Herold

Det er vanskelig å bli mer respektert enn Ole Gunnar Solskjær er i Manchester United.

Det er vanskelig å bli mer elsket også.

Det var så stort at det var kinkig å tro på da han ble hentet inn som sjef for drøyt syv år siden.

At han er aktuell for en ny periode er overraskende, men denne gangen er det litt lettere å henge med på hvorfor, og dessuten er det uvirkelige blitt virkelig i norsk fotball de siste årene.

Nå er en nordmann kaptein for serielederen i Premier League, en annen er den heteste målscoreren og en tredje kan komme til å styre den største klubben igjen.

En gjeninnsettelse av Solskjær vil være et nederlag for Manchester United. Klubben kommer seg liksom aldri videre og kan altså krype tilbake til en de kastet ut for drøyt fire år siden.

Men det vil være en seier for Solskjær, og en anerkjennelse av jobben han gjorde da han var manager fra desember 2018 til november 2021. Man skulle kanskje tro at stoltheten var såret etter at han fikk sparken sist, men det virker som om han er mer opptatt av Uniteds stolthet enn sin egen.

Det gir mening med Solskjær som midlertidig sjef i et halvår, selv om det garantert dukker opp kritiske stemmer. Han har erfaringen, og det beste Manchester United kan ønske seg er at den neste manageren får en Champions League-plass i gave. Solskjær viste i sin forrige periode at han har evnen til å skape gode resultater kjapt.

Det fremstår mer og mer som en umulig jobb å lede United tilbake til toppen. 20 år med seiersrus under Alex Ferguson har gitt en nesten 13 år lang dundrende hodepine.

Den eventyrlige mengden triumfer under den skotske managerlegenden har for lengst blitt en fiende for de seks etterfølgerne, og den gylne fortiden blir ekstra synlig hver gang kameraene fanger opp 84-åringen på hjemmekampene.

Klubben er blitt et monster som sluker både stjerner og managere. Alle blir dårligere.

Av alle managerne som har mislykkes, har Ole Gunnar Solskjær sittet lengst. Det er under hans ledelse det har vært mest ro i kaoset som tilsynelatende aldri tar slutt.

Han vant riktignok ingenting, i motsetning til Louis van Gaal, José Mourinho og Erik ten Hag, men med all respekt for Europa League og engelske cuper – det er ikke depokalenedenne klubben er ute etter.

Manchester United skal vinne Premier League og Champions League.

• I serien har det blitt to annenplasser de siste 12 årene, nærmest seriegullet i poeng under Ole Gunnar Solskjær i 2021.
• I Champions League har det blitt to kvartfinaler, en av dem under Ole Gunnar Solskjær i 2019.

I snitt har United vært nesten 25 poeng bak ligamesteren siden 2013, og når halvspilt serie akkurat er rundet denne sesongen er det allerede 17 poeng opp til Arsenal.

Men det er bare tre poeng opp til Champions League-plass, og Solskjær åpnet med ti seire og én uavgjort på sine elleve første kamper forrige gang han var sjef.

På de elleve siste ble det seks tap – inkludert fornedrende 0–5 på hjemmebane mot Liverpool – og til slutt gikk det ikke lenger.

Men selv om det endte vondt og brutalt, har Solskjær aldri sagt et negativt ord om Manchester United. Han svikter aldri klubben han kom til som en beskjeden 23-åring i 1996.

Snart 30 år er gått, og han står igjen som et av de største ikonene i Uniteds historie, uansett om han kommer tilbake eller ikke denne gangen. Han har liksom aldri forlatt klubben.

Han har vært i Molde, i Cardiff og i Besiktas, men følelsen har alltid vært at Ole Gunnar Solskjær tilhører Manchester United.

Han vant seks Premier League-titler, avgjorde en uforglemmelig Champions League-finale og spilte til det høyre kneet stoppet ham i 2007. Han var reservelagstrener frem til 2011 – og kom tilbake som manager i 2018.

Derfor vil det ikke bli vanskelig for fansen å følge Alex Fergusons legendariske ordre fra da han ga seg i 2013: «Your job is to stand by the new manager.»

Fortsatt synger supporterne om Ole Gunnar Solskjær, i kamp etter kamp, om at han er solskinnet som gjør dem lykkelige selv når himmelen er grå.

Og det er den over Old Trafford nå.