsorgsminister Dagfinn Høybråten (KrF) truer, tross sterk motstand, med en kraftig innskjerping av tobakksskadeloven.

– Jeg jobbet på den tiden i Aftenposten. Da hadde utestedene investert millioner i ventilasjonsanlegg, slik at man skulle kunne ha røykesoner innendørs. Men dette skjønte jeg jo aldri ville fungere i kombinasjon med alkohol, forteller han.

En lørdag kveld tok han med seg en fotograf og dokumenterte at folk ga blaffen i forbudsskiltet og røykte som før, også i forbudssonene på utestedene.

– To dager etter at saken sto på trykk, satte Høybråten foten ned, og så ble totalforbud innført. I dag er alle happy for det, selv røykerne, sier Eliassen.

Han legger til at Høybråten selv, i senere sammenhenger, har trukket fram Aftenposten-artikkelen som viktig motivasjon for å kunne stå imot røykelov-kritikerne.

Eliassen trekker paralleller til en av dagens viktigste samfunnsdebatter, nemlig bruken av mobiltelefon og sosiale medier.

– I Australia har de nylig forbudt bruk av sosiale medier blant barn under 16 år. Jeg tror vi kommer til å se det samme i Norge: Et forbud kommer til å tvinge seg fram fordi man skjønner at dette er skadelig.

Absurd å bli bestefar

Privat bor Haakon i Fyllingsdalen med konen Sheila. Til sammen har paret fem barn. I desember var de på velfortjent ferie til Kanariøyene.

Selv om han nylig har rundet 63 år, føler han seg langt fra ferdig med arbeidslivet.

– Jeg er en godt voksen mann, men jeg er overhodet ikke interessert i å bli pensjonist. Jeg har fått et par jobbtilbud allerede, men har så langt valgt å takke nei. Jeg har flere konkrete planer som jeg ikke kan røpe ennå, sier han hemmelighetsfullt.

Livet har også tatt en ny vending på hjemmebane: To av hans tre voksne barn har nettopp blitt, eller skal bli, foreldre.

– Jeg er faktisk blitt bestefar! Min datter Maria (36) fikk barn for ti måneder siden, og nå skal Henrik (21) bli far i januar. Han har flyttet til Østfold og funnet lykken der.

Tvillingbroren Oscar bor fortsatt i Bergen. Nylig flyttet Danielle og Kurt, barna til Sheila. Så nå er alle barna ute av redet.

– Hvordan føles det å bli bestefar?

– Det er rart når du sier det. Det føles helt absurd, men det er vel bare å begynne på neste kapittel.

Hjemmejul

Julen ble som tradisjonelt sammen med store deler av familien, i år hos søsteren.

– De fleste er hjemme, så vi bare nyter tiden sammen.

Selv om han nå er ute av TV 2s redaksjonslokaler, er det tydelig at Haakon Eliassen ikke har tenkt å sitte stille i båten i 2026.

– Siste ord er garantert ikke sagt. Vi skal fortsette å gi jernet.

TV 2 legger ned avdeling – ni personer har fått tilbud om sluttpakke

Christopher mister jobben når kontoret legges ned: – Folk reagerte med vantro

14 ansatte slutter i Bergens Tidende

Øystein Bogen slutter i TV 2 etter 30 år

Leif (68) gir seg etter 50 år i samme jobb