Herold

Det blir spennende å se hva regjeringen Støre kommer til å gjøre, dersom Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum igjen stiller spørsmål om tilbakekjøp av nedlagte Olavsvern orlogsstasjon utenfor Tromsø.

Pensjonert flaggkommandørJacob Børresen skriver i boka «Norge og Russland» fra 2015 (under redaksjon av Tormod Heier og Anders Kjølberg) om Sjøforsvarets tilstedeværelse i nord under Den kalde krigen:

«Til enhver tid befant det seg tre til fire undervannsbåter, to til tre skvadroner med missiltorpedobåter (MTB) samt ett eller to eskortefartøyer i Nord-Norge. MTB-ene og undervannsbåtene hadde sin egen base i nord, Olavsvern orlogsstasjon sør for Tromsø, med verksteder og drivstoff-, reservedels- og våpenlagre, hvor båtene kunne ligge inne i fjellet beskyttet mor vær og vind og mot overraskende angrep. Denne basen er i dag nedlagt – av økonomiske årsaker – og oppgavene er overtatt av Ramsund orlogsstasjon.»

Det kan også legges til at Olavsvern hadde jevnlig besøk av reaktordrevne allierte ubåter, i hovedsak amerikanske og britiske, fordi basen var det eneste godkjente og aktuelle anløpsstedet i Nord-Norge for fartøyene. Disse ubåtene, som var større enn de norske, lå ved en flytekai utenfor basen.

Da disse ubåtene kunne føre med seg atomvåpen, som ikke var tillatt på norsk territorium i fredstid, gjaldt den såkalte «Brattelidoktrinen» fra 1975: « Vår føresetnad ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres om bord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.»

I 1991 brøt Sovjetunionen sammen og Den kalde krigen tok slutt. Regjeringen til Gro Harlem Brundtland var da av den oppfatning at faren for krig var vesentlig redusert, og at Norge hadde et forsvar som var større enn det som var politisk og økonomisk mulig å opprettholde, blant annet fordi våpenhjelp fra USA og investeringer fra NATOs infrastrukturbudsjett falt bort.

At Sovjetunionen ikke lenger eksisterte og at en ny tid var i ferd med å komme når det gjaldt avspenning i forholdet mellom øst og vest, ble merkbart i Tromsø da den russiske flåteadmiralen Felix Gromov 11. august 1994 etter invitasjon besøkte Olavsvern - den tidligere så hemmelige basen.

Fra ubåtbase til småbåthavn

I årene som fulgtevar det på Stortinget stort sett enighet om å redusere bevilgningene til Forsvaret. Men da regjeringen Stoltenberg ved forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen i mars 2008 la fram Stortingsproposisjon nr. 48, den såkalte Langtidsplanen for forsvaret, var det slutt på enigheten.

Da hadde det i årene mellom 1992 og 2006 skjedd en kraftig reduksjon i sjøforsvaret. Alle de 36 missil-, torpedo- og kanonbåtene ble da kondemnert og etter hvert erstattet av 6 kystkorvetter av Skjoldklassen som ble stasjonert på Haakonsvern ved Bergen. Samtidig ble ubåtflåten redusert fra 15 ubåter av Kobbenklassen til 6 ubåter av Ulaklassen. De 6 MTBene av Hauk- og Stormklasse som hadde vært stasjonert på Olavsvern siden 1979 var også borte.

Da Anne-Grete Strøm Erichsen la fram budsjettet var 32 millioner kroner til drift av Olavsvern strøket og regjeringen ville nedlegge Olavsvern.

Men dette var ikke H, V, KrF og FrP enige i. De ville da legge mer penger på bordet for å hindre at Olavsvern orlogsstasjon, som etter deres mening var en unik base for ubåter og MTBer , ble nedlagt. Men det hadde ikke forsvarsministeren penger til, og det rødgrønne stortinget vedtok med 53 mot 50 stemmer å legge ned Olavsvern.

Nedleggelsen skjedde i 2009. Og i 2013 ble hele basen, som det hadde kostet om lag 4 milliarder å bygge, solgt til et privat firma for beskjedne 38 millioner kroner.

Heller ikke i marinen var det enighet om å opprettholde virksomheten på Olavsvern. Allerede i 2006 hadde daværende generalinspektør for Sjøforsvaret, kontreadmiral Erik Finseth, uttalt til avisen «Fremover» at det ikke lenger var operativt behov for Olavsvern fordi anlegget ikke ville ha noen funksjon i Sjøforsvarets nye vedtatte struktur. Han nevnte også at Sjøforsvaret i stedet burde bygge et logistikkfartøy som kunne følge marinens skip når de opererte i Nord-Norge.

Admiral Finseths mening ble støttet av forsvarssjef Sverre Diesen som i en forsvarsstudie (FS 07) konkluderte med at Olavsvern ikke var hensiktsmessig i fremtidig fartøystruktur.

I tidsskriftet «Forsvarets Forum» uttalte Finseth videre at Olavsvern var tilpasset gamle ubåter og MTBer og at basen derfor måtte bygges fullstendig om dersom den skulle brukes i den nye marinestrukturen. En slik ombygging antydet han ville koste om lag 1 milliard kroner.

Disse påstandene fra Finseth ble 13.06.08 i «Nordlys» avvist av løytnant Inge Lykseth som var hovedtillitsvalgt på Olavsvern. Han viste til at basen med NATO-midler var oppgradert og modernisert i løpet av 1990-årene for å være tilpasset de nye ubåtene av Ulaklassen. Det ville derfor ikke være behov for en slik ombygging i overskuelig fremtid.

Noe senere uttalte viseadmiral Jan Reksten, som nå var blitt pensjonist, til ukebladet «Vi Menn» at det var hinsides enhver fornuft å legge ned og selge Olavsvern. Reksten var sjef for forsvarets operative hovedkvarter i perioden da de militære og politiske beslutningene ble tatt, og han forteller at han i kraft av sin stilling hadde lukkede møter med både Forsvarssjefen og Forsvarsministeren hvor han hadde fremsatt sterke argumenter mot nedleggelse av basen.

I disse møtene hadde han vist til at det i Vest-Europa knapt fantes en base som kunne gi marinens skip bedre tilbud enn Olavsvern. Her var det en komplett marinebase sprengt inn i fjell med dokk og tørrdokk, verksted, vedlikeholds haller og lagre for ammunisjon og drivstoff som ikke kunne nås av våpen til en fiende fordi basen lå vel 274 m under fast fjell. Videre hadde han vist til at ubåter er meget kompliserte fartøyer som krever mye kontroll, ettersyn, vedlikehold og etterforsyning og at alt dette kunne skje innendørs i fjellanlegget.

En rekke høyere offiserer i marinen tok avstand fra forsvarsstudie FS 07 og dens innhold.

• Kommandørkaptein S.C. Sivertsen: Forsvarsstudie 07 – Et makkverk
• Kontreadmiral Jan Jæger: Regjeringen bør øyeblikkelig revurdere nedleggelsen av Olavsvern
• Kommandør E. Ebbesen: Olavsvern - Offer for skammelig politikk
• Viseadmiral E. Pedersen: Olavsvern – En operativ nødvendighet å opprettholde Olavsvern
• Kommandørkaptein Finn Tørjesen: Oppretthold Olavsvern
• Viseadmiral Jan Reksten: Ikke gi opp Olavsvern

Den 14.11.08 stiltestortingsrepresentant Øyvind Korsberg (Frp) følgende skriftlige spørsmål til forsvarsminister Strøm-Erichsen 14.11.08 om nedleggelsen av Olavsvern: «Dersom en ubåt får behov for vedlikehold eller av andre grunner må til kai, skal dette skje ved Haakonsvern eller er det andre kaimuligheter nord for Bergen mht. ammunisjon og lagring av denne?»

I sitt svar 24.11.08 viste ministeren til at reduksjon i fartøystrukturen og bemanningen i Forsvaret de siste 15 årene har medført en gradvis nedbygging av støttefunksjonene ved Olavsvern. Hun viste videre til at da 22. MTB-skvadron ble flyttet fra Olavsvern til Haakonsvern, ble også Forsvarets logistikkorganisasjons støtte- og vedlikeholdskapasitet flyttet til Haakonsvern.

Når det gjaldt ubåtene, viste hun til at de normalt kunne tilpasse sine vedlikeholdsperioder til det operative seilingsmønsteret. Dermed ville det ikke være behov for planlagt vedlikehold ved en deployering i Nord-Norge. Dersom en ubåt fikk behov for uforutsett vedlikehold og reparasjon, og at dette var så omfattende at det ikke kunne skje på stedet, skulle ubåten forflyttes til Haakonsvern for utbedringer.

Til slutt i svaret opplyste hun at ladestasjonen for ubåtenes batterier skulle flyttes fra Olavsvern til Ramsund hvor det også skulle være kapasitet for vedlikehold og reparasjoner som ikke krevde dokksetting av fartøyet. Flytekaia ved Olavsvern skulle også flyttes til Ramsund.

I desember 2011mottok regjeringen er brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen med flere spørsmål om nedleggelsen av Olavsvern. Svaret som kom fra forsvarsminister Espen Barth Eide, gir i hovedtrekk samme opplysninger som Øyvind Korsberg hadde fått tidligere.

Det ble vist til at det ikke lenger var noen permanent operativ virksomhet knyttet til basen, og at Olavsvern heller ikke var tiltenkt oppgaver knyttet til Sjøforsvarets fremtidige struktur. Nedleggelsen av basen ville også frigjøre midler til utviklingen av Ramsund orlogsstasjon. Dessuten forelå det ingen forpliktelser med hensyn til bruk av fasilitetene ved Olavsvern i forhold il Norges allierte og partnere. Videre ble det vist til at fartøyene i Sjøforsvarets styrkestruktur i det alt vesentlige ble vedlikeholdt ved Haakonsvern orlogsstasjon. Til slutt ble det vist til at Stortinget hadde vedtatt et prosjekt vedrørende anskaffelse av et nytt havgående logistikk- og støttefartøy.

I årene etter 2008 skjedde det en viss utbygging av Ramsund som orlogsstasjon. Mens det på Olavsvern den 19.12.2008 var kommandostrykning og firing av flagg uten at noen fra Sjøforsvarets ledelse var til stede.

Etter at Sovjetunionen brøt sammen i 1991, var det i noen år fremover en rolig tid i forholdet mellom øst og vest. Men da Russland annekterte Krimhalvøya og i 2022 invaderte Ukraina, var det slutt på avspenningen og mange politikere og velgere mente at krigsfaren hadde økt. Det kom derfor flere krav om at Olavsvern måtte tas tilbake til forsvaret fordi basen ble ansett for å kunne gi bedre forhold for spesielt ubåtene, som her kunne ligge trygt inne i fjell for opplading, reparasjoner og fylling av drivstoff i stedet for ved Ramsund hvor de måtte ligge ved kai.

Blant de som var urolige for den nye politiske situasjonen de to tidligere forsvarssjefene, Harald Sunde og Haakon Bruun-Hansen, som i slutten av 2022 tok til orde for igjen å ta Olavsvern i bruk.

Nils-Ole Foshaug fra Målselv som var medlem av utenriks- og forsvarskomiteen for AP uttalte samtidig: «Jeg tror Olavsvern ville toppe lista hvis man skulle rangert hva man angrer mest på å ha solgt.» Foshaug var med andre ord uenig med sin egen regjering.

I 2023 leverte Forsvarskommisjonen en innstilling til Stortinget hvor kommisjonen mente det var fornuftig å gjenåpne Olavsvern. Kommisjonen var nedsatt av regjeringen og den besto av 17 medlemmer fra politiske partier i tillegg med representanter med relevante fag- og kompetanse, herunder representanter fra arbeidslivet. Oppdraget var å vurdere hvilke potensielle sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kunne ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10 til 20 års perspektiv.

Men regjeringen forandret ikke sine planer. I 2024 kunne Forsvarsbygg på vegne av regjeringen bekjentgjøre at Ramsund orlogsstasjon var Sjøforsvarets hovedbase i Nord-Norge. I henhold til langtidsplanen Forsvarsløftet, som nettopp var vedtatt av regjeringen, skulle basen videreføres som Sjøforsvarets base i nord og videreutvikles for å understøtte den nye fartøystrukturen i Sjøforsvaret.

Ramsund skulle få en sentral rolle i forsvaret av norsk nordområde i framtida. I slutten av 2020-årene skulle Ramsund bli en ny fremskutt base for Norges seks nye 212 CD klasse ubåter til om lag 13 milliarder pr. stk. som skulle erstatte dagens seks ubåter av Ulaklassen. Utover i 2020- årene skulle basen derfor oppgraderes og bygges ut med nytt kaianlegg og nye bygninger for vedlikehold og drift av ubåtene.

I september 2024 opplyste forsvaret at det var inngått en avtale på 436 millioner kroner med Kongsberg Defence om å oppgradere Ulaklasse ubåtene som nå var stasjonert på Ramsund. Høsten året etter inngikk forsvaret en avtale med et tysk firma om 212 CD klasse ubåter som skulle leveres med ett fartøy pr. år fra året 2030 for å erstatte Ulaubåtene som da ville bli utfaset pga. alder.

I trontaledebatten nå i høst fremmet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å kjøpe tilbake Olavsvern». Forslaget ble nedstemt med 63 mot 38 stemmer. Etter avstemningen uttalte Vedum til NRK at han ville ta saken opp igjen på nytt etter nyttår.

I forbindelse med Stortingsvalget i 2025 sa statsminister Jonas Gahr Støre blankt nei til å kjøpe tilbake Olavsvern. Det var naturlig at dette var svaret fra regjeringssjefen da det var hans regjering som hadde fremmet og fått vedtatt langtidsplanen hvor Olavsvern ble nedlagt og Ramsund videre oppbygd som orlogsstasjon.

Ulaklasse uåbåtene liggeri dag ved kai i Ramsund orlogsstasjon selv om mange marineoffiserer mener det hadde vært bedre at de lå inne i basen på Olavsvern hvor det var plass til hele den norske ubåtflåten på 6 fartøyer. Da kjøpet av 6 nye større ubåter nylig ble kjent og at disse fartøyene skulle ligge i Ramsund, var det flere både pensjonerte og tjenestegjørende offiserer som vurderte størrelsen på de to ubåttypene, og kom til at Olavsvern med noen rimelige tilpasninger kunne ha plass til 3 eller kanskje 4 av de nye ubåtene. Det var da mange som mente at de nye ubåtene til 13 milliarder kroner pr. stk. måtte flyttes til Olavsvern i stedet for å ligge ved kai i Ramsund hvor de ville være svært utsatt for angrep fra droner, kryssermissiler, raketter og bomber fra fly samt froskemenn i undervannsfartøyer.

Ubåtene har her fått mye omtale. Det skyldes at ubåtene var de viktigste av marinens fartøyer i Nord-Norge. Deres oppdrag var todelt: Å trygge landsdelen mot invasjonsforsøk fra havet samt å observere og følge med de sovjetrussiske ubåtene og overflatefartøyene som opererte i Barentshavet utenfor de mange basene på Kolahalvøya. Spesielt viktig var det å følge med i seilingene til reaktordrevne ubåtene med kjernefysiske våpen. Dette passet de norske ubåtene meget godt til da de var diselelektriske. Når de seilte neddykket, var de så godt som lydløse i motsetning til reaktordrevne ubåter hvor kjølevannspumpene alltid lage litt lyd-

Nå vil det bli spennendeå se hva regjeringen Støre kommer til å gjøre, dersom Slagsvold Vedum igjen stiller spørsmål om Olavsvern.