Herold

«Det er grunn til å stille spørsmål ved om en slik politisk karusell tas godt imot blant velgerne.»

Så har det skjedd igjen:Midtveis i en valgperiode har flertallet endret seg i Holmestrand, slik at sittende ordfører må styre etter opposisjonens pipe.

Forrige gang,ved budsjettbehandlingen i 2021, var nåværende ordfører Alf Johan Svele (H) på den seirende siden av det politiske spillet. Det var etter at Espen Watne Andresen – den gang i MDG – og Bjørn Olav Maurstad – uavhengig etter å ha meldt seg ut av Arbeiderpartiet – hoppet over på blå side og sørget for at opposisjonens budsjettforslag fikk flertall. Neppe til stor glede for ordfører den gang, Arbeiderpartiets Elin Gran Weggesrud.

Nå, det vil si rett før jul,møtte Svele kanskje seg selv i døra da han måtte finne seg i å stå på gangen mens eks-rekkekamerat Jan Fredrik Vogt og hans Fremskrittspartiet kom til budsjettenighet med Arbeiderpartiet og de andre partiene i kommunestyret, med unntak av Venstre.

Opposisjonen tok styringen – vedtok budsjett uten Høyre og Venstre

Noen ville kanskje tenkeat det lå et snev av «takk for sist» i Arbeiderpartiets iver etter å samarbeide med FrP om budsjett nå. Det vet vi ingenting om, men det som synes klart er at valgperiodens store kranglesak i Holmestrand-politikken – for eller imot ny skole på Klevjerhagen i Sande – har vært utslagsgivende. Partiene som nå har gått sammen om budsjett for 2026 og økonomiplan for de neste fire årene, er alle enige om at de to skolene i nordbygda ikke kan legges ned uten at kommunen går inn på en leieavtale med en privat skoleutbygger. Dette ble for drøyt for Høyres kommunestyregruppe i lys av dagens kommuneøkonomi, og dermed er vi der vi er.

Det er alltid staså få gjennomslag for egen politikk, så vi forstår godt at den nye flertallskonstellasjonen smilte bredt i bildet de la ved pressemelding om budsjettenighet. Men det er grunn til å spørre om ikke de bør forberede seg på den sure svie etter den søte kløe. Dagen etter budsjettbehandlingen hadde kommunedirektør Lars Joakim Tveit sin siste arbeidsdag i Holmestrand kommune. Her roper han varsku om at det nå ligger an til at kommunen må tappe disposisjonsfondet med hele 200 millioner kroner i løpet av 2026 og 2027. Noe liknende var for øvrig Høyre-toppene Svele, Aleksander Leet og Hedda Wike innom i en Facebook-video de la ut umiddelbart etter budsjett-tapet der de på noe fornøyelig vis forsøkte å overbevise seg selv og alle andre om at ingen av de andre partienes forslag hadde vært uforsvarlig. En litt annen tone enn vi kanskje så i opptakten til avgjørelsen der, altså.

I sosiale medierhar enkelte tatt til orde for at Svele bør gå av og la det nye flertallet stå for budsjettenigheten selv. Det vil neppe skje; ordførerens oppgave i valgperioden er uansett å representere kommunen og kommunestyret lojalt med mindre det skulle bli flertall for et mistillitsforslag. Det ser ikke sannsynlig ut nå.

Men det er grunn tilå stille spørsmål ved om en slik politisk karusell tas godt imot blant velgerne. Den som stemmer ved valg, forventer gjerne en viss forutsigbarhet fra dem som blir valgt inn. At de to store posisjonspartiene skulle splittes over en sak som har direkte relevans i kun en liten del av kommunen, vekker trolig oppsikt blant mange. Iallfall når det som formodentlig var hovedgrunnen til at flertallet stemte blått – nemlig løftene om å begrense, redusere, eller til og med fjerne eiendomsskatten, ser ut til å være helt glemt. Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forrige periode fikk på pukkelen fra de blåblå for å ha innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer i strid med egne løfter, legger nå den politisk vedtatte økonomiplanen til rette for at denne skal øke – og at det skal innføres eiendomsskatt på næring fra 2027.

En kan jo spørre segom hvem man egentlig kan stole på til neste valg?