Et jernbanesjokk fra Nord-Finland
I Nord-Finland planlegges ny jernbane til en kostnad pr. kilometer pÄ en tredel av kostnadene for ny innfartsvei E-8 til TromsÞ!
Trump-USAs Ăždeleggelse av sikkerhetssamarbeidet i NATO bare forsterker hvor viktig Tromsbanen fra Narvik til TromsĂž er â og at dette mĂ„ behandles som en absolutt hastesak. Og nĂ„ viser Nord-Finland med Pajalabanen fra Kolari til Svappavaara hvordan en jernbane pĂ„ Nordkalotten kan bygges til kun en tredjedel av prisen pr. km for den nye E-8 innfartsveien til TromsĂž, fra SĂžrbotn til Lauksletta.
Det internordiske TornedalsrĂ„det dokumenterer dette fĂžr Ă„rsskiftet i en ideskisse til en jernbane med sidespor pĂ„ til sammen 25 km til en pris pĂ„ 17,5 milliarder SEK og med en ekstrem kort byggetid slik at banen kan stĂ„ ferdig om mindre enn ti Ă„r. Det gir en pris pr km pĂ„ 105 â 120 mill NOK.
Den nye innfartsvegenE-8 til TromsĂž fra SĂžrbotn til Lauksletta koster samlet 3,65 milliarder kroner, eller 365 millioner kroner pr. km. Av belĂžpet utgjĂžr hovedkontrakten om byggingen 2 milliarder kroner, resten er plan og forberedende tiltak.
Pajalabanen blir svĂŠrt viktig, fordi den kobles rett pĂ„ Malmbanan og gir Nord-Finland jernbane frem til Narvik via Kiruna og Ofotbanen. NĂ„ bygges banen i lett terreng uten behov for tunneler eller kompliserte bruer â og eksperter har beregnet at «snill» natur gir en fordel pĂ„ 55-60 prosent av kostnadene..
Men resten,dvs. 35-40 prosent av kalkylen, godskrives mÄten prosjektet organiseres pÄ og utbyggingsplanen. Legger vi dette til grunn for en Tromsbane fra Narvik til TromsÞ via Bardufoss sÄ fÄr vi det oppsiktsvekkende resultat av hele strekningen med en bane fra BjÞrnefjell til Bardufoss (90 km) og sÄ en bane Bardufoss-TromsÞ (130 km) kan bygges for mellom 38,6 mrd NOK (lav) til 45,2 mrd (hÞy). Dette gir en kilometerkostnad pÄ 175-205 mill. NOK. Det er halvparten av km-kostnadene for de 10 km innfartsvei SÞrbotn-Lauksletta til TromsÞ!
NÞkkelen er ikke magi i terrenget, men prosjektlogikken: tett nordisk samarbeid med et statlig prosjektselskap, felles nordisk korridor pÄ Nordkalotten og rask prosess med standardiserte lÞsninger. Det er lett Ä se for seg at Tromsbanen kan inngÄ i en felles NATO-akse Finland-Sverige-Norge slik at Pajala-Narvik korridoren forlenges fÞrst til Bardufoss og sÄ til TromsÞ, dette som ett felles prosjekt fordi splitting i to vil fordyre utbyggingen betydelig.
Pajalabanen erenormt viktig for beredskap og militĂŠre formĂ„l, men har en like stor betydning for transport av malmer og trelast fra Nord-Finland med utfĂžrsel via Narvik. Banen blir en viktig avlastning for Malmbanan Kiruna-Boden â herunder ogsĂ„ med transport av nordnorsk sjĂžmat bĂ„de til Finland og til Europa.
Pajalabanen er i nordisk sammenheng oppsiktsvekkende rimelig. Vi kan jo sammenlikne med Norrbotniabanan pĂ„ 270 km frem til LuleĂ„ som vil koste 40 â 50 mrd SEK eller 150 â 185 mill SEK pr. km. Botniabanen til UmeĂ„ er 190 km og kostnaden her ble pĂ„ 15 mrd SEK eller ca. 80 mill SEK pr. km.
Tromsbanen kan etter modifisert Pajala-modell bygges for omtrent halv pris per km av E8 Ramfjord. Sammenliknet med dagens vei, sĂ„ kan vi bygge en arktisk jernbane-korridor som gir 10â20 ganger stĂžrre transportkapasitet, 100 ganger stĂžrre NATO-verdi og en helt ny eksportĂžkonomi for hele Nord-Norge. Tromsbanen er den strategisk mest verdifulle investeringen i Norge siden Ofotbanen.
Hvordan er dette mulig? Kort og godt at jernbane i Norge nesten uten forbehold bygges og drives som om det var pÄ Vestlandet med hÞye fjell og dype fjorder og uten hensyn til varierende natur. En gjennomgang av solide kilder og referanser som EU-kommisjonens tunnelstudie (Annex 13) og den globale databasen «Transit Costs Project» er svÊrt avslÞrende for hvor svak norsk jernbanebygging er.
Prisen for jernbanetunneler i Norge ligger 3-10 ganger hĂžyere enn gjennomsnittet i Europa. Norske tunneler koster til og med mer enn tunneler pr. km i Alpelandet Sveits som bygger noen av verdens mest kompliserte og krevende tunneler!
Her er tallene: Europeiske jernbanetunneler koster 200â300 mill. NOK per km. Sveits bygger verdens mest avanserte tunneler for 1500â2500 mill. NOK per km. Norge bygger jernbanetunneler for 1â4 mrd kroner per km. Forskjellen skyldes ikke geologi â den skyldes organisering og standard.
EINAR SĂRENSEN, bio 2
GÄr vi dypere i dokumentasjon, sÄ finner vi at norske jernbane-tunneler stort sett bygges som en rett line med minst mulig stigning, stor radius pÄ kurvene og hÞyest mulig fart. Svenske og finner tilpasser sine prosjekter mye bedre etter funksjon og naturforholdene. Det gir en dramatisk reduksjon av kostnadene. Norske planleggere lider av skrekk for Ä pÄdra seg hytteeieres vrede eller fÄ beboerne/brukere av naturen pÄ nakken. Derfor gÄr de heller under bakken med banene.
Bruker vi gjennomsnittstallene fra Europa sÄ kan tunnelandelen for Tromsbanen fra BjÞrnefjell til TromsÞ via Bardufoss reduseres fra de 70-80 prosent som Jernbanedirektoratet anviser til mellom 15 og 25 prosent. Dette i kombinasjon med prinsippet om Ä bygge en jernbane med naturen, ikke pÄ liv og dÞd planlegge rette linjer med ekstreme tunneler.
Nord-Norgebanen er det ingen som snakker om lenger, og Tromsbanen henger i en tynn trÄd. Den kan ikke realiseres om den bygges som et nasjonalt prosjekt. I stedet bÞr Tromsbanen bakes inn i et grensekryssende jernbaneprosjekt mellom vÄre tre nordiske land, med et felles selskap med oppgave Ä knytte sammen Nordkalotten.
Legger vi sammen kostnadene for en sammenhengende bane fra Kolari via Malmbanan og Ofotbanen frem til TromsÞ, sÄ kan dette nordiske programmet realiseres for 50-70 milliarder NOK samlet. Finansiering skjer med tilskudd fra vÄre tre land, NATO, EU og store industri-brukere. Denne lÞsningen er anvist i TornedalsrÄdets idestudie.
Vi fÄr en fÞrste sjansetil Ä markere vilje til nytenkning under et stort Plattform Norr-mÞte om Nordkalotten som felles transport- og beredskapsregion i LuleÄ 17.-18. mars. Hit kommer forsvarstopper og sentrale ledere fra EU-kommisjonen som i lys av GrÞnlands-saken skapt av USA-Trump mer enn noen gang har fokus rettet mot NordomrÄdene og Arktis.
Plattform Norrer etablert av nordsvenske myndigheter og vĂ„re fylker er medlemmer her. Ledelsen av Plattform Norr gĂ„r pĂ„ omgang mellom de nordiske land â og neste Ă„r er det Norge som skal lede dette sĂŠrs viktige arbeidet. Spesielt Troms fylke bĂžr engasjere seg sĂ„ sterkt som overhodet mulig. Det er ikke lenger noen holdbare argumenter mot Tromsbanen, bare den sĂŠre motviljen pĂ„ sentralt politisk hold i Norge.