Herold

– Det er noe betenkelig ved det, sier norsk presseekspert.

Tidligere denne uken skrev den tyske storavisen Bild at prinsesse Märtha Louise (54) og Durek Verrett (51) stilte klare krav da de nylig gjorde et intervju med danske TV 2.

Ekteparet ville ikke la seg intervjue dersom de fikk spørsmål om den kommende Høiby-rettssaken eller forverringen av kronprinsesse Mette-Marits lungesykdom, ifølge den tyske avisen. Den danske kanalen gikk med på disse kravene.

Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra prinsesse Märtha Louise sin manager Carina Scheele Carlsen, uten å få svar.

Se klipp fra intervjuet her:

Märtha i nytt intervju: – Er du hjernevasket av Durek?

TV 2 i Danmark svarer: – Forståelse

Det var programmet «Insider» Märtha og Durek stilte opp i. Programmet tar for seg populærkulturelle temaer og har kjente og aktuelle gjester i studio.

Programmet ledes av journalistene Abdel Aziz Mahmoud og Nicklas Bøhm. Nettavisen har spurt TV 2 i Danmark om hvorfor de gikk med på kravene til Märtha Louise og Durek Verrett.

– Det er en avtale mellom Märtha Louise og det norske kongehuset om at hun ikke skal svare på spørsmål som angår kongehuset, ettersom hun ikke lenger er en offisiell del av kongehuset, sier TV 2-redaktør Henriette Ladegaard-Pedersen til Nettavisen.

Hun fortsetter:

– I vår avtale med paret har vi forståelse for dette, som var den eneste begrensingen de uttrykket på forhånd. Våre programledere spør likevel, og hun velger å ikke svare, noe man også kan se i programmet.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73439

Mangeårig pressemann Trygve Aas Olsen er ekspert i presseetikk. Han sier at mediene står fritt til å inngå slike avtaler.

– Det står ingenting i presseetikken om at man ikke kan inngå avtaler med intervjuobjekter om hva man kan spørre om og ikke. Og uansett vil det alltid være opp til intervjuobjektet å bestemme hva man ønsker å svare på, sier han til Nettavisen.

I for eksempel kulturjournalistikken er det ganske vanlig at store stjerner stiller krav når de reiser rundt og møter mediene, sier Aas Olsen. Det kan være noen ting intervjuobjektet ikke vil snakke om, for eksempel private ting som en skilsmisse.

Den type betingelser kan for eksempel bli akseptert dersom et medie får mulighet til et eksklusivt intervju med en kilde, gjerne med en kjent person de har veldig lyst til å snakke med. Det skjer også i Norge.

– Det er ikke hver dag mediene får sånne intervjumuligheter. Men det er heller ikke alle som kan stille sånne krav. Det må være intervjuobjekter som har stor makt og er i en posisjon hvor de kan stille slike krav, forklarer Trygve Aas Olsen.

Nådeløs: – Vekk fra arverekken!

– Det er betenkelig

Selv om slike avtaler blir brukt, betyr ikke det at det er noe mediene bør gjøre.

– Om det er bra eller ikke, er en annen sak. Men det er vanskelig å se for seg en presseetikk der intervjuobjektet ikke kan stille noen krav overhodet. Det ville være urimelig, sier Trygve Aas Olsen.

Presseekspertens eget synspunkt er at slike avtaler kan være problematiske.

– Ulempen er at dette gir makt til intervjuobjektet og at det kan styre journalistikken. De som har den makten, er folk som ofte har makt fra før. Det betyr at mektige kilder får større innflytelse på journalistikken enn de som ikke har den makten. Det er det betenkelige ved det, avslutter han.

Märtha får nok: – Nei!