Kommunene ruster seg for krig: – Vi har planer hvis noe dramatisk skulle skje
Norge forbereder seg på krig. Den nye beredskapskoordinatoren i Kongsberg kommune, Eirik André Hopland, sier at kommunen er forberedt.
Oppsummering 'Kort oppsummert'
2026 er Totalforsvarsåret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i samarbeid med Forsvaret laget en såkalt budskapsplattform i anledning Totalforsvarsåret 2026.
Det overordnede målet med Totalforsvarsåret 2026 er å «styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig».
Nå har Statsforvalteren sendt budskapsplattformen til alle kommuner og fylkeskommuner.
Bakgrunnen for budskapsplattformen er at det er krig i Europa, og verden er blitt farligere og mer forutsigbar.
«Også i Norge må det sivile samfunnet være forberedt på å håndtere alvorlige kriser og krig, sammen med Forsvaret og våre allierte», står det i budskapsplattformen.
Dette innebærer å styrke:
- Motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner.
- Evnen til å beskytte sivilbefolkningen.
- Sivil evne til å understøtte militære operasjoner.
- Evnen til å yte vertslandsstøtte.
- Motstandsdyktigheten i befolkningen.
For befolkningen vil øvelser bli en synlig del av Totalforsvarsåret 2026.
Holde hjulene i gang
Eirik André Hopland (51) er ny beredskapskoordinator i Kongsberg kommune etter at Odd Resser gikk av med pensjon 1. desember.
Hopland har jobbet med kvalitet og beredskap i kommunen i et par år, og er godt forberedt til å ha det nye ansvarsområdet.
Opprinnelig kommer han fra Hamarøy, og har jobbet som kommunedirektør der. Han har også jobbet på NAV-kontoret i Longyearbyen, vært rådgiver i daværende Nedre Eiker kommune og Drammen kommune, samt jobbet som forvaltingsrevisor i Buskerud kommunerevisjon. Han bor i Solbergelva.
– Hvorfor har du påtatt deg et sånt ansvar i en slik tid?
– Dette er et interessant og høyaktuelt felt, der det skjer mye nå, sier Hopland.
Han forteller at innholdet i Totalforsvarsåret bygger på NATOs forutsetninger til medlemslandene.
– Kommunenes hovedoppgave blir å holde hjulene i gang, sier Hopland.
Utfordringen kan bli større press på tjenestene. Det kan bli flere brukere, uten at ressursene øker tilsvarende, og samtidig kan samfunnet eksempelvis stå i perioder uten strøm og vann.
Under pandemien fikk kommunene erfaring i å raskt bygge opp beredskap og ta nye arbeidsoppgaver. De erfaringene bygges det videre på.
I likhet med med at innbyggerne oppfordres til å få beredskapsvenner, har også kommunene beredskapsvenner. I Kongsberg er det blant Røde Kors og sanitetsforeningene.
I en krisesituasjon kan et være avgjørende at flest mulig klarer seg lengst mulig alene.
– Å tenke på seg selv blir en del av beredskapen. Alle har ansvar for beredskap, sier Hopland.
Beredskapsråd
– Kongsberg er vertskap for en industri som produserer forsvarsmateriell. Er det noe du diskuterer med sentrale myndigheter om?
– Vi har en veldig god dialog med både Teknologiparken, HV03 og Statsforvalter, så det er absolutt på blokka, sier Hopland.
To ganger i året avholder Kongsberg kommune beredskapsråd for å diskutere aktuelle saker. Der møtes blant annet Kongsberg Teknologipark, fylkeskommunen, Statsforvalteren, Sivilforsvaret, Heimevernet, politiet, kraftleverandører, Røde Kors og sanitetskvinnene.
Det er gjort risiko- og sårbarhetsvurderinger både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse skal revideres i løpet av 2026.
– Som kommune har vi en plan for øvelser, og vi har jevnlige øvelser med Statsforvalteren om bruk av krisehåndteringsverktøy og kommunikasjon, sier Hopland.
– Vi har planer hvis noe dramatisk skulle skje, legger han til og understreker at det er ikke alt han kan si.
Bedrifter
I likhet med at innbyggerne bør sørge for å ha nok mat og vann for noen dager, bør også bedriftene, som er samfunnskritiske eller samfunnsviktige, gjøre det samme.
– Bedriftene bør ha et vann- og matlager, sier Hopland.
Han legger til at innbyggerne kan forvente å se mer til Forsvarets og Sivilforsvarets mannskaper i løpet av året.
Råd om beredskap
Øvelser
«Det er viktig å forberede samfunnet på sikkerhetspolitisk krise og krig – og øve på det. Ikke bare for Forsvaret, men også for det sivile samfunnet. Hele Norge skal forsvare Norge. Å øve kan virke avskrekkende for en eventuell fiende og det gjør oss som samfunn bedre forberedt. Å stå sammen vil være avgjørende dersom det verst tenkelige scenarioet – et væpnet angrep på Norge – skulle bli virkelighet. Samtidig vil det å være forberedt på det verste, bidra til at vi også er bedre forberedt på å håndtere andre type kriser lavere i krisespekteret, som strømbrudd eller flom», står det i budskapsplattformen.
Følgende øvelser vil være en del av Totalforsvarsåret 2026:
- Cold Response (mars 2026).
- Nordisk samarbeidsøvelse (mars 2026).
- Norge øver kommunene (andre halvår 2026).
- totalforsvarsøvelsen TDX 26 (oktober 2026).
- Valiant Duel (oktober 2026).
- Norge øver befolkningen under Egenberedskapsuka (oktober 2026).
Råd om egenberedskap til næringslivet
Kommunenes rolle
I en sikkerhetspolitisk krise eller krig, er kommunens viktigste oppgave å gjøre det samme som i fredstid. Det er å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet, ved å yte de kritiske tjenestene kommunens innbyggere trenger i hverdagen. Kommunene må sikre god styring og kriseledelse samt samordne andre sivile aktører og myndigheter med beredskapsoppgaver i kommuner.
Kort sagt skal kommunen, uansett hva som skjer, holde hjulene i gang i lokalsamfunnet.
Dette kan påvirke kommunenes arbeid, dersom en sikkerhetspolitisk krise eller krig oppstår: