Herold

Ny reguleringsplan for Setermoen leir med Toftaker ble behandlet i Utvalg for plan, levekår og utmark i Bardu kommune 13. oktober 2025. Utvalget gjorde noen endringer i reguleringsbestemmelsene som i hovedsak innebærer krav om at leirgjerdet rundt boligområdet i nordre del av Artillerileiren flyttes slik gjeldende reguleringsplan fastslår. Forsvarsbygg har levert innsigelse på kommunens planbestemmelser knyttet til perimetersikring.

For å forstå konteksten er det viktig å belyse den historiske bakgrunnen for etableringen av Setermoen leir, og den samfunnskontrakten som ble inngått mellom Bardu kommune og Forsvaret for snart 130 år siden.

Da allmenn verneplikt ble innført også i Nord-Norge i 1897, ble Setermoen utpekt som ekserserplass for Troms, Ofoten og Vesterålen, og Bardo kretskompani ble opprettet 1898. Ved kongelig resolusjon i 1902 fikk vi bataljonsstruktur, med Tromsø kretsbataljon som hadde kompaniene Bardu, Lyngen, Ofoten og Vesterålen, alle på Setermoen. I 1903 og 1905 kjøpte Militæretaten, på oppdrag fra Stortinget, i alt 31 eiendommer i Bardu til en kjøpesum på kr. 75.500. Men den største og mest sentrale eiendommen fikk Forsvaret i gave (!) fra Bardu kommune.

Selve leiren ble lagt til det gamle handelsstedet Setermoen som Bardu kommune etablerte rundt 20 år tidligere, i etterkant av et stort strategisk eiendomskjøp i 1875, der Bardu kommune kjøpte opp nesten hele området på Setermoen fra Seterelva til Bardu kirke. Ved Setermojordet (Artillerisletta) ble handelstedet raskt etablert med butikk, vertshus, baker, slakter og diverse håndverkere og etableringen var svært avgjørende for at Setermoen ble valgt som sin hovedbase da Hæren etablerte seg i Nord-Norge. Selve tanken om et selvstendig Norge, var svært fremtredende i denne perioden, og nærmest i selvstendighetsrus besluttet Bardu kommunestyre i 1901 å gi hele 5/6 av sin store eiendom i gave til Forsvaret. Dette førte til at handelsstedet måtte flyttes 500 meter lengre nord til Molund der dagens sentrum ligger. I tillegg til dagens sentrum beholdt også kommunen Molund kirkegård som i dag omsluttes av Artillerileiren.

Helt fra den dagen da Hæren etablerte seg på Setermoen for snart 130 år siden, har kommunen vært en proaktiv samspiller med Forsvaret, og har gjort «alt» for å gi Forsvaret best mulige forutsetninger for å kunne levere operativ evne. I 1944 skrev Ole Petersen, som var en av de 8 første offiserene i 1898, følgende: «Grunnen til at Setermoen var ble foretrukket var bardudølenes kjekke og offervillige opptreden medvirkende sammen med militære hensyn, da stedet lå i et veiknutepunkt med stor utvikling».

Uten unntak har Bardu kommune støttet helhjertet opp om Forsvarets behov, gjennom to verdenskriger, oppbyggingen av brigaden og utviklingen av skytefeltet og har gjennom dette en stor del av æren for at Setermoen leir med skytefelt fremstår som et av verdens mest komplette militære klasserom for øving og trening.

Da den nye Setermoen leir ble åpnet for 20 år siden ble alle leirene samlet i det nye utdanningssenteret sør for Seterelva. I denne sammenhengen ble det også utarbeidet en reguleringsplan for Artillerileiren, som er nettopp det området som Forsvaret fikk i gave fra kommunen. I planbeskrivelsen til planen, som ble vedtatt i 2006, står det følgende: «Regulerinsgplanen fastslår at Artillerileiren på sikt skal transformeres til et sivilt boligområde. Planen regulerer B1 til bolig, og det stilles bl.a. rekkefølgekrav om at adkomsten til området skal flyttes fra leirvakten der den er i dag, til den gamle adkomsten mot Altevannsveien. Andre forutsetninger for transformasjonen er at perimeter flyttes slik at området blir utenfor leir og selvsagt at Forsvarets militære aktivitet flyttes inn i utdanningssenteret.» Dette ble forsterket i detaljreguleringen for boligområdene B1 og B2 i 2010, med rekkefølgekrav som Forsvaret ikke har overholt. Forsvaret foreslo sågar at det skulle bygges en barnehage i Hundremeterskogen mellom Setertun og kirkegården.

Forsvarsbyggs argumenter for å ikke flytte gjerdet rundt nordre del av Artillerileiren, slik gjeldende reguleringsplaner fastslår, kan i hovedsak oppsummeres til endret sikkerhetssituasjon og innsyn til utdanningssenteret i leiren. Det de ikke nevner er at nettopp på grunn av endret sikkerhetssituasjon er det nødvendig å skape en viss avstand med militære installasjoner og sivile beredskapsaktører. Brannstasjonen, politistasjonen, ambulansestasjonen og Røde Kors sitt beredskapssenter ligger alle i dag mellom 5 og 30 meter fra leirgjerdet, som per definisjon er et legitimt militært mål i henhold til Genèvekonvensjonene. Hvis gjerdet hadde vært flyttet i henhold til gjeldende reguleringsplan, ville avstanden økt til over 300 meter.

Tiden er nå inne for at Forsvaret må ta et viktig retningsvalg for hvilken rolle de vil ha i samfunnet. Vil de være en del av samfunnet gjennom utvikling og samhandling med sivilsamfunnet, eller vil de isolere seg og sine ansatte i et parallelt og inngjerdet samfunn. Jeg håper de velger det første alternativet, for å bygge et samfunn der store deler av befolkningen er inngjerdet, er tilnærmet umulig!

Jeg tror ikke at kommunestyremedlemmene i 1901 så for seg en forsvarssektor som velger isolasjon foran helhetlig samfunnsutvikling, når de ga akkurat denne store eiendommen i gave til Forsvaret.