Det er trykk, svette og tårer på norske håndballbaner. Utenfor banene har det utviklet seg en voldsom ukultur.

Dommerhets

Autoriserte tullinger

Det er trykk, svette og tårer på norske håndballbaner. Utenfor banene har det utviklet seg en voldsom ukultur.

Forskere ved NTNU har undersøkt hverdagen til norske håndballdommere på flere nivåer. Hele 1000 dommere er spurt i undersøkelsen og det viser seg at 37 prosent har vært gjennom uønskede hendelser fra trenere, foreldre eller andre det siste året. Tallene er verre enn i fotballen.

Ifølge NRKs nyhetsmorgen er det trenerne som er verst til å skape disse ubehagelige situasjonene. Det vanligste er at de slenger ukvemsord etter dommeren eller mer systematisk mobber dem gjennom kampen, men det er også dokumentert at det forekommer vold, trusler og seksuell trakassering. Forsker Ingar Mehus ved NTNU sier til NRK at kvinnelige dommere er betraktelig mer utsatt for dette enn menn.

NRK intervjuet 22 år gamle Ada Mathea Hellstrøm, som har dømt kamper siden hun var 13 år gammel. Hun sier hun er blitt herdet etter nærmere ti år som dommer, men at hun til å begynne med av og til ba om at foreldrene ble med på kampene. Enkelte trenere og klubber hun er satt opp til å dømme, har gjort at hun har hun grudd seg til å dømme på forhånd. Hun forteller også om ubehaget med å gå i sikk-sakk-gange mellom aggressive foreldre etter kampene.

Nå har altså forskningen dokumentert et problem som har vært vedvarende og som har vært omtalt i årevis. Omtalen har ikke gjort forholdene bedre. Hellstrøm sier til NRK at det har vært mulig å utvikle spillerrollen gjennom dommergjerningen, men at det er vanskeligere å få øye på en bedring blant foreldrene.

Nettstedet Forskning.no omtalte undersøkelsen først. Håndballforbundet har bidratt til undersøkelsen og dommerutviklingsansvarlig Tim-Nicolai Ganz-Fjellvang sier at det åpenbart handler om et kulturproblem i håndballen. En av grunnene til at dommerne holder ut, er at de dømmer i par og finner støtte og beskyttelse i hverandre.

Hvorfor dette helt uttillatelige fenomenet er verre i håndball enn i fotball, er det sikkert mange svar på, men intimiteten i trange håndballhaller gjør jo at folk kommer veldig tett på kampene.

Dette er likevel ingen unnskyldning. Det handler om en atferd som er utillatelig både i arbeidslivet og i enhver annen sosial sammenheng. Hva er det med trenerutdannelsen som gjør håndballtrenere til verstinger?

Sannheten er at noen tolker tildelingen av en trenerdrakt som en autorisasjon til å skjelle ut, mobbe eller trakassere dommere. Det fins dårlige dommere, det fins arrogante dommere, men sammen med andre funksjonærer er de langt på vei limet som holder både bredde- og toppidretten sammen. De fortjener bedre. Og unge håndballspillere fortjener bedre forbilder.